Forfrysning

Når hud og vev blir utsatt for kulde, kan man få skader. Fingre, tær, ører, nese og kinn er mest utsatt for frostskader.

NEGLESPRETT: Fingrene og tærne er utsatte for kulde og gir sterke stikkende smerter på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning, det er dette vi kaller neglesprett. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NEGLESPRETT: Fingrene og tærne er utsatte for kulde og gir sterke stikkende smerter på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning, det er dette vi kaller neglesprett. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Forfrysninger forekommer hyppigst på ørene, i ansiktet, på fingrene og tærne (neglesprett) og skyldes at vevet utsettes for lave tempraturer. Barn får lettere frostskader enn voksne. Det er derfor viktig å kle barnet godt på kalde dager. Lokal forfrysning i huden medfører at hudområdet blir blekt og kaldt. Ved oppvarming blir huden rød og smertefull.

LES OGSÅ: Hypotermi, nedkjøling av kroppen

Grad av forfrysning

  • Overflatisk forfrysning (frostbitt): Stikkende smerter. Huden er hvit, kald og stiv. Den blir rød under opptining. Kun det ytterste laget av huden er skadet. Huden vil kunne skalle av og etterlate seg sår, men siden det ikke involverer underhuden, vil det ikke etterlate seg arr. Typisk ser vi dette ved neglesprett. Fingrene og tærne er utsatte og gir sterke stikkende smerter på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning. Ved opptining utvider blodårene seg og de blir røde. Smerter er et godt tegn!
  • Dyp forfrysning: Huden er følelsesløs, hard og voksfarget. Den blir rød og får blemmer under opptining. Her er frostskaden i hele hudens tykkelse som også inkluderer nerver og blodforsyning. Hvis huden etter en halv times behandling ikke har fått tilbake farge og følelse, bekreftes at det foreligger en dyp forfrysning og man bør kontakte lege.

LES OGSÅ: Isbading - en risikosport?

FORFRYSNINGER I FOT: Fargeforandring og blemme på ene tå er forårsaket av kulde. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
FORFRYSNINGER I FOT: Fargeforandring og blemme på ene tå er forårsaket av kulde. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Få opp kroppstemperaturen. Sørg for at den som har fått en forfrysning, kommer seg innomhus. Hvis det ikke er mulig, må dere komme i le for vinden. Gi varmt og søtt å drikke.

Hvis nesen, ørene eller ansiktet er blitt frostbitt, varm området med å dekke det til.

Varm opp huden som er forfrosset. Forfrosne områder skal ikke gnis! Bruk varmt vann eller en varmeflaske som såvidt er varmere enn kroppstemperaturen (38-40 grader). Hvis du ikke har varmt vann, kan du varme opp forfrosne hender eller føtter i armhulen din. Forfrysninger i ansikt og på øret oppvarmes med varmt tøy i varme omgivelser. Du kan også holde det forfrosne området mot varm hud.

Kontakt lege. Legen vil undersøke den som har forfrysning og vurdere hva slags sårbehandling som er nødvendig.

Større hudområder med forfrysning kan kreve sykehusinnleggelse. Spesielt dersom kroppstemperaturen er lav.

LES OGSÅ: Lav kroppstemperatur

Noen råd for å forebygge frostskader:

Det er viktig å være forberedt dersom man skal ut i kulda. Noen gode råd er å unngå å bruke såpe ved ansiktsvask dagen du skal ut:

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål
  • Fettlaget i huden beskytter mot lave temperaturer.
  • Bruk tørre klær og unngå å svette.
  • Dekk godt til områder på kroppen som er utsatt.
  • Kuldekrem kan være nyttig. Pass på at salven kun inneholder fett og ikke vann.
  • Vær ytterst forsiktig i alkoholpåvirket tilstand.

Kilder:

Denne artikkelen ble revidert 27.11.18 Alf Kristoffer Ødegaard. Referanse: https://tidsskriftet.no/2004/04/tidligere-i-tidsskriftet/forfrysninger Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen ,26.12.2000