Gnagsår er en kjent plage for de fleste. Turgåere, idrettsutøvere og fagarbeidere kan være ekstra utsatt.
Les også: Skal du bruke plaster eller ikke?
Hva er et gnagsår?
Et gnagsår oppstår når hud, med et tykt lag av det øverste hudlaget (stratum corneum) – som vi har på hender og føtter – får en mekanisk belastning. Denne belastningen er gjerne et objekt som gnisser mot huden over tid, det vanligste er en ny sko som gnisser mot hælen. Et annet eksempel kan være skaftet på et redskap som gnisser mot håndflata under arbeid. Ved slik gjentatt mekanisk belastning kan deler av huden løsne fra annen hud.
På grunn av tykk stratum corneum løsner huden før det danens et åpen sår. Det kunstige hulrommet inne i huden fylles av væske og/eller blod og det dannes en blemme. Den medisinske betegnelsen er «vesikkel» hvis en blemme er under 0,5 cm og «bulla» hvis den er over 0,5 cm.
LES OGSÅ: Smerter i hælen, hva kan årsaken være?
Noen grupper er ekstra utsatt
Selv om stort sett alle får gnagsår er noen ekstra utsatt:
- De som oppholder seg i tropisk klima: Gnagsår oppstår lettere ved aktivitet i høy temperatur.
- Profesjonelle utøvere og mosjonister, særlig innen langdistanse idretter: Spesielt maratonløpere.
- Soldater: Amerikansk forskning har vist at så mye som 1/3 del av soldater har til enhver tid gnagsår. Mye gange i støvler, ofte med ekstra vekt på ryggen, gjør gruppen utsatt.
- Økt svette: Våt hud tåler mekanisk belastning dårligere. Personer med økt svettetendens får derfor lettere gnagsår.
Diagnostisering og behandling
Vanlig gnagsår trenger ikke behandling av lege. Hvis du får mange blemmer, uten at den mekaniske belastningen på området har vært stor, bør du oppsøke lege. Ta også kontakt med lege ved tegn til infeksjon i huden.
Praktiske råd til langtur
Den Norske Turistforening (DNT) er Norges største friluftsorganisasjon, de gir ofte råd til erfarne og mindre erfarne turgåere. Gnagsår kan raskt bli et problem hvis du legger ut på langtur langs en av de utallige stiene foreningen merker og vedlikeholder.
Mari Stephansen i DNT har følgende råd til forebygging av gnagsår:
- Dersom du har nye støvler er det viktig at du «går de inn» på korte turer først, – før du legger ut på langtur. Et triks når du tester nye støvler er å stoppe etter 15 minutter og se om føttene har fått røde punkter. Dersom ja, må du tape.
- Bruk inngåtte støvler i riktig størrelse og passform til lengre turer. Snør støvlene godt, ikke for hardt eller for løst. Har du bred fot må støvelen har bred lest og omvendt. En smal fot i en bred støvel eller en for stor støvel, vil gi uønsket glidning og økt friksjon som øker risikoen for gnagsår og såre føtter. Omvendt vil en for litt for snau støvel også gi økt sjanse for gnagsår. En god fjellstøvel varer i mange år- så bruk tid på å velge riktig. Du kan kutte kostnader på mye friluftsutstyr, men sko er ikke en av de tingene.
- Bruk hele sokker i god passform, som sitter godt på foten. Ull er vanligvis best hele året. Tørt skift. Tørre føtter og tørr hud tåler mer.
- Gnagsårsokken. En «halv sokk» som dekker hælpartiet, og slutter over vristen. Fås i DNT-butikken, noen sportsbutikker og på mange apotek. Belagt med gel som forebygger. Denne løsningen er svært effektiv mot gnagsår på hælen.
- Forebygg ev med å plastre utsatte steder man vet om grundig på forhånd/ ved turstart.
Dette bør du vite om sårbehandling
Stopp før skaden har skjedd
Turistforeningen råder turgåere til å gjøre noe så snart de kjenner at det gnager. Mange venter til de får en stor vannblemme, eller et stort sår, før de stopper og da er skaden allerede skjedd. Om uhellet først er ute har Stephansen følgende tips:
- Ha alltid med godt vanlig plaster, gnagsårplaster – compeed for eksempel – og sportsteip. Tape utenpå plasteret du velger, slik at det sitter godt hele turen.
- Om du får gnagsår på hælen: Ta to-tre teipstrimler som dekker plasteret, og over og under. Legges helt slett, rundt hælen og nesten fram til og under ankelknokene. Fest de tre lange strimlene med et anker/en U under fotbuen og et stykke opp på foten, slik at den avslutter og binder de tre dragene sammen. Dette fungerer ofte til lange ski- og fotturer, løping og annet.
- Dersom blemma er stor og smertefull, er det oftest bedre å avlaste ved å stikke et forsiktig lite hull i kanten av blemma med en steril tynn nål for å få ut vannet. Ellers blir blemma ofte enda større og kan sprekke i et åpent sår. Ha tilgjengelig sårrens (finnes som små servietter), og ev sårsalve tilgjengelig. Alle sår må holdes rene.
Kilder:
Oakley, A. Dermnet NZ, Friction blister. 2013.
