Gianotti-Crosti syndrom

Gianotti-Crosti syndrom er et ganske vanlig, ufarlig utslett som er mest utbredt hos barn. Utslettet kan tilkomme i etterkant av en virusinfeksjon og kan føre til bekymring hos foreldrene.

GIANOTTI-CROSTI: Typisk utslett, med røde knuter som flyter sammen til sammenhengende lett opphøyede flater, her på knærne til ett barn. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.nz / © Professor Raimo Suhonen.
GIANOTTI-CROSTI: Typisk utslett, med røde knuter som flyter sammen til sammenhengende lett opphøyede flater, her på knærne til ett barn. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.nz / © Professor Raimo Suhonen. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er Gianotti-Crosti syndrom?

Dette utslettet er en hudreaksjon i etterkant av en virusinfeksjon, som regel en luftveisinfeksjon. Man finner småprikkete utslett, også kalt papuløst utslett på fagspråket. Utslettet varer i flere uker.

Andre navn på tilstanden er papuløs akrodermatitt of childhood, infantil papuløs akrodermatitt og akrodermatitis papulosa infantum og papulovesikuløs akrodermatitt.

Årsaker

Utslettet er kroppens reaksjon på en virus infeksjon. Man tenker det er en hypersensitvitetsreaksjon. Det vil si at kroppen setter i gang en litt for overaktiv immunrespons på viruset som fører til det ufarlige hudutslettet. Det er flere virus som er kjent for å kunne utløse en slik hudreaksjon.

Ofte vet man likevel ikke hvilken virusinfeksjon det dreier seg om, men lufveisinfeksjon er vanligst.

  • Hepatitt B infeksjon. Hepatitt B er en virussykdom som rammer leveren. Viruset overføres seksuelt og ved kontakt med blod. Dette viruset er svært sjelden årsak til Gianotti Crosti syndrom i Norge.
  • Epstein Barr virus (årsak til mononukleose/kyssesyke) Epstein-Barr-virus er en type herpesvirus som står bak 90 prosent av mononukleose tilfellene. Mononukleose er en svært vanlig sykdom, som har et mildt og ufarlig forløp hos de aller fleste.
  • Cytomegalovirus. Hos de fleste gir ikke denne sykdommen kliniske symptomer, men hos noen kan viruset gi ett sykdomsbildet som minner om kyssesyken/mononukleose.
  • Enterovirus omfatter flere virustyper, blant annet Coxackievirus. Infeksjoner med enterovirus er som regel uten symptomer, men kan også en sjelden gang gi alvorlig sykdom. Viruset smitter fra avføring via hender til mat og ved hoste (dråpesmitte).
  • Echovirus - er en type enterovirus. Kan gi opphav til en rekke infeksjoner som utgår fra tarmen.
  • RS virus. RS-virusinfeksjon er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt og lungebetennelse) hos små barn og spedbarn. Hos større barn og voksne, vil en RS-virusinfeksjon ofte bare merkes som en forkjølelse.

Vaksinasjon kan også av og til være medvirkende årsak til dette virusutslettet.

Smitte

Selve utslettet er ikke smittsomt, siden det er kroppens reaksjon på et virus. Viruset som utløste utslettet er smittsomt, men oftest er man frisk fra virussykdommen når utslettet oppstår.

UTSLETT LOKALISERT PÅ ALBUER: Typisk røde knuter (papler) på albuene til ett barn. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.Nz / © Professor Raimo Suhonen.
UTSLETT LOKALISERT PÅ ALBUER: Typisk røde knuter (papler) på albuene til ett barn. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.Nz / © Professor Raimo Suhonen. Vis mer

Utbredelse

Gianotti-Crosti utslett ser man over hele verden, hos begge kjønn. Man har ingen eksakte tall på hvor ofte det er diagnostisert, siden utslett hos barn i sammenheng med virusinfeksjon er relativt vanlig. Man kaller det ofte bare for ”virusutslett” som er en sekkebetegnelse for flere typer utslett sett i sammenheng med virusinfeksjoner. Utslettet oppstår oftest hos barn under 5 år, men kan også tilkomme senere og en sjelden gang hos ungdom og voksne.

Symptomer

Utslettet utvikler seg over 3-4 dager. Tettstilte små prikker og knuter på huden, tilkommer symmetrisk først på lår og sete, og deretter på yttersiden av armene og til sist i ansiktet. Prikkene, eller paplene som de kalles på fagspråket, er 5-10 millimeter i diameter. Har gjerne litt flat overflate, hudfargede til rosabrune. Det kan utvikle seg små blemmer (vesikler) i utslettet. Prikkene kan flyte sammen og danne litt større overflate med utslett (plakk).

Utslettet pleier ikke å klø.

Barnet pleier å være i god allmenntilstand eller å ha lett feber. Det kan være funn av lett forstørrede lymfeknuter i armhuler og lysker som kan vedvare i noen måneder. Dersom Gianotti-Crosti utslettet er forårsaket av Hepatitt B kan man finne en forstørret lever, men sjelden gulsott. Det er sjelden med Hepatitt B hos barn i Norge.

Det er typisk at barnet har hatt en luftveisinfeksjon eller diare uken før utslettet tilkommer.

UTSLETT PÅ FØTTER: Utslettet er lokalisert til armer og ben og etterhvert til ansikt. Det kan være små blemmer i utslettet. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.Nz / © Professor Raimo Suhonen.
UTSLETT PÅ FØTTER: Utslettet er lokalisert til armer og ben og etterhvert til ansikt. Det kan være små blemmer i utslettet. FOTO: Med tillatelse fra Dermnet.Nz / © Professor Raimo Suhonen. Vis mer

Forløp

Et typisk utbrudd går over av seg selv i løpet av 2-8 uker og vil gradvis avblekes med gjerne litt flassing på utslettet etterhvert som det avtar.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

Kan det være noe annet?

Det er som regel karakteristisk utslett ved Gianotti Crosti syndrom. Men, det er andre tilstander som kan likne og særlig dersom man har ett litt atypisk Gianotti-Crosti utslett.

  • Erytema infectiosum – Også kalt den femte barnesykdommen er ett vanlig utslett som er forårsaket av Parvovirus B19. Ved erytema infectiosum kan man også ha forutgående sykdom før man får utslett. Imidertid starter dette utslettet i kinnene hos barna (slapped cheek - det ser ut som om noen har klapset til kinnene på barnet) før det sprer seg til armer og ben.
  • Erythema multiforme – Dette utslettet er vanligere hos ungdom og unge voksne, men kan også tilkomme hos barn. Dette utslettet er oftest utløst av Mycoplasma (lungebetennelsebakterie) infeksjon eller Herpes Simplex. Utslettet har typiske røde ringer som likner på en blinkskive, men kan starte som små prikker innledningsvis. Utslettet har oftest slimhinneforandringer som gjør at man kan skille det fra Gianotti-Crosti syndrom.
  • Hånd, fot og munn sykdom – en vanlig barnesykdom som er som regel forårsaket av Gruppe A Coxsackievirus. Man har da som regel små, grå blemmer i munnslimhinner, inkludert tungen, samt små blemmeliknende prikker på hender, føtter og på setet. Dette utslettet pleier å forsvinne raskerere enn Gianotti-Crosti syndrom.
  • Skabb – gir ett intenst kløende utslett, gjerne forverret på nattestid, som skyldes infestasjon med midden Sarcoptes scabiei. Utslettet starter som regel på hender og føtter, men skiller seg fra Gianotti-Crosti syndrom på grunn av intens kløe.
  • Papuløs urtikaria– også kjent som papuløs elveblest som vil si kløende småprikkete utslett på grunn av insekstbitt. En såkalt hypersensitivitetsreaksjon, som vil si at immunsystemet igjen overreagerer på insektsbitt. Man kan da ha prikker, små blemmer, skyteblink liknende utslett, elveblest. Utslettet er som regel symmetrisk, klynger med utslett. Klør mye og det kan ta lang tid før det forsvinner.

Andre sjeldne utslett kan være lichen planus, medikamentutslett, en type IgA vaskulitt - Henoch-Schönlein purpura. Hvis man har store hudblødninger (peteccier og purpura) skal man tenke på vaskulitt.

HÅND FOT OG MUNN SYKDOM: Dette utslettet kan likne på Gianotti-Crosti utslett, men man har da som regel blemmer i håndflater, fotsåler og vonde blemmer i munnen. utslettet er ofte mer smertefullt, samt forsvinner fortere enn ved Gianotti-Crosti utslett. FOTO: NTB Scanpix/ Shutterstock / Pavodam
HÅND FOT OG MUNN SYKDOM: Dette utslettet kan likne på Gianotti-Crosti utslett, men man har da som regel blemmer i håndflater, fotsåler og vonde blemmer i munnen. utslettet er ofte mer smertefullt, samt forsvinner fortere enn ved Gianotti-Crosti utslett. FOTO: NTB Scanpix/ Shutterstock / Pavodam Vis mer

Oppsøk lege

Dersom barnet ditt har ett utbredt utslett kan det være lurt å oppsøke lege for å avklare diagnose slik at man vet mer om forløpet i tilstanden. Man skal alltid oppsøke lege dersom barnet har feber med hudblødninger (petekkier).

Diagnostisering

Utslettet diagnostiseres i bakgrunn av hvordan utslettet ser ut, lokalisering og gjerne en sykehistorie på forutgående virusinfeksjon, for eksempel luftveissymptomer. Man velger en sjelden gang å ta blodprøver, inkludert leverprøver. Man tar av og til også blodprøver for å sjekke om man har gjennomgått en virusinfeksjon, for eksempel kyssesyke (Epstein Barr virus) eller Cytomegalovirus. Man kan også av og til ta luftveisprøver fra nese/hals.

Behandling

Man trenger ikke behandling siden utslettet forsvinner av seg selv i løpet av 2-8 uker. Så lenge man får riktig diagnose pleier foreldrene å bli beroliget av dette. I perioden utslettet vedvarer kan man bruke en mild fuktighetskrem eller en kortisonkrem dersom det er lett kløe.

Varighet

Utslettet pleier å gå tilbake av seg selv i løpet av 2-8 uker. Det kan vare lengre. Det pleier da å være litt flassing i huden der hvor utslettet trekker seg tilbake.

Være hjemme

Man trenger ikke å være hjemme dersom man har ett slikt utslett.

Prognose

Man pleier ikke å få tilbakefall av utslettet.

Kilder

1) Dermnet.nz, Papular acrodermatitis of childhood, Author: Hon A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1999. Updated, September 2015. 2) Uptodate.com, Gianotti-Crosti syndrome (papular acrodermatitis) Author:, Antonio A T Chuh, MD, FRCP, FRCPCH, Section Editors:, Moise L Levy, MD Morven S Edwards, MD, Deputy Editor: Abena O Ofori, MD, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete. Literature review current through: Feb 2020. | This topic last updated: Aug 14, 2019. 3) Store medisinske leksikon.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer