Henoch Schønleins purpura

Henoch-Schønleins purpura er en tilstand med betennelse i de minste blodårene som gir utslett, leddplager, magesmerter og skader i nyrene som symptomer.

HSP: Henoch-Schønleins purpura gir betennelse i de små blodårene og dette gir utslett i huden som du ser på bildet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HSP: Henoch-Schønleins purpura gir betennelse i de små blodårene og dette gir utslett i huden som du ser på bildet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Lege
Leger
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Henoch-Schønleins purpura?

Henoch-Schønleins purpura (HSP) er en tilstand med betennelse i de minste blodårene, dette kalles vaskulitt. Betennelsen kan føre til utslett, leddplager, magesmerter og skader i nyrene.

Hva er årsaken?

Men vet ikke helt årsaken til Henoch-Schönleins purpura. Det er en tilstand med vaskulitt i små blodårer av ukjent opprinnelse (ukjent etiologi). Man tenker likevel at årsaken sannsynligvis kan være en form for allergisk reaksjon.

Hvem rammes?

Tilstanden ses først og fremst hos barn, og hyppigst etter halsinfeksjoner forårsaket av streptokokker. Sykdommen kan også skyldes medikamenter.

Symptomer

Sykdommen begynner med feber og nedsatt allmenntilstand. Samtidig kommer det fram et utslett med røde prikker og vabler. Utslettet klør. Magesmerter og leddsmerter er også tegn på sykdommen. Deretter blir mange små hudblødninger synlig, særlig på beina og på baken. Urinen kan bli blodig.

  • Hud: Vanligvis på bena og setet, men også bryst/rygg, armer og ansiktet.. Utslettet ligner elveblest og blir etterhvert rødprikket. Hevelse på håndbak/fotrygg, øyelokk og lepper.
  • Ledd: Leddplager forekommer hos 2/3 av pasientene. Oftest store ledd, knær og ankler. Forsvinner i løpet av noen dager uten varige men.
  • Tarm: Symptomer forekommer hos de fleste pasientene. Vanligvis magesmerter, blod i avføringen hos over halvparten.
  • Nyrer: 50 % av barna har blod i urinen.

Kan det være noe annet?

Andre mulige sykdommer kan være andre årebetennelser (vaskulitter), magesmerter av annen årsak, nyrebetennelse av annen årsak.

Utredning

Diagnosen stilles klinisk. Det finnes ingen diagnostiske tester.

Behandling

Kontakt lege. Du vil få undersøkt blant annet om det er bakterieinfeksjon i halsen og om det er blod i urinen. Hvis du har halsbetennelse, får du antibiotika. Det er også viktig å få vurdert om behandling med glukokortikoidtabletter er nødvendig. Ved nyrepåvirkning vil vevsprøve fra nyrene være aktuelt.

Prognose

Prognosen er avhengig av nyrepåvirkning, men vanligvis meget god. Varer vanligvis 4-6 uker, men kan komme tilbake flere ganger over flere år. Rundt 25 % av pasientene med nyrepåvirkning beholder denne i flere år, men bare en liten andel utvikler kronisk nyresykdom.

Oppfølging

Kontroll av urin og blodtrykk ukentlig hos fastlege inntil 2 uker etter siste nye utbrudd.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 28.10.18 Alf Kristoffer Ødegaard, lege. Referanse: Lvh.no
Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, 01.01.2000

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer