Det er flere grunner til at både menn og kvinner ønsker å få fjernet uønsket kroppshår - kulturelt, hygienisk, medisinsk og estetisk.
Det er ikke bare moter og skjønnhetstrender som er gjeldende ved hårfjerning, det er også medisinske indikasjoner.
Medisinske indikasjoner for hårfjerning
- Hirsutisme. Hirsutisme er hårvekst i mannlig vekstmønster hos kvinner.
- Hypertrikose betyr økt behåring og kan ha flere årsaker. Tilstanden er ofte arvelig betinget. Det kan være bivirkning av noen legemidler som for eksempel ciclosporin eller kortison.
- Inngrodde hår, eller pseudofolikulitt på fagspråket.
- Folikulitt - Uutbredte og hissige hårsekkbetennelser kan være en årsak.
- Hidrosadenitis suppuritiva (svettekjertelbetennelse) kan være en årsak i noen tilfeller.
- Uønsket hårvekst på grunn av transplantert hud fra donor.
- Kjønnsinkongruens kan også være en medisinsk indikasjon. Kjønnsinkongruens vil si at du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn.
Kraftig hårvekst kan oppleves sjenerende og kan føre til nedsatt selvbilde.
Typer hårfjerning
Det er i utgangspunktet 3 typer av hårfjerning. Innenfor hver av disse er det flere ulike teknikker.(9)
- Midlertidig hårfjerning
- Hårreduksjon, hvor laser ofte kalles «permanent» hårfjerning/hårreduksjon.
- Permanent hårfjerning
1. Midlertidig hårfjerning
Dette er metoder du selv kan utføre hjemme eller få utført ved en salong. Les hudlegens råd om barbering, voksing, napping, hårfjerningskrem, epilering, threading eller sugaring.
2. Hårreduksjon
Hårreduksjonskrem
Hårreduksjonskrem som inneholder Eflornitin hydrokloridmonohydrat (selges som Vaniqua i Norge) kan bremse hårveksten, men kan også gi irritasjon i huden og tendens til kviser. Egner seg ikke til store områder blant annet på grunn av pris, men brukes gjerne i kombinasjon med annen metode.(8)
Hårfjerning med laser
Hårfjerning, eller såkalt permanent hårreduksjon med laser, er populært og er stort sett veldig effektivt dersom det utføres med riktig type laser på riktig indikasjon. Det brukes lasere som avgir lys som absorberes av det mørke pigmentet i hårene og hårsekken. Man bør derfor ikke ha nappet, vokset eller fjernet hårene med røttene 6 uker før behandling. Man bør heller ikke ha solt seg før behandling. Energien fra laseren fører til varmeutvikling i hårsekken, slik at den skades. Aktuelle lasere er diodelaser og alexandrittlaser, som har best dokumentert effekt. Bølgelengden 1064 begynner å bli populær og gjør det mulig å behandle hår ved mørkere hudtyper uten å brenne huden.(1)
Den ideelle pasienten for hårlaser har lys hud og mørke hår som ikke er for tynne og må heller ikke ha solt seg på forhånd. De beste regionene for laserbehandling er for øvrig legger, bikinilinjen og armhuler. Man må påregne hvertfall 3-5 laserbehandling for en markant reduksjon og deretter eventuelt vedlikeholde én gang i året.
Behandlingen kan være litt smertefull, men tolereres som regel godt. Man kan bruke bedøvelseskrem før behandling.
Hårfjerning utføres også med høyintensiv pulset lyskilde (IPL), som ikke er laserbehandling, men som er en type lysbehandling. Behandlingen egner seg bare på mørke hår på lys hud, da lyset fanges opp av det mørke pigmentet i håret. Man må også her gjenta behandlingene slik som nevnt over. Man kan kjøpe Intens pulset lys kilde (IPL) til hjemmebruk, og dette vil kunne ha noe effekt, men er langt i fra så effektiv som lasere som nevnt over.
Laserbehandling for hud og hår
Når faller hårene av etter laser?
Hårene faller som regel av etter 1-3 uker. De kan da børstes lett av hudoverflaten.
Hvor lenge varer laser hårfjerning?
For varig effekt må behandlingen gjentas flere ganger, hvor mange ganger er noe individuelt. Dette skyldes blant annet at hårsekker som er i hvilefasen ikke vil påvirkes av behandlingen, samt at hormonelle årsaker kan påvirke ny hårvekst. Resultatet i form av redusert vekst ser du først etter 6-8 uker i ansikt og bikinilinje, 3 måneder på kroppen. Men du skal merke redusert «hårmanke» for hver behandling. For å se om hårtapet er vedvarende redusert må du vente minst et år. De fleste er i behov av vedlikeholdsbehandling en gang i året.
Er hårfjerning med laser farlig?
Hårfjerning med laser er ikke farlig dersom det utføres av kyndig personell som vet hvem som kan behandles, hvem som vil ha effekt av behandlingen og hvem som kan få bivirkninger, samt ikke minst har nødvendig kunnskap om sikkerhet. Det har blitt rapportert om skader og uheldige bivirkninger som brannskader og pigmentforstyrrelser der behandlingen er utført av ikke-kompetent personell. Sørg for å gå til en klinikk der behandlingen utføres av godkjent helsepersonell - helst under tilsyn av hudlege.
Kan man ta laser når man er gravid?
Laserbehandling er ikke anbefalt under graviditet da gravide kan reagere med dårligere effekt, pigmentforstyrrelser og så videre på grunn av hormonendringer i kroppen. Hårlaserbehandling er overfladisk hudbehandling og vil ikke nå inn til barnet ,men anbefales altså ikke på grunn av det jeg har nevnt over.
Hvor mye koster det å fjerne hår med laser?
Hårfjerningslaser er kostbart og prisene varierer fra klinikk til klinikk, men ligger mellom 1250 – 3000 kr og avhenger av størrelse på behandlet område. Ofte kan man få behandlingspakker. Laserbehandlingen må oftest gjentas mellom 3 – 10 ganger, så det det blir en viss kostnad. Det er ikke nødvendigvist billigst som er best, da det er mange aktører på markedet som ønsker å tilby hårfjerning, så det kan være lurt å sjekke ut type hårlasere og personell som er på klinikken.
3. Permanent hårfjerning - elektrolyse
Elektrolyse er hårfjerning med et strømbasert apparat som ødelegger hårrøttene med impulser via en nål. Ved bruk av elektrolyse kan også lyse hår fjernes. Denne metoden fjerner ett hår av gangen, noe som er mer tidskrevende og smertefullt enn laser. Dette kan ha god effekt ved dyktig utøver, men har en klar begrensning ved at bare en eller noen få hårrøtter påvirkes om gangen. Strømimpulsene er uspesifikke, det vil si at de kan ramme omliggende vev og gi opphav til mikroarr med forsenkninger i huden.
Ved sammenhengende brune eller mørkere hår av en viss kaliber, regnes hårlaser i dag for en sikrere og mye mer effektiv behandlingsmetode, men ved sjenerende lyse eller grå hår i ansiktet er dette aktuelt.(1)
Kan man få dekket hårfjerning av det offentlige?
Hårlaser, eller intens pulset lysbehandling (IPL) kan dekkes av det offentlige helsevesen ved medisinsk begrunnet årsak til økt hårvekst. Dette er oftest hirsutisme (økt hårvekst hos kvinner) som man kan se ved polycystisk ovariesyndrom. Andre årsaker er medisinbruk, som for eksempel Ciclosporin A etter organtransplantasjon, transplantert hud fra behåret område eller ved kjønnsinkongruens. Dessverre er det ofte lang ventetid på disse behandlingene, så noen velger å få det utført hos private hudlegekontor. Noen hudlegekontor har inngått avtale med det offentlig som vil si at man kan få behandlingen refundert, som ved for eksempel ved kjønnsinkongruens. Hør med kontoret som utfører hårlaserbehandlinger.
Elektrolyse ved uønsket/sjenerende hårvekst. Kvinner med sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet, kan delvis få dekket utgiftene til elektrolysebehandling hos privat aktør. Det er et vilkår at du har en patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet, og at du har psykiske plager av hårveksten. Man trenger da legeerklæring fra spesialist som bekrefter at du trenger behandlingene. Dersom du bor langt fra spesialist, kan Helfo godta en erklæring fra allmennlege.(2)
Dersom du har sjenerende hårvekst som skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet Cyclosporin A (brukt etter organtransplantasjon), kan du delvis få dekket utgifter til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen. (2)
Ytterligere informasjon med oppdaterte satser for tilskudd på Helfo.no.
Prognose
Dersom det er hormonell årsak til for eksempel hirsutisme og ansiktsbehåring vil hårene ofte komme tilbake, slik at man må gjenta behandlingene.
Det er en kraftig kommersialisering av hårfjerningsprodukter, særlig IPL og laserbehandling, hvor mange lover mer enn de kan holde med tanke på permanent hårfjerning. Men, går man til profesjonelle aktører skal man få en individuell vurdering og informasjon om antatt effekt hos hvert enkelt.
Kilder
1) Hudklinikken.no, Elektrolyse 2020 2) Helsenorge.no, elektrolyse og voksbehandling hentet 06.04.21 3) Felleskatalogen.no 4) SML.no, Langeland, Tor: hårfjerning i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 6. april 2021 fra https://sml.snl.no/h%C3%A5rfjerning1. 5) SML.no, Langeland, Tor: hypertrikose i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 6. april 2021 6)Dermnet.nz, Hypertrichosis .Author: Vanessa Ngan, staff writer 2003. Updated by A/Prof Amanda Oakley, February 2016. 7) Hudklinikken.no, hårlaserbehandling 2020 8) Hudklinikken.no, Kosmetisk hårfjerning 2020 9) Dermnet.nz, hair removal techniques, Author: Vanessa Ngan, Staff Writer, 2005