Å få gnagsår på føttene når man bruker nye sko er helt normalt, og som regel helt ufarlig. Likevel kan gnagsåret være svært ubehagelig. Riktig pleie og behandling kan hjelpe på smertene, og minske risikoen for infeksjon.

Hvorfor oppstår gnagsår?

Gnagsår oppstår på grunn av mekanisk påvirkning av huden og underliggende vev. Årsaken er ofte sko som sitter for stramt eller ikke passer på foten. Skoen blir presset eller gnidd mot huden, og ved vedvarende gnissing oppstår gnagsåret.

De hyppigste områdene som blir utsatt for gnagsår er hælen, tærne eller den fremre del av fotsålen. Huden blir rød, varm og det oppstår væskefylte blemmer der hvor trykket mot huden er størst. Blemmene forekommer fordi vevsvæske lekker fra det skadde området og blir samlet i det ytre hudlaget.

Kalles «fotsålehull» og er tegn på infeksjon

Sånn behandler man gnagsår

Behandlingen av gnagsår går først og fremst ut på å unngå at huden blir utsatt for fortsatt trykk og friksjon. Hvis friksjonen fortsetter selv om huden er skadet, kan nemlig de dypere vevslag bli påvirket. Første punkt er derfor å bytte sko, holde en pause fra aktiviteten som gir gnagsår, og beskytte blemma mot videre trykk.

Hvis den væskefylte blemma ikke gjør vondt bør man forsøke å holde den intakt. På denne måten reduserer man risikoen for infeksjon, da blemma utgjør en naturlig barriere mot bakterier.

Man kan dekke blemma med et gnagsårplaster, slik at gnagsåret blir beskyttet mot fortsatt gnag og trykk. Plasteret vil også lindre smertene fra såret. Gnagsårplasteret skal settes på når huden er tørr. Man kan eventuelt bruke sportsteip over gnagsårplasteret, for å holde det på plass.

Gnagsårplasteret puster, og gir dermed gode forhold for at såret kan gro under plasteret. Hvis man er litt forsiktig i dusjen kan det sitte på i flere dager.

Hvis det er gått hull på blemma kan man rense med såpe og vann, samt desinfiserende middel. Deretter tørker man huden og setter på gnagsårplaster.

Hælsmerter

Behandling ved svært smertefullt gnagsår

Hvis blemma gjør veldig vondt bør man fjerne væsken inne i blæra. Dette gjør man ved å bruke en steril nål, det vil si en nål som er rengjort med desinfiserende middel.

Bruk nålen til å stikke flere hull i ytterkanten av blemma, og la væsken komme ut. La den overliggende hud være i fred, slik at såret er beskyttet mot infeksjon. Dekk deretter gnagsåret med kompress eller gnagsårplaster.

Man bør ikke fjerne væsken inne i blæra hvis det er blod i den, da det kan være tegn på en dypere skade.

Er det tegn på infeksjon?

Så lenge huden er hel er det liten fare for infeksjon. Ved dype gnagsår, eller gnagsår det er gått hull på, er det imidlertid risiko for at det oppstår infeksjon.

Hvis det er tegn på infeksjon omkring blemma bør man kontakte lege. Dette kan være økende smerter, varm hud, rødme og puss.

Hvor lang tid har man gnagsår?

Normale gnagsår, uten komplikasjoner som for eksempel blødning, skade av dype vevslag eller infeksjon, heler i løpet av få dager.

Hvordan kan man hindre nye gnagsår i å oppstå?

Det beste vil alltid være å forebygge gnagsår, slik at de ikke oppstår. Det gjør man ved å velge sko i den riktige størrelse, og som sitter godt på foten. Hvis man har fått nye sko kan man gå inn disse på flere kortere turer før man legger ut på en langtur. Hold føttene tørre, og skift strømper hvis de blir våte.

På apoteket kan man kjøpe forskjellige produkter man kan bruke for å forebygge gnagsår, for eksempel gnagsårsokker, eller en antignagsårstift man kan smøre på de utsatte hudområdene for å beskytte disse.

Det er en god idé å ha gnagsårplaster med seg i veska, slik at man raskt kan beskytte blemma når gnagsåret oppstår. Gnagsårplasteret kan også brukes forebyggende på ekstra utsatte partier hvor man tidligere har hatt gnagsår, for eksempel på hælene.

Kilder:

1) Sundhed.dk: patienthåndbogen: vabler og gnavsår 2) Store medisinske leksikon: gnagsår