Mange nyter den flotte vinteren med uteaktiviteter som langrenn, toppturer, alpint og skøyter. Noen har erfart hvite flekker i kinn som er ett eksempel på førstegrads frostskade med god prognose. Men, nedkjøling, kulde- og frostskader kan være alvor, og har opp gjennom historien krevd mange menneskeliv og påført et betydelig antall militært personell invalidiserende skader.
Hvor alvorlig en forfrysningskade blir, kommer an på temperatur i omgivelsene, samt vind og fuktighet og hvor lenge man er ute i kulda. Hvis du har en sykdom med nedsatt blodsirkulasjon, for eksempel åreforkalkning eller langtkommen uregulert diabetes, er du mer utsatt. Barn får lettere frostskader enn voksne.
Utsatte kroppsdeler
Forfrysninger er hyppigst lokalisert til kroppsdeler som stikker ut. Skader på føtter eller hender utgjør 90% av alle frostskader, deretter følger ører, nese, kinn og penis. Vær oppmerksom på samtidig nedkjøling.
Lokal forfrysning i huden medfører at hudområdet blir blekt og kaldt. Ved oppvarming blir huden rød og smertefull.
LES OGSÅ: Hypotermi, nedkjøling av kroppen
Definisjoner
Frostskader beskrives i artikkelen her, men også kuldeskader kan skade underliggende vev. Forskjellene er:
Frostskade oppstår i ved temperaturer under vevets frysepunkt, som er -0,55 °C. Under denne temperaturen oppstår skader i cellene i kroppen og forstyrrelser i blodtilførsel til vev.(1)
Kuldeskade er ingen frostskade, men kan oppstå når hud over tid blir utsatt for høy fuktighet i kombinasjon med nedkjøling, vanligvis ned mot, men ikke under, vevets frysepunkt. Kuldeskade opptrer vanligvis ved temperaturer ned mot 0 °C. Imidlertid kan langvarig eksponering for fukt kombinert med høyere temperaturer også føre til kuldeskader som forårsaker skader i vev, særlig nerveskader, såkalt nevropati. Kuldeskade kan i prinsippet ramme alle deler av kroppen, men opptrer vanligst på føttene, derav det historiske navnet «skyttergravsfot».(1)
Hva skjer i kroppen ved forfrysning?
Forfrysninger oppstår når huden blir så kraftig nedkjølt at vevet mister blodforsyningen. Kroppen forsøker å bevare sirkulasjon til vitale indre organer og derfor trekker blodårene seg sammen på kroppens ytterste områder, fingre/tær/nese/ører etc i første omgang.
Når vevet utsettes for temperaturer under hudens frysepunkt (-0,55 °C), kan det dannes iskrystaller i cellene. Iskrystallene sprenger celler og blodårer og forårsaker skade i vevet. Når kun hudoverflaten er frossen, kan man observere en hvit flekk som vanligvis er en førstegrads frostskade. Hvis forfrysningen fortsetter, vil dypere lag i huden bli forfryst og det vil oppstå væskeansamling og blemmer som kan være et uttrykk for annengrads frostskade. Ved ytterligere forfrysningen oppstår dypere frostskade i vev som ligger under hudens nivå.(1)
Grader av forfrysning
Lokale frostskader klassifiseres etter alvorlighetsgrad
1. og 2. grad er overflatiske frostskader:
Overflatisk frostskader gir stikkende smerter på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning. Huden er hvit, kald og stiv. Hvis huden fortsatt kan beveges fritt over underlaget og virker myk og elastisk, er det tegn på en begynnende overfladisk forfrysning. Kun det ytterste laget av huden er skadet, overhud og øvre lærhud. Ved opptining utvider blodårene seg og huden blir rød. Huden vil kunne skalle av og danne seg blemmer med klar væske og som kan etterlate seg sår, men siden det ikke involverer underhuden, vil det ikke etterlate seg arr.
3. og 4. grad er dype frostskader:
En dypere frostskade gir skade i hele hudens tykkelse, lærhuden og underliggende strukturer. Dette inkluderer nerver og blodforsyning. Huden er følelsesløs, hard og voksfarget. Den kan ikke forskyves i forhold til underliggende vev. Den blir rød og får blodige blemmer under opptining. Hvis huden etter en halv times behandling ikke har fått tilbake farge og følelse, bekrefter dette at det foreligger en dyp forfrysning og man bør kontakte lege.
LES OGSÅ: Isbading - en risikosport?
Førstehjelp ved overfladisk frostskade
- Kom deg i hus eller i le for vinden. Få opp kroppstempraturen!
- Varm opp den nedkjølte kroppsdelen. Bruk egen eller andres kroppsvarme - legg forfrosne tær inntil magen til turfølget eller forfryste fingre inn i armhulen.
- Vis varmsomhet med den forfrosne huden, vær forsiktig med trykk. Ikke gni eller massér huden.
- Opptining av frostskader på hender og føtter kan gjøres i vannbad med temperatur 37-39 ºC. Pass på at vannet holder denne temperaturen og verken er for kaldt eller for varmt! (5)
- Oppvarm til huden får normal temperatur, vanligvis innen 15–20 minutter. Du kan oppleve bankende smerter i huden under oppvarming.
- Ikke utsett den forfryste huden for kulde etter at det er varmet opp - dette kan skade vevet ytterligere!
- Hold det forfryste området høyt i 2-3 timer etter opptining for å unngå hevelser.
- Kontakt lege dersom huden er misfarget eller du har sterke smerter i det frostskadete området i dagene etter forfrysningen (3)
Faresignalene du bør vite om når kroppen blir nedkjølt
Faresignalene du bør vite om når kroppen blir nedkjølt
Smertestillende. Oppvarming utløser ofte sterke smerter. Ibux foretrekkes som smertestillende medikament da Ibux også virker betennelsesdempende. Ved dypere frostskader trenger man legehjelp da personen har behov for sterkere reseptbelagt smertestillende.
Når oppsøke lege?
- Dersom en person er sterkt nedkjølt skal man kontakte lege på 113.
- Dersom det er mistanke om dypere frostskade hvor huden ikke kan forskyves i forhold til underliggende vev eller dersom det tilkommer blodfylte blemmer eller blå-svart misfarging av hud skal man kontakte lege på 113.
- Dersom det er vedvarende blålig misfarget vev etter oppvarming. Person må da innlegges på sykehus for ytterligere behandling.
- Pasienten skal ha stivkrampevaksine dersom man ikke er fullvaksinert eller ikke har fått påfyll av vaksinen de siste 10 år.
Informasjon til pasient
- Du kan oppleve nedsatt kuldefølelse i huden i 1-2 døgn etter en overfladisk frostskade.(3)
- Huden kan være varmere og mer rødlig enn normalt noen dager etterpå.
- Det kan utvikle seg blemmer med klar væske i huden. Ikke ta hull på blemmene. Er du usikker, kontakt lege!
- Etter skaden er det viktig å være forsiktig ved kuldeeksponering på grunn av økt risiko for ny forfrysning.
LES OGSÅ: Lav kroppstemperatur
Råd fra ekspedisjonsfarer
Håvard Svidal, eventyrer og ekspedisjonsfarer, har ca 30 års erfaring fra norsk høyfjell, Arktis og Antarktis og mer enn 1000 netter i sovepose i inntil -55 grader.
- Det aller viktigste er å være godt forbredt til turen med å tilegne seg kunnskap om kulde og hvordan kroppen reagerer på kulde. Slik kan man forebygge frostskader ved god planlegging av bekledning og beskyttelse, samt kjenne igjen symptomer og tegn før skaden oppstår, påpeker han.
Han nevner spesielt 4 punkter som årsak til varmetap, tenker du over dette er du langt på vei!
- Sirkulasjon - kroppen avgir varme til noe som er i bevegelse, feks vind - derav søke ly for vinden, bruke vindtette plagg.
- Berøring - isolasjon mot den kalde bakken, isopor er ett eksempel.
- Stråling - enkel fysikk - varmen søker mot det kalde, dekk til eksponert hud med lue.
- Fordamping - våt hud blir kald, skifte til tørre klær.
Det er viktig å lære å kjenne igjen signaler fra kroppen og hva man skal gjøre før man forfryserer seg. Dette er noe man kan erfare ved at voksne lærer barna å være ute i all slags vær. De må lære at det ikke er farlig å fryse, men lære seg å fryse riktig og erfare det kontrollert.
- Ett eksempel er guttungen som er ute på langrennstur med faren. Gutten er kald på føttene, og vil skynde seg hjem. Faren må da lære sønnen at fordi det er for langt hjem, må man varme opp føttene før de forfryses og at man deretter vender snuten hjem. Man lærer da å unngå frostskade.
Slik forebygger du frostskader:
- Unngå ansiktsvask dagen du skal ut i kulda. Fettlaget i huden beskytter mot lave temperaturer.
- Trenger man kuldekrem? Nei, dette kan gi falsk trygghet. Men, skal du bruke en fet krem bør den påføres minst 30 minutter før du skal ut i kulda slik at den trekker seg inn i huden.
- God fuktkontroll! Kle deg lag på lag, med ull innerst som absorberer fuktighet uten å miste varmeegenskapene. De ytterste plaggene bør være vindtette.
- Dekk godt til områder på kroppen som er utsatt - dette være seg ansikt, hender og føtter. Svidal anbefaler lang nok jakke som beskytter genitalområdene også.
- Balaklava, hette med pelskant, buff og skibriller. Svidal nevner beskyttelsesmasker til ansikt. Obs det kan samle seg kondens under beskyttelsesmasken eller buffen som fort kan fryse til is...
- Bruk votter i stedenfor vanter, men ha gjerne tynne innerhansker
- Bruk store nok sko, de som passer på formiddagen i sportsbutikken, kan bli trange etter en lang tur hvor bena blir hovne.. På topptur i stive støvler kan man bruke batterisåler som kan fungere på korte dagseksponeringer.
- Trim ned det lange skjegget da det blir mindre is og mindre fare for forfrysning. Skjegget kan også fryse fast i jakken...
- Få i deg nok mat, drikke og hvile underveis. Har du mangel på dette kan man miste dømmekraften og ta enkle løsninger i kulda og kjapt forfryse seg.
- Vær ytterst forsiktig i alkoholpåvirket tilstand.
Komplikasjoner
Kronisk smerte, kuldefølelse, prikking og stikking, svetting i området, sirkulasjonsforstyrrelser, økt risiko for ny frostskade. Infeksjon, og i verste fall amputasjon.
Prognose
- 1. grad Veldig god prognose
- 2. grad: God prognose
- 3. grad: Ofte dårlig prognose med varig vevsskade
- 4. grad: Dårlig prognose med vevsskade og funksjonstap
Kilder
1) Frostskader i Forsvaret, Arne Johan Norheim, Einar Kristian Borud, Tidsskr Nor Legeforen 2018doi: 10.4045/tidsskr.17.1070
2) Lvh.no: forfrysninger, termiske skader
3) Norsk luftambulanse: Hvordan behandle overfladiske froskskader
5) Uptodate.com, Frostbite: Emergency care and preventionAuthors:Ken Zafren, MD, FAAEM, FACEP, FAWMC Crawford Mechem, MD, FACEPSection Editor:Daniel F Danzl, MDDeputy Editor:Jonathan Grayzel, MD, FAAEM, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Jan 2021. | This topic last updated: Feb 01, 2021.