Hvor mye hår er det vanlig å miste?

Man mister normalt mellom 50-100 hårstrå om dagen, men mange mister mer enn det som gjør at håret kan tynnes ut. Det medisinske navnet på hårtap er alopecia.

Ulike typer hårtap

Håravfall oppstår i ulike varianter. Hårtap kan være tilstede i hodebunnen eller andre behårede områder. Det kan være forårsaket av direkte hårtap, nedsatt hårkvalitet eller uttynning av hår. Det kan være områder som er helt skallede. Det kan være forbundet med hudsykdom eller arrdannelse. Dessverre er ikke hårtap alltid like enkelt å behandle.

Den hyppigste årsaken skyldes arv og er androgen alopecia, som er arvelig mannlig hårtap. Telogent effluvium er forbigående synkronisert håravfall som ofte kommer i ammeperioden etter fødsel, febersykdommer med mer og alopecia areata som er flekkvis håravfall av ukjent årsak som også kan ramme i ung alder. Alopecia kan være lokalisert til enkelte områder eller diffust utbredt.

Hvordan vokser håret?

Hårsekkene dannes i fosterlivet. Etter fødselen dannes det ikke flere hårsekker. Håret vokser over hele hudoverflaten, bortsett fra i håndflater, på fotsåler, lepper og øyelokk. Hårets tykkelse og lengde varierer fra område til område:

• Vellus hår - kort, fint og lyst i farge.
• Terminalt eller androgent hår er tykkere, mørkere og lengre.
• Noen hårsekker er påvirkelige av kjønnshormoner og vil fra og med puberteten produsere terminalhår (skjegg, hår i armhulene og kjønnsområdet).

I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår. Et hårstrå vokser ca 1 cm per måned. Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover, samtidig som cellene gjennomgår en forhorningsprosess som fører til at de blir helt fylt av keratin (som også er hovedstrukturen i hud og negler). Den delen av håret som stikker opp av huden, er dødt materiale.

Hårvekst følger en syklus. Denne syklusen er ikke synkronisert og hvert hårstrå kan være i forskjellig fase.

De 3 hovedfasene i hårsyklusen er:

1. Anagen fase - aktiv vekstfase
2. Katagen - mellomfase på 2-3 uker hvor veksten stopper opp og hårsekken krymper, 1-3% av hårene.
3. Telogen - hvilefase som varer i 1-4 måneder, opptil 10% av hårene i en normal hodebunn.

Hårlengden avhenger av lengden på den anagene fasen. Kort hår (øyevipper, øyebryn, hår på armer og ben) har en kort anagen fase på ca en måned. Anagen fase varer på 6 år eller lengre på hodebunnshår.

Hva forårsaker hårtap?

Hårtap kan skyldes:

• Nedsatt vekst av hår, anagent hårtap.
• Økt tap av hår, telogent hårtap (telogent effluvium).
• Overgang fra tykke terminal hår til tynne vellushår; mannlig og kvinnlig hårtap.
• Medfødt eller tillegnet hårskaft sykdom hvor håret brekker.
• Inflammatorisk hudsykdom som ødelegger eller skader hårsekken.

Plutselig hårtap

Hva er de ulike årsakene?

Ulik årsak til hårtap fører til ulike funn. Som regel er det ingen symptomer som kløe eller sårhet ved plutselig hårtap, men dersom tilstanden skyldes en hudsykdom kan man ha kløe eller sårhet i hodebunnen. Noen opplever ett prikkende ubehag, som kalles trichodynia, som kan ledsage hårtapet.

Anagent hårtap

Anagent hår avsmales eller brekker av. Anagent hårtap kan ha variabel varighet. Anagent hårtap er kjent som anagent effluvium og er plutselig innsettende. Anagent effluvium forårsakes av:

• Autoimmun sykdom som alopecia areata.
• Medisiner, særlig ved cellegift eller kjemoterapi.
• Arvelig eller medfødt årsak som kort anagen-syndrom. Barn som har normalt hår, men som ikke kan få det til å bli langt kan ha kort anagen-syndrom. Dette er en tilstand der hår ikke vokser ut over en kort lengde, på grunn av en uvanlig kort varighet av aktiv hårvekst ( anagenfase ). De fleste tilfeller er assosiert med fint blondt hår .

Korte, brukkede hår og tomme hårsekker kan observeres. Dersom årsaken er medisin eller cellegift, kan håret vokse tilbake i løpet av 3-6 måneder dersom man slutter å ta medisinen.

LES OGSÅ: PLUTSELIG HÅRTAP

Telogent hårtap (telogent effluvium)

Telogent hår (hår i hvilefase) har en hårsekk i enden av håret. Dersom alle hårsekkene går inn i synkronisert hvilefase kan man oppleve plutselig hårtap. Det oppstår 2-6 måneder etter en hendelse som stopper aktiv hårvekst. Årsaker kan være:

• Graviditet (kommer gjerne 3 måneder etter fødsel, i ammeperioden, men har ikke sammenheng med om man ammer eller ikke).
• Feber
• Vekttap
• Blødning
• Operasjon, sykdom eller psykologisk stress
• Medisiner, for eksempel p-piller, blodfortynnende eller epilepsimedisiner.

Av og til er det ingen sikker årsak og hårtapet kan vedvare i åresvis (kronisk telogent effluvium).

Androgent hårtap

Androgent hårtap kalles også mannlig eller kvinnlig hårtap da hårtapet skyldes genetisk programmering, eller hormonell påvirikning. Hårtapet påvirkes av androgene hormoner (testosterone).

• Androgent hårtap er synlig hos ca 50% av alle voksne ved 50 års alder.
• Mannlig mønster viser seg ved at håret først blir tynt i tinningen og panneregionen. Senere brer uttynningen seg til issen, og hårgrensen rykker fra pannen lengre og lengre bakover.
• Etter overgangsalderen synker nivået av kvinnelige kjønnshormoner, og mannlige kjønnshormoner blir mer dominerende. Med alderen vil derfor mange kvinner oppleve å få tynnere hårvekst på toppen av hodet. Hos kvinner er hårtapet mer diffust, og det blir ikke så uttalt som hos menn. Kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan også oppleve denne typen hårtap.

Hårskaft

Det finnes tilstander der selve hårskaftet har redusert styrke slik at håret knekker eller fliser seg opp. Årsaken kan være genetiske feil som fører til svakheter i de proteinene som håret består av. Det finnes flere varianter av denne tilstanden, hvorav noen er del av genetisk betingede syndromer (for eksempel Netherton syndrom). Noe kan væe ervervet på grunn av sykdom eller skade ( for eksempel overdreven hårbørsting, utdragning av hår (trichotillomania), hårføner-varme, kjemikalier, blekning.

Hudsykdom

Hudtilstander som kan forårsake reversibelt flekkvist hårtap, dårlig hårkvalitet eller fortynning av hår er:

• Lokalisert alopecia areata.
• Lokalisert hårinfeksjon, for eksempel hodebunnsopp - tinea capitis.
• Lokalisert hudsykdom som psoriasis, seborreisk eksem, atopisk eksem, pityriasis rubra pilaris, kutan lupus, kutant T-celle lyfom.
• Generalisert hudsykdom (erytroderma).

Systemsykdom

Hårets vekst kan også påvirkes av underliggende sykdom.

• Alvorlige mangeltilstander som generell kalorimangel og proteinmangel, fører til tynt hår og håravfall.
• Spesifikk vitaminmangel, spesielt B-vitaminer, sink eller jern kan påvirke hårveksten, men sjelden at dette er en årsak i Norge.
• Forstyrrelser i stoffskiftet, som lavt eller høyt stoffskifte kan være årsaken til tynt hår og håravfall. Håravfallet kan være første symptom på sykdommen. Det kan derfor være aktuelt å undersøke stoffskiftet ved håravfall.

12 årsaker til kløe i hodebunnen

Arrdannende hudsykdommer

Inflammasjon i lærhud eller underhud kan skade hårfoliklene og forårsake hårløse områder uten tegn til hårfolikler. Dette kalles arrdannende eller cicatrisiell alopecia. Traumatisk arrdannelse kan skyldes:

• Skader
• Kirurgi
• Stråleterapi
• Traksjon (stramme fletter)
• Sentral sentrifugal cicatrisiell alopecia.

Infeksjoner som kan forårsake arrdannende alopecia:

• Bakterieinfeksjoner som forårsaker dype hårsekkbetennelser og absesser (gule stafylokokker)
• Tinea capitis: Kerion som vil si en dyp soppinfeksjon i hodebunnen.
• Virusinfeksjon: Helvetesild

Inflammatorisk hudsykdom som kan forårsake arrdannende alopecia:

• Folikulittis decalvans
• Dissecting cellulitis
• Lichen planopilaris
• Frontal fibrosing alopecia
• Alopecia mucinosa
• Diskoid lupus erytematosus
• Lokalisert sklerodermi

Pseudopelade of Broque er ett endestadium av arrdannende hårtap hvor man hårfoliklene har forsvunnet uten tegn til inflammasjon.

Komplikasjoner

Uansett årsak kan det være ekstrem psykisk påkjenning som kan påvirke livskvalitet og føre til psykososiale problemer. Uten normal behåring i hodebunn øker man også risiko for solbrenthet og utvikling av solskader.

Oppsøke lege?

Dersom du opplever unormalt, for deg, stort hårtap kan du oppsøke lege. Har du tegn til hodebunnsykdom er det lurt å oppsøke hudlege for å få riktig diagnose og behandling.

Diagnostisering

Legen vil ta en nøye sykehistorie og undersøke huden. Legen kan utføre:

• Traksjonstest; legen drar i håret for å vurdere mengde av hår som "løsner"
• Wood lampe - undersøker med et spesiell lampe for å se etter tegn til soppinfeksjon.
• Bakterie eller virusprøve
• Hudavskrap til undersøkelse mtp soppinfeksjon
• Blodprøver for å sjekke vitaminstatus, stoffskifte, hemoglobin og jernnnivåer.

Behandling

Avhenger av diagnosen.

• Infeksjoner skal behandles
• Mangeltilstander som jernmangel skal behandles
• Medikamenter som forårsaker hårtap stoppes
• Behandle underliggende hudsykdom eller hudtilstand
• Regulere stoffskiftesykdom med medisiner

Behandling kan være aktuelt for ulike tilstander. For androgen alopecia kan man bruke Minoxidil som stimulerer hårvekst og som kan være effektivt til en viss grad så lenge man bruker middelet, men det er kostbart. Finasterid er ett annet medikament som opprinnelig er brukt til behandling av godartet prostataforstørrelse, men som også påvirker hemming og i noen grad reversering av håravfallet. Behandlingen kan utsette prosessen, men når behandlingen avsluttes, vil håravfallet etter hvert ta seg opp igjen. Dette medikamentet er på resept og på såkalt registreringsfritak.

Hvordan kan man forebygge hårtap?

De fleste årsaker til hårtap kan dessverre ikke aktivt forebygges. Men, det kan være til hjelp å være skånsom mot hårstråene med blant annet bruk av mild shampoo.

• Tørk håret naturlig eller med en hårføner med kald luft
• Miminer kjemiske behandlinger (hårbleking)
• Bruk løse hårfrisyrer slik at du unngå traksjonsskade av hårrøttene.

Prognose?

Prognose avhenger av diagnose. Arrdannende hårtap er permanent.

• Anagent og telogent hårtap pleier å opphøre.
• Tidlig behandling av androgent hårtap kan bremse utviklingen av hårtapet.
• Behandling av underliggende inflammatorisk hudsykdom vil stoppe videre hårtap.
• Hårtap kan være synlig eller noen velger å tildekke området med hårdeler, parykk eller hodeplagg.
• Medisinsk tatovering av øyebryn og vippelinje.
• Hårtransplantasjon kan være aktuelt, men er tidkrevende og kostbart.

Sjekk ut Alopeciaforeningen Norge, alopecia.no, for tips og nyttig oppdatert kunnskap.

Kilder

1) Dermnet.nz. Hair loss, Author: Honorary Associate Profesor Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1998. Updated December 2015. 2) Langeland, Tor: hår i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2021 fra https://sml.snl.no/h%C3%A5r 3) Felleskatalogen.no 4) Uptodate.com, Evaluation and diagnosis of hair lossAuthors:Jerry Shapiro, MDMaria Hordinsky, MDSection Editor:Jeffrey Callen, MD, FACP, FAADDeputy Editor:Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Jan 2021. | This topic last updated: Feb 01, 2021. 5) Alopecia.no