Fødselsmerker

Noen er uskyldige og forsvinner av seg selv. Andre kan være sjenerende og behandlingskrevende. Én type kan være forbundet med kreftrisiko.

ULIKE FØDSELSMERKER: Jordbærmerker (til høyre) forsvinner ofte før barnet begynner på skolen. Portvinsflekker deriomot (til venstre) forsvinner ikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
ULIKE FØDSELSMERKER: Jordbærmerker (til høyre) forsvinner ofte før barnet begynner på skolen. Portvinsflekker deriomot (til venstre) forsvinner ikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fødselsmerker er fargeforandringer, eller på annen måte unormale partier, i huden hos nyfødte. Årsaken kan være alt fra pigmentforstyrrelser, en feil i utviklingen av de minste blodårene, en godartet svulst eller være genetisk betinget. I denne saken presenteres de vanligste fødselsmerkene.

LES OGSÅ: De vanligste utslettene hos nyfødte

Blodåre (røde) fødselsmerker

Det er gjerne to typer røde føflekker i huden hos barn. De « vaskulære malformasjonene» er gjerne medfødt og mer eller mindre stabile (storkebitt og portvinsflekk), mens «infantile hemangiomer» gjerne utvikles rett etter fødsel og vokser som røde svulster i huden (jordbærmerke).

Storkebitt

«Storkebitt» er den vanligste formen for vaskulær malformasjon og betegnes også som «Nevus simplex». Typisk er belkrøde flekker og er svært vanlig hos nyfødte. Årsaken er en lokal feilutvikling i de minste blodårene (kapilærer), som gir synlig rødhet i huden. Hele 40-60% av nyfødte har slike flekker. Den vanligste lokalisasjonen er øyelokk, mellom øynene og i nakken.

Flekkene forsvinner gjerne av seg selv i løpet av noen måneder. Unntaket er flekker i nakken, som gjerne kan vedvare.

Bilder av storkebitt

Klikk på bildene for større versjon.

Portvinsflekk

Det medisinske navnet på portvinsflekk er «Nevus flammeus».

Portvinsflekker er intenst rød til blårød, med tydelig skille mot normal hud. Også disse flekkene er på grunn av skjevutvikling i de minste blodårene. I motsetning til Storkebitt så forsvinner ikke portvinsflekker av seg selv, men blir gjerne enda tydeligere. Den vanligste lokalisasjonen er i ansiktet, men flekkene kan opptre hvor som helst. 0,1-0,2% av nyfødte har disse flekkene.

Det er mulig å få laserbehandling mot sjenerende portvinsflekker. Laseren ødelegger de røde pigmentene i huden slik at flekken avblekes, og kan sammenlignes med laserbehandling ved fjerning av tatoveringer. I noen sjeldne tilfeller opptrer portvinsflekker som en del et sjeldent syndrom kalt Sturge- Weber syndrom.

Bilder av protvinsflekker

Klikk på bildene for større versjon.

Jordbærmerke

Det medisinske navnet på jordbærmerke er «Infantilt hemangiom».

Et jordbærmerke er først en rød flekk og vokser deretter til en rød svulst, som kan minne om et jordbær. Det finnes mange ulike typer. De kan være overfladiske, dype, ha hvite flekker eller sentral sårdannelse. Hemangiomer er godartede svulster med opprinnelse fra celletypen i blodårer (endotel-celler). Vanligvis vokser jordbærmerkene i 9-12 måneder, deretter går de sagte tilbake av seg selv. Nesten alle er borte før barnet når skolealder. Hemangiomer er den aller vanligste godartede svulsten hos småbarn og rammer 4-5%. Svulsten er 2-3 ganger så vanlig hos jenter, men årsaken er ukjent. De fleste opptrer tilfeldig, men det finnes også typer som er arvelige.

Mange jordbærmerker eller jordbærmerker på spesielle lokalisasjoner kan være tegn misdannelser i indre organer. Ved mange hemangiomer kan det derfor utføres bildeundersøkelser for å utelukke at man også har slike svulster på indre organer (spesielt lever). Jordbærmerke over ryggradens midtlinje kan i noen tilfeller indikere underliggende ryggmargsdefekter, i noen tilfeller vil derfor legen gjøre ytterligere undersøkelser for å utelukke dette.

Hvis jordbærmerker ikke går tilbake av seg selv, er særlig sjenerende, smertefult eller har nærhet til luftveier, kjønnsorgan eller anus kan det behandles. Den vanligste behandlingen er en type hjertemedisin (betablokkeren Propranolol) eller kirurgi.

Les også: Hva er forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst?

Bilder av jordbærmerker

Klikk på bildene for større versjon.

Pigmenterte (brune) fødselsmerker:

De fleste brune føflekker utvikles i ung voksen alder. Brunfargen kommer fra pigmentstoffet melanin. Noen ganger imidlertid kan slike føflekker være medfødt.

Mongolsk flekk

Det medisinske navnet på mongolsk flekk er «Kongenital dermal melanocytose».

Mongolske flekker er mørke eller blåsvarte og ser ut som blåmerker. Da den vanligste lokalisasjonen også er rundt setet kan dette gi mistanke om at barnet har blitt slått. Men flekkene er allerede tilstede ved fødsel og forsvinner gjerne av seg selv i løpet av noen år. Årsaken er en ufarlig opphopning av pigment i huden og mongolsk flekk er den aller vanligste pigmentforstyrrelsen på verdensbasis.

Navnet har den fått fordi det er store etniske forskjeller i forekomst: Over 85% av asiater, 60% av afrikanere og under 10% av hvite er født med en slik flekk.

Les også: Uforklarlige blåmerker

Bilder av mongolske flekker

Klikk på bildene for større versjon.

Medfødte føflekker / kongenitte nevi

Medfødte føflekker skiller seg fra de flekkene vi vanligvis omtaler som føflekker i dagligtale.

Vanlige føflekker kalles «ervervede føflekker»,(melanocyttnevi) og er små godartede svulster i huden fra en type pigmentproduserende celler (melanocytter). 1-2% av nyfødte har medfødte føflekker, disse skiller seg fra vanlige føflekker ved at de vokser i takt med barnet. De har ofte ujevn avgrensning mot normal hud og kan ha rikelig med kroppshår. Disse medfødte flekkene klassifiseres etter estimert størrelse når barnet har blitt voksent (siden flekkene vokser i takt med barnet).

Hvis de estimeres til å bli over 20 cm i diameter i voksen alder omtales de som «kjempenevi». Over 40 cm tilsvarer «gigantnevi», disse er svært sjeldne. Kjempenevi fjernes gjerne kirurgisk, da man vet at slike store medfødte føflekker medfører stor kreftrisiko. Uten operasjon vil 5-10% få kreft i en slik føflekk og mange vil få kreften allerede i ung alder. Kreftrisikoen er lavere for mindre medfødte føflekker.

Les også: Føflekkreft

GIGANTNEVI: Medfødt gigantisk føflekk som dekker store deler av rygg, skulder og nakke. Medfører betydelig kreftrisiko uten behandling. Foto: NTB / Science Photo Library.
GIGANTNEVI: Medfødt gigantisk føflekk som dekker store deler av rygg, skulder og nakke. Medfører betydelig kreftrisiko uten behandling. Foto: NTB / Science Photo Library. Vis mer

Les også: Medfødte hjertefeil

Kilder:

Opprinnelig skrevet i 2018. Revisjon av hudlege 10.11.2020

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer