Flass i hodebunnen

Noen flasser mer enn andre, og det kan det være flere årsaker til. Heldigvis finnes det effektiv behandling.

FLASS: Det er ikke farlig å flasse, men noen synes det er ubehagelig om det blir såpass store mengder at det synes. Foto: NTB Scanpix
FLASS: Det er ikke farlig å flasse, men noen synes det er ubehagelig om det blir såpass store mengder at det synes. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Flass i hodebunnen er veldig vanlig, og det skjer ved at døde hudceller flakker av fra hodebunnen vår.

– Som oftest er tilstanden kronisk, og vedlikehold kreves. Behandlingen må være mer intensiv i starten, mens man kan vedlikeholde med tilpasset sjampo og pleie, sier Flora Balieva.

Balieva er overlege ved Hudavdelingen, Stavanger universitetssykehus, og forsker ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Soppinfeksjoner i huden

Alle flasser

HUDLEGE OG FORSKER: Flora Balieva. Foto: Privat
HUDLEGE OG FORSKER: Flora Balieva. Foto: Privat Vis mer

– Det er normalt at det stadig danner seg nye lag med hudceller, som fører til at de øverste (gamle) lagene etter hvert løsner og flasser av. På kroppen skjer dette som usynlig flassing. Celler løsner ved kontakt med tøy, berøring, dusjing, og så videre.

Cellelagene løsner ikke like lett fra hodebunnen, fordi hår forhindrer fritt fall av flass, og fordi huden i hårbunnen produserer mer talg. Å ha flass og talg liggende inntil huden skaper irritasjon, og da vil det dannes enda mer flass.

– Sopp, som normalt kan finnes i hårbunnen, trives godt i talg og flass, og skaper enda mer irritasjon og betennelse. Resultatet blir større flasselementer som er tyngre og som «limt» til huden. Når de endelig faller av, er de store og synlige, forklarer Balieva.

Sopp er hovedårsaken til flass

Oppblomstring av den talgspisende soppen malassezia ovale, som ellers er en del av den normale hodebunnsfloraen, er hovedårsaken til hodebunnsflass.

– Soppen fører til økt avflassing av hudceller i det øverste hudlaget. Vanligvis tar det cirka en måned før hudcellene i hodebunnen erstattes med nye, men ved oppblomstring av malassezia kan denne tiden halveres. Dette resulterer i at det blir mye døde hudceller i hodebunnen som klumper seg sammen i hvite små flak, som gjerne ender på klærne, forklarer Kjersti Danielsen.

Danielsen er hudspesialist ved Nordnorsk Hudlegesenter, og hudforsker ved UiT Norges Arktiske Universitet.

HUDFORSKER: Kjersti Danielsen.
HUDFORSKER: Kjersti Danielsen. Vis mer

Bruk sjampo beregnet på flass, ikke fete oljer

Noen tror at fete oljer, slik som olivenolje, kan ha effekt mot tørr og flassete hodebunn. Ifølge Danielsen, vil det kun forverre situasjonen.

– Fete oljer er næring for soppen som er hovedårsaken til problemet, så selv om hodebunnen føles tørr, må man ikke gå i denne fella, sier Danielsen.

Vanligvis synes ikke flass i hodebunnen. Dersom det er synbart, bør du prøve behandling med flassjampo.

– Du kan få kjøpt billig, soppdrepende sjampo reseptfritt på apoteket, som ofte har god effekt på problemet, forklarer Danielsen.

Behandling ved flass

Det finnes flere forskjellige typer sjampo mot flass. De fleste fungerer ved at de har avflassende effekt, i tillegg til en mild eller sterk soppdrepende virkning.

– Ved regelmessig bruk vil disse sjampoene forhindre at det danner seg tykke flassbelegg. Det viktigste er å bruke sjampoen regelmessig og ofte nok, sier Balieva.

Balieva forklarer at noen tror at flass og irritasjon oppstår fordi man har følsom hud. Det mange gjør da, er å bruke en mild sjampo, og unngå å vaske håret til en viss grad.

– Dette forverrer tilstanden. Å vaske håret ofte er viktig. Ved hårvask er det gunstig å massere hodebunn for å fjerne flass og døde celler på en skånsom måte. Dersom man har kraftig flassansamling og sterk irritasjon i hodebunnen, kan kortisonpreparater dempe irritasjonen, slik at hårvask og bruk av egnet sjampo kan gjennomføres, sier Balieva.

Seboréisk eksem eller psoriasis

Dersom du flasser så mye at det stadig synes på klærne dine, eller dersom hodebunnen klør og føles sår i tillegg, kan det dreie seg om mer enn vanlig flass.

– Da vil seboréisk eksem, også kalt flass-eksem, eller psoriasis, være nærliggende sykdommer å tenke på. Ved psoriasis har man en økt celledeling i hodebunnen med ledsagende rødhet, fortykning og flassing. Flassingen er ofte mer flekkvis og avgrenset, og det foreligger tykkere, større flak, sier Danielsen.

Ved seboréisk eksem vil vanlige tilleggssymptomer være rødhet, irritasjon og kløe i hodebunnen.

– Seboréisk eksem er relativt vanlig, og har sammensatte årsaker. De som rammes har som oftest stor produksjon av talg i hodebunnen, sier Danielsen.

Områder der det er mange talgkjertler, slik som hodebunn, ører og øyebryn, kan rammes av seboréisk eksem.

– Det er flere menn enn kvinner som får seboréisk eksem, og hos spedbarn kan denne typen eksem finnes i hodebunnen og under bleien. Eksemet kan være kronisk hos voksne, men vil ofte vise bedring om sommeren. Hos spedbarn vil eksemet ofte forsvinne med alderen. Behandling som dreper soppen ser ut til å bedre eksemet, sier farmasøyt Anne Margrethe Aldin Thune, ved Boots Apotek.

LES OGSÅ: Hva er eksem?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer