Erythrasma er en vanlig hudinfeksjon som vanligvis gir lite plager, studier har vist at om lag 20 % av befolkningen er plaget.

Det finnes mange ulike typer utslett: Hva kan årsaken være?

Årsaker

Eythrasma forårsakes av en mikrobe som finnes normalt på huden vår og tilhører vår normal hudflora, vårt hudmikrobiom. Mikroben heter Corynebacterium minutissimum og formerer seg i de øverste hudlagene og produserer et stoff som kalles porfyriner.

Mikroben trives godt når huden er fuktig og varm. Økt luftfuktighet og varme er derfor faktorer som er forbundet med økt hyppighet av plager.

Hvem er mest utsatt?

Alle kan få erythrasma, barn er sjeldent plaget. Risikofaktorer for å bli plaget av erythrasma er: Overvekt, diabetes og/eller økt svetting. Personer med redusert immunforsvar er også mer utsatt.

Hudforandringer ved coronaviruset

Hvordan ser erythrasma ut?

Utslettet sees vanligst til hudområdene mellom tær (interdigital), lyske, armhuler og/eller navle (intertrigenøs).

Man deler inn i forskjellige typer av erythrasma alt ettersom hvor utslettet er lokalisert:

• Interdigital - erythrasma: Hudområdet mellom tærne, spesielt området mellom fjerde og femte tå. Utslettet er rødt, det er flassing og ofte sprekkdannelse. Det ofte infeksjon med sopp (dermatofytt og/eller candida) i tillegg. Symptomer er smerter og kløe.
• Intertrigenøs - erythrasma: Utslettet er i hudområdet i lyske, armhuler og/eller navle. Utslettet er vanligvis tydelig avgrenset mot frisk hud, fargen er rødbrun og det er noe flassdannelse. Symptomer kan være en mild kløe.
• Det er noen sjeldne former for erythrasma: Disciform erythrasma med runde utslettsområder utbredt til større hudområder. Erythrasma i underlivet er forbundet med en kronisk kløe.

Intertrigo er et annet type utslett som kan oppstå i hudfolder.

Hva slags plager?

Plagene varierer fra svært milde til veldig plagsomt. Det vanlige er at utslettet ikke gir noen plager annet enn fargeendring. Noen vil i tillegg oppleve sprekkdannelse, flassing og noe vond lukt fra utslettet. Noen kan oppleve kløe, brenning og/eller smerte og noen svært få vil oppleve store plager med kloring og sårdannelse.

Vanlige forløp

Erythrasma varierer i hvor hissig og plagsomt utslettet er. Det er endel tiltak som vil kunne minske plagene. Hvis utslettet gir store plager, er det aktuelt å behandle!

Diagnose

Diagnosen stilles av lege ved en konsultasjon med sykehistorie og undersøkelse. Med sykehistorien vil legen kartlegge hvor på kroppen utslettet er, hvor lenge det har vart og hvilke plager personen har. Ved undersøkelsen vil legen se og kjenne på huden. Legen vil se etter utslett til hudområdene som er rammet og se om det kan passe med utslettet som man ser ved erythrasma.

Ofte stilles diagnosen etter dette. Hvis det er noe usikkerhet vil noen leger vil bruke en lampe, Woods lampe, ved undersøkelsen. Bakterien som forårsaker erythrasma produserer porfyriner som ved belysning med Woods lampe vil gi utslettet en korallrød farge. Noen sjeldne ganger vil det kunne være aktuelt å ta en dyrkningsprøve eller vevsprøve for å bekrefte diagnosen.

Erythrasma til området mellom tærne er ofte forbundet med sopp infeksjon i tillegg. Et hudavskrap vil kunne tas for å undersøke for dette.

Andre diagnoser

Det er endel hudsykdommer som kan ligne eryhtrasma:

• Seborreisk eksem
• Invers psoriasis
• Soppinfeksjon med candidia eller dermatofytt
• Pityriasis versicolor

Når skal du oppsøke lege?

Hvis du har plager som du tror kan være erytrhasma er det lurt å starte med egenomsorg og sette inn forebyggende tiltak. Hvis dette ikke har effekt og plagene påvirker livskvaliteten din er det aktuelt å kontakte legen din for vurdering.

Hvordan ser varmeutslett ut? Og hva hjelper?

Forebyggende tiltak

Det er flere tiltak som kan minske og forebygge plagene ved erythrasma. Det er viktig å holde huden ren og tørr. Rengjøring med dusj og/ eller bad daglig er spesielt viktig. Huden må tørkes godt og man bør bruke rent undertøy og rene sokker hver dag. Fuktige og trange klær er ikke heldig og bør unngås.

Behandling

Ved plager er det aktuelt å forsøke lokalbehandling med benzoylperoksid. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Hvis det er liten effekt av dette vil det kunne være aktuelt å smøre med middel som inneholder klindamycin. Ved omfattende erythrasma, som er svært sjeldent, kan det være aktuelt å behandle med tabletter. Vurdering om det er aktuelt med oppstart med klindamycin og/eller tablettbehandling gjøres av lege.

Kilder

1) Erythrasma. Up to date. lest 20.07.21 2) StatPearls 2021.