Fotosensitivitet: Overømfintlighet for lys

Fotosensivitet handler om ulike symptomer, sykdommer eller tilstander som er forårsaket eller forverret av sollys.

LIME OG SOL: Vask vekk limesaft fra huden - spesielt hvis du er utendørs i sol! Foto: Vitalina Rybakova / Ed Connor / Shutterstock / NTB
LIME OG SOL: Vask vekk limesaft fra huden - spesielt hvis du er utendørs i sol! Foto: Vitalina Rybakova / Ed Connor / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Vi har alle forskjellige hudtyper, fra helt lys til helt mørk. Lysere hudtyper er mer sensible for solens stråling enn mørkere hudtyper. Dette er en naturlig reaksjon og ikke noen hudsykdom. Dersom du får allergilignende reaksjoner på hud som har vært i sola kan dette være en hudlidelse forårsaket av sollys, såkalt fotodermatose som det kalles på fagspråket.

Hva er fotosensitivitet?

Fotosensibilisering av huden vil si at solbestrålte områder av huden reagerer med kløende, rødt utslett, blemmer og eventuelt økt pigmentering. For noen tilstander er det bare enkelte bølgelengder fra sollyset som fører til utslett, noe som kan gjøre det utfordrende å sette en sikker diagnose.

Ulike årsaker til fotosensitivitet

  • Fotosensibilisering kan være toksisk eller allergisk
  • En del legemidler har fotosensitivitet som bivirkning
  • En fototuløsende tilstand beskriver forverring av en eksisterende hudsykdom ved eksponering av sollys
Kjempebjørnekjeks + sollys: Fototoksisk reaksjon mellom plantesaft og sollys. Foto: ULD media / Shutterstock / NTB
Kjempebjørnekjeks + sollys: Fototoksisk reaksjon mellom plantesaft og sollys. Foto: ULD media / Shutterstock / NTB Vis mer

Ulike typer:

De lysfremkalte sykdommene defineres ofte etter årsak. Ved de såkalte idopatiske lysdermatosene er årsaken ukjent.

Hudtype: Lysere hudtyper blir lettere brent av solen enn mørkere hudtyper. Dette er en naturlig hudreaksjon og ingen sykdom. Foto: Rash
eldar nurkovic / Shutterstock / NTB
Hudtype: Lysere hudtyper blir lettere brent av solen enn mørkere hudtyper. Dette er en naturlig hudreaksjon og ingen sykdom. Foto: Rash eldar nurkovic / Shutterstock / NTB Vis mer

Soleksem

Dette kalles polymorf lysdermatose på fagspråket og er den vanligste formen av solutløste hudsykdommer. Symptomer er som regel sterkt kløende, flekkvist rødprikkete utslett, av og til med små blemmer lokalisert på lysutsatte områder. Utslettet oppstår 24-72 timer etter UV eksponering og forsvinner spontant i løpet av 1-2 uker. Kløen kan dempes med kortisonkremer. Behandling er gradvis tilvenning til solen, med solkrem med beskyttelse mot UVB/UVA stråler. Flere legemidler kan disponere for soleksem, se under.

Soleksem: Intenst kløende, småprikkete rødt utslett etter soleksponering. Hyppigst tidlig på våren og sommeren før huden har tilvendt seg UV strålene. Foto: weakiva / Shutterstock / NTB
Soleksem: Intenst kløende, småprikkete rødt utslett etter soleksponering. Hyppigst tidlig på våren og sommeren før huden har tilvendt seg UV strålene. Foto: weakiva / Shutterstock / NTB Vis mer

Porfyri

Dette er en gruppe sjeldne sykdommer som forårsakes av enzymdefekter i dannelsen av hemoglobin. De to vanligste er porphyria cutanea tarda og erytropoetisk protoporfyri. Porfyria cutanea tarda er karakterisert med skjør hud på hender og i ansikt med blemmer og sår etter soleksponering. Tilstanden provoseres frem av østrogen og alkoholinntak. Les mer på Nasjonalt Kompetansesenter for Porfyrisykdommer (NAPOS)

Solutløst elveblest

Også kalt solar urtikaria på fagspråket. Dette er en sjelden sykdom som særlig rammer kvinner før 40-års alder. Kløende, lett opphøyede vabler oppstår på lyseksponert hud fra sekunder til minutter etter soleksponering.

Elveblest: Solutløst elveblest er en sjelden tilstand. Elveblest derimot er en hyppig tilstand. Foto: namtipStudio / Shutterstock / NTB
Elveblest: Solutløst elveblest er en sjelden tilstand. Elveblest derimot er en hyppig tilstand. Foto: namtipStudio / Shutterstock / NTB Vis mer

Fototoksiske reaksjoner

Fototoksiske reaksjoner vil si at du får skade i huden hvis disse stoffene, når de er i kontakt med huden, bestråles med ultraviolett stråling. Det er vanligvis den langbølgede delen av det ultrafiolette sollyset (UVA) som utløser reaksjonen.

Eksempler på stoffer som gir slike reaksjoner, er visse legemidler, steinkulltjære, parfymer og planter som inneholder psoralener, for eksempel kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme. Sistnevnte kalles fytofotodermatitt. (3)

Fytofotodermatitt: Fototoksisk reaksjon mellom plantesaft og sollys. Kan gi forbrenninger i huden. Foto: Michael Moloney / Shutterstock / NTB
Fytofotodermatitt: Fototoksisk reaksjon mellom plantesaft og sollys. Kan gi forbrenninger i huden. Foto: Michael Moloney / Shutterstock / NTB Vis mer

Den fototoksiske effekten av psoralener utnyttes i behandlingen av noen hudsykdommer (PUVA lysbehandling), blant annet psoriasis.

Fotoallergiske reaksjoner

Fotoallergiske reaksjoner oppstår ikke like hyppig som fototoksiske reaksjoner. Fotoallergiske reaksjoner skyldes at et stoff forandrer struktur når det eksponeres for ultrafiolett stråling, vanligvis UVA, og at det stoffet som da oppstår utløser en allergisk reaksjon hos pasienten.

Dette likner på reaksjonen i huden man har ved allergisk kontakteksem, med kløende, røde prikker og blemmer, men her finner man kun utslett i soleksponerte områder av huden, som ansikt, hals, øvre del av bryst og håndrygger.

Det er ikke alle som eksponeres for stoffet som reagerer fotoallergisk på det aktuelle stoffet, men noen. Dette kan være solkrem, enkelte legemidler, plantestoffer og tilsetninger i kosmetikk.

Fotosensitivitet og legemidler

Forskjellige legemidler, både de man smører på huden (lokalbehandling) og som taes som medikament i kroppen (systemisk) kan føre til fotosensitivitet, både fototoksisk og fotoallergisk, eller via begge mekanismer.

I de fleste tilfeller vil hudreaksjonen opphøre etter kort tid dersom legemiddelbehandlingen stoppes.

LES OGSÅ: MEDISINER KAN GI HUSREAKSJONER I SOLEN

Fotosensibilitet: Pasient som står på legemiddel for blodtrykk. Han har blitt ekstra lysømfintlig og har blitt solbrent og fått utslett på typiske solutsatte områder. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB
Fotosensibilitet: Pasient som står på legemiddel for blodtrykk. Han har blitt ekstra lysømfintlig og har blitt solbrent og fått utslett på typiske solutsatte områder. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB Vis mer

Eksempler på legemidler som kan gi fotosensibilitet

En rekke vanlige legemidler kan gi overfølsomhet for sollys, sjekk alltid pakningsvedlegget til medikamentet du bruker, her er noen eksempler (4):

  • NSAIDs - for eksempel Ketoprofen, naproksen, piroksikam
  • Antibiotika - Ciprofloksacin, ofloksacin, doksysyklin, tetrasyklin, sulfametoksazol
  • Legemidler mot psykiske lidelser - Doksepin, klorpromazin
  • Legemidler mot diabetes - sulfonylurea
  • Legemidler mot epilepsi - karbamazepin
  • Legemidler mot hjertesykdom - Amiodaron
  • Legemidler mot høyt blodtrykk - captopril
  • Vanndrivende - Hydroklortiazid, furosemid, bumetanid, bendroflumetiazid

Eksempler på fotosensibiliserende substanser påført på huden

Noen substanser kan medføre økt følsomhet for sollys og dermed soleksem - eller mer alvorlige forbrenninger i huden med sårhet og blemmer.

  • Psoralen - naturlig forekommende i fiken, selleri, pastinakk, sitrusfrukter (3)
  • Tjære - tidligere brukt sammen med lysbehandling som behandling av psoriasis.
  • Kosmetikk / parfyme - bergamottolje som brukes i aromaterapi (3)
  • Legemidler - Ketoprofen som smøres som gel på huden til eksempel.
  • Solkrem - PABA, benzophenoner, dibenzoylmetaner
  • Planter - i vår del av verden er skjermplantene hyppigste årsak til fytofotodermatitt, som feks tromsøpalme.

Legemidler som inneholder østrogen (p-piller og østrogentilskudd mot plager i overgangsalderen) øker risikoen for å utvikle pigmentflekker.

Pass opp når du lager Caiprinha utendørs i sommersolen: Lime inneholder furocoumarins som likner på psoralen og som kan forårsake økt fotosensibilitet og fototoksisk reaksjon når søl av plantesaften på hender kommer i kontakt med sollys. Foto: HandmadePictures / Shutterstock / NTB
Pass opp når du lager Caiprinha utendørs i sommersolen: Lime inneholder furocoumarins som likner på psoralen og som kan forårsake økt fotosensibilitet og fototoksisk reaksjon når søl av plantesaften på hender kommer i kontakt med sollys. Foto: HandmadePictures / Shutterstock / NTB Vis mer

Forverring av sykdommer ved utsettelse for ultrafiolett lys

Noen pasienter med atopisk eksem, rapporterer om forverring av sollys.

Ved lupus erytematosus, som både finnes som en variant med bare hudsymptomer, men også en variant som affiserer flere organer, merker mange forverring ved sollys. Utslettet kan oppstå lang tid etter soleksponering.

Herpes Simplex fremkalles ofte av soleksponering på grunn av immundempende effekt av UV-stråling.

Rosacea utslett trigges ofte av sollys.

Lupusutslett: Sollys er en kjent trigger av hudutslett ved sykdommen lupus. Foto: Velimir Zeland / Shutterstock / NTB
Lupusutslett: Sollys er en kjent trigger av hudutslett ved sykdommen lupus. Foto: Velimir Zeland / Shutterstock / NTB Vis mer

Diagnose:

Diagnose er som regel basert på utslettets utbredelse, karakter og en god sykehistorie. Ved vanskelig diagnose eller utbredt utslett sendes pasienten til videre utredning ved hudavdeling for videre testing.

Forebygging og behandling:

  • Vit om du er spesielt utsatt. Kjenn medikamentene du står på og om de fører til solømfintlighet.
  • Vær forsiktig med plantesaft og sollys.
  • Beskytt deg mot solen med pauser fra solen når den er på sitt sterkeste mellom kl. 12 og 15. Bruk caps, klær, parasoll og solkrem med spf 30 + og beskyttelse med UVA/UVB.
  • Behandle underliggende årsak.
  • Har du fått soleksem kan du bruke en reseptfri hydrokortisonkrem fra apoteket i noen dager, sammen med fuktighetskrem og kjølende omslag. Kom deg ut av solen.
  • Ved mer uttalt utslett med smerter og blemmer bør du kontakte lege for ytterligere behandling.
Beskytt deg mot sola: Har du kjent fotosensibilitet - beskytt deg mot sola med parasoll, solkrem og pauser når sola er på sitt sterkeste. Foto: apetitelumiere / Shutterstock / NTB
Beskytt deg mot sola: Har du kjent fotosensibilitet - beskytt deg mot sola med parasoll, solkrem og pauser når sola er på sitt sterkeste. Foto: apetitelumiere / Shutterstock / NTB Vis mer

Kilder:

1) Langeland, Tor; Hauge, Yina Luk: fotosensibilisering i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 7. juni 2021 fra https://sml.snl.no/fotosensibilisering

2) Dermnet.nz, Photosensitivity, Author: A/Prof Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, 1997. Updated by Prof Oakley, January 2016.

3) Tidsskriftet for norsk legeforening, Flora og efflorescenser – om planter som årsak til hudsykdom, Dag Sollesnes Holsen, Publisert: 30. juni 2002Utgave 17, 30. juni 2002Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122: 1665-9

4) Felleskatalogen.no, Legemidler og sol

5) PubMed: Lime induced phytophotodermatitis, J Community Hosp Intern Med Perspect. 2014; 4(4): 10.3402/jchimp.v4.25090.Published online 2014 Sep 29. doi: 10.3402/jchimp.v4.25090

6) Klinisk dermatologi og venerologi, lærebok i hudsykdommer, Andersen, Thestrup-Pedersen, Bredstedt Lomholt, Wulf, utgave 2012.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer