Fødselsmerker

Noen er uskyldige og forsvinner av seg selv. Andre kan være sjenerende og behandlingskrevende. En type gir kreftrisiko og må fjernes kirurgisk.

ULIKE FØDSELSMERKER: Noen fødselsmerker vil gradvis forsvinne. Jordbærmerker (til høyre) forsvinner ofte før barnet begynner på skolen. Portvinsflekker deriomot (til venstre) Mens det er ikke tilfelle for portvinsflekker (til venstre). De forsvinner ikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.
ULIKE FØDSELSMERKER: Noen fødselsmerker vil gradvis forsvinne. Jordbærmerker (til høyre) forsvinner ofte før barnet begynner på skolen. Portvinsflekker deriomot (til venstre) Mens det er ikke tilfelle for portvinsflekker (til venstre). De forsvinner ikke. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock.Vis mer

Fødselsmerker er fargeforandringer, eller på annen måte unormale partier, i huden hos nyfødte. Årsaken kan være alt fra pigmentforstyrrelser, en feil i utviklingen av de minste blodårene, en godartet svulst eller være genetisk betinget. I denne saken presenteres de vanligste fødselsmerkene.

LES OGSÅ: De vanligste utslettene hos nyfødte

Storkebitt

Det medisinske navnet på storkebitt er «Nevus simplex».

Storkebitt gir blekrøde flekker og er svært vanlig hos nyfødte. Årsaken er en lokal feilutvikling i de minste blodårene (kapilærer), som gir synlig rødhet i huden. Hele 40-60% av nyfødte har slike flekker. Den vanligste lokalisasjonen er øyelokk, mellom øynene og i nakken.

Flekkene forsvinner gjerne av seg selv i løpet av noen måneder. Unntaket er flekker i nakken, som gjerne kan vedvare.

STORKEBITT: En vanlig fødselsflekk som gir blekrøde forandringer, ofte i ansiktet. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
STORKEBITT: Her med flere flekker i ansiktet. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
STORKEBITT: Fødselsflekken er vanlig på øyelokk. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock

Portvinsflekk

Det medisinske navnet på portvinsflekk er «Nevus flammeus».

Portvinsflekker er intenst rød til blårød, med tydelig skille mot normal hud. Også disse flekkene er på grunn av skjevutvikling i de minste blodårene. I motsetning til Storkebitt så forsvinner ikke portvinsflekker av seg selv, men blir gjerne enda tydeligere. Den vanligste lokalisasjonen er i ansiktet, men flekkene kan opptre hvor som helst. 0,1-0,2% av nyfødte har disse flekkene.

Det er mulig å få laserbehandling mot sjenerende portvinsflekker. Laseren ødelegger de røde pigmentene i huden slik at flekken avblekes, og kan sammenlignes med laserbehandling ved fjerning av tatoveringer. I noen sjeldne tilfeller opptrer portvinsflekker som en del et sjeldent syndrom kalt Sturge- Weber syndrom.

PORTVINSFLEKK: En fødselsflekk som er rød til blårød og som ikke forsvinner av seg selv. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
PORTVINSFLEKK: Her ses flekker hos voksen kvinne. Denne fødselsflekken forsvinner ikke av seg selv, men kan behandles med laser. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
PORTVINSFLEKK: Flekk med typisk mørkrød portvins farge. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.
PORTVINSFLEKK: Flekk hos nyfødt. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock.

Jordbærmerke

Det medisinske navnet på jordbærmerke er «Infantilt hemangiom».

Et jordbærmerke er først en rød flekk og vokser deretter til en rød svulst, som kan minne om et jordbær. Det finnes mange ulike typer. De kan være overfladiske, dype, ha hvite flekker eller sentral sårdannelse. Hemangiomer er godartede svulster med opprinnelse fra celletypen i blodårer (endotel-celler). Vanligvis vokser jordbærmerkene i 9-12 måneder, deretter går de sagte tilbake av seg selv. Nesten alle er borte før barnet når skolealder. Hemangiomer er den aller vanligste godartede svulsten hos småbarn og rammer 4-5%. Svulsten er 2-3 ganger så vanlig hos jenter, men årsaken er ukjent. De fleste opptrer tilfeldig, men det finnes også typer som er arvelige.

Mange jordbærmerker eller jordbærmerker på spesielle lokalisasjoner kan være tegn misdannelser i indre organer. Ved mange hemangiomer kan det derfor utføres bildeundersøkelser for å utelukke at man også har slike svulster på indre organer (spesielt lever). Jordbærmerke over ryggradens midtlinje kan i noen tilfeller indikere underliggende ryggmargsdefekter, i noen tilfeller vil derfor legen gjøre ytterligere undersøkelser for å utelukke dette.

Hvis jordbærmerker ikke går tilbake av seg selv, er særlig sjenerende, smertefult eller har nærhet til luftveier, kjønnsorgan eller anus kan det behandles. Den vanligste behandlingen er en type hjertemedisin (betablokkeren Propranolol) eller kirurgi.

Les også: Hva er forskjellen mellom en godartet og ondartet svulst?

JORDBÆRMERKE: Et infantilt hemangiom er en godartet svulst fra en celletype som normalt danner blodårer. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
JORDBÆRMERKE: Her vokser svulsten i pannen, den vil normalt forsvinne av seg selv. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
JORDBÆRMERKE: Et knudrete hemangiom nær umbilicus. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
JORDBÆRMERKE: Hemangiom med nærhet til øyet, dette vil antagelig kreve behandling. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock

Mongolsk flekk

Det medisinske navnet på mongolsk flekk er «Kongenital dermal melanocytose».

Mongolske flekker er mørke eller blåsvarte og ser ut som blåmerker. Da den vanligste lokalisasjonen også er rundt setet kan dette gi mistanke om at barnet har blitt slått. Men flekkene er allerede tilstede ved fødsel og forsvinner gjerne av seg selv i løpet av noen år. Årsaken er en ufarlig opphopning av pigment i huden og mongolsk flekk er den aller vanligste pigmentforstyrrelsen på verdensbasis.

Navnet har den fått fordi det er store etniske forskjeller i forekomst: Over 85% av asiater, 60% av afrikanere og under 10% av hvite er født med en slik flekk.

Les også: Uforklarlige blåmerker

MONGOLSK FLEKK: Kan se ut som et blåmerke og feilaktig gi mistanke om barnemishandling. Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock
MONGOLSK FLEKK: Her på den vanligste lokalisasjonen, som kan gi feilaktig mistanke om barnemishandling da det ser ut som barnet har fåt ris Foto: NTB / Science Photo Library

Medfødte føflekker

Medfødte føflekker skiller seg fra de flekkene vi vanligvis omtaler som føflekker i dagligtale.

Vanlige føflekker kalles «ervervede føflekker» (melanocyttnevi) og er små godartede svulster i huden fra en type pigmentproduserende celler (melanocytter). 1-2% av nyfødte har medfødte føflekker, disse skiller seg fra vanlige føflekker ved at de vokser i takt med barnet. De har ofte ujevn avgrensning mot normal hud og kan ha rikelig med kroppshår. Disse medfødte flekkene klassifiseres etter estimert størrelse når barnet har blitt voksent (siden flekkene vokser i takt med barnet). Hvis de estimeres til å bli over 20 cm i diameter i voksen alder omtales de som «kjempenevi». Over 40 cm tilsvarer «gigantnevi», disse er svært sjeldne. Kjempenevi fjernes gjerne kirurgisk, da man vet at slike store medfødte føflekker medfører stor kreftrisiko. Uten operasjon vil 5-10% få kreft i en slik føflekk og mange vil få kreften allerede i ung alder. Kreftrisikoen er lavere for mindre medfødte føflekker.

Les også: Føflekkreft

GIGANTNEVI: Medfødt gigantisk føflekk som dekker store deler av rygg, skulder og nakke. Medfører betydelig kreftrisiko uten behandling. Foto: NTB / Science Photo Library.
GIGANTNEVI: Medfødt gigantisk føflekk som dekker store deler av rygg, skulder og nakke. Medfører betydelig kreftrisiko uten behandling. Foto: NTB / Science Photo Library. Vis mer

Les også: Medfødte hjertefeil

Kilder: