Hudlege svarer:

Er soleksem farlig?

Soleksem er en plagsom tilstand som rammer 10–15 prosent av befolkningen, hyppigst hos kvinner.

SOLEKSEM: Kløen er uttalt ved soleksem. Utslettet vil variere. Hos noen, som vist på dette bildet, kan nuppene være små og bleke. Foto: goffkein.pro / Shutterstock / NTB
SOLEKSEM: Kløen er uttalt ved soleksem. Utslettet vil variere. Hos noen, som vist på dette bildet, kan nuppene være små og bleke. Foto: goffkein.pro / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Svaret på spørsmålet i tittelen er svært enkelt: Soleksem er ikke farlig! Huden får ikke varige, stygge arr, og det er ikke noe økt risiko for at gjentatte episoder med soleksem skulle gi hudkreft.

Det blir faktisk nesten motsatt: Fordi du har så lett for å få eksem når huden ikke er solvant, vil du automatisk søke skygge, og dermed redusere risikoen for å bli solbrent.

Hva er soleksem?

Soleksem er en sterkt kløende betennelse i huden som på engelsk fagspråk kalles polymorphic light eruption, gjerne forkortet til PMLE. Vi kan oversette det med et polymorft lysutslett. Polymorft betyr at utslettet varierer i utseende fra person til person.

Noen får små nupper, andre får små blemmer, mens atter andre får mer elveblestlikende reaksjoner i huden.

Utslettet kommer gjerne 1–2 dager etter påbegynt soling, gjerne på vinterblek hud som ikke har fått sol på seg på noen uker eller måneder, typisk skuldre, overarmer, bryst og rygg. Ubehandlet varer utslettet noen dager, gjerne en 1–2 uker.

Hva er forskjellen på soleksem og solbrenthet?

I og med at begge tilstandene opptrer på vinterblek hud, kan dette oppleves litt forvirrende, men tilstandene har ingen ting med hverandre å gjøre. Soleksem gir vanligvis sterk kløe, mens solbrenthet gir smerte og sårhet i huden.

RØD OG NUPPETE hud er typisk ved soleksem. Foto: Nattapol_Sritongcom /Shutterstock /NTB
RØD OG NUPPETE hud er typisk ved soleksem. Foto: Nattapol_Sritongcom /Shutterstock /NTB Vis mer

Soleksem er en allergilignende immunreaksjon den vinterbleke huden setter i gang når den utsettes for solstråler, mens solbrenthet er en direkte skade huden din påføres av for mye sol.

Soleksem gir ikke risiko for kreft i huden, mens gjentatte solforbrenninger gir en øket risiko for den type hudkreft som kalles malignt melanom.

Hvordan forebygger og behandler du soleksem?

Ta det veldig pent i starten, når du soler deg, søk mye skygge, og smør deg med solfaktorkrem som tar både kortbølget ultrafiolett lys (UVB) og langbølget lys (UVA).

Typisk er at huden blir herdet i løpet av sommeren. Hvis du er ekstremt plaget, kan fastlegen din henvise deg for lysbehandling hos en hudspesialist. Behandlingen går ut på at du i flere uker på ettervinteren tar en slags medisinsk solarium, som forbereder deg for sommeren.

Skulle du først være så uheldig at du har fått masse utslett og kløe, så vil en sterk kortisonkrem, slå utslettet fort ned. Denne får du på resept hos legen din.

Hva annet kan det være:

Her er tre viktige tilstander som også kan gi utslett i huden, når du utsettes for sollys:

  • Legemiddelutslett. Har du begynt med noen nye medisiner før du fikk utslettet?
  • Kontaktallergi. Kan det være at du reagerer allergisk på noe du smører deg med, når du skal sole deg?
  • Lupus. Denne er en bindevevssykdom som forverres av sollys. Har du allmennsymptomer, som slapphet, lett feber, vondt i ledd eller lav blodprosent?

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer