Elveblest (urtikaria)

Elveblest er fobundet med voldsom kløe og et utslett kan oppstå hvor som helst på kroppen og ansiktet. Huden blir rød og det er vablete. Noen vil være plaget med mer hevelse dypere i huden dette kalles angioødem og sees oftes i ansiktet.

ELVEBLEST: Rødt, vablete utslett som klør. Plagene ligner litt det man opplever når man har brent seg på brennesle FOTO: Ntb Scanpix /Shutterstock
ELVEBLEST: Rødt, vablete utslett som klør. Plagene ligner litt det man opplever når man har brent seg på brennesle FOTO: Ntb Scanpix /Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Elveblest ser ut som vabler i huden, med forhøyninger av ulik form. Utslettet kommer og forsvinner innen et døgn. Elveblest er også kjent som urtikaria på det medisinske fagspråket og heter hives på engelsk. Ved elveblest kan utslett oppstå hvor som helst på kroppen, også ansiktet. Utslettet består av vabler og rødflammet hud. Intens kløe er et vanlig symptom.

Angioødem oppstår når reaksjonen er dypere i huden. Dette er oftest til hudormåder i ansiktet. Utslettet er vanligvis hudfarget, det er hevelsen som er dominerende. Det er ikke kløe ved angioødem. Behandlingen er vanligvis antihistaminer.

LES OGSÅ: Utslett - hva kan årsaken være?

Hva er elveblest?

Elveblest er en hudreaksjon som innebærer flyktige vabler og rødhet. Forandringene oppstår i den øvre delen av huden. Vablene varierer i størrelse, fra helt små til større områder. Utslettet er flyktig, det betyr at det forsvinner vanligvis i løpet av noen timer – Ved elveblest skal hver enkelt flekk ikke vare lengre enn 24 timer.

Elveblest inndeles i akutt eller en kronisk elveblest. Ved akutt elveblest varer tilstanden totalt i under 6 uker, mens ved kronisk elveblest har man utslett som kommer tilbake i en periode på mer enn 6 uker. Triggere til akutt elveblest kan være allergi mot medikamenter eller mat eller infeksjoner. Ved kronisk elveblest finner man vanligvis ingen trigger. Kronisk elveblest kan hos noen være forbundet med stress, en underliggende sykdomstilstand, som for eksempel sykdom i thyreoidea. Hos de aller fleste er det ingen trigger til sykdommen. (1) (2)

Bilder av elveblest

Klikk på bildene for større versjon.

SE FLERE BILDER: Hvordan ser elveblest ut?

Angioødem

Angioødem skyldes samme type reaksjon som ved elveblest, men reaksjonen rammer dypere hudlag. Ved angioødem er det hevelse, oftest til ansiktet. Øyne og munn er ofte rammet. Som elveblest er tilstanden vanligvis ufarlig og forbigående,. Ved angioødem kan hevelsen vare i opptil tre døgn, og hevelsen er typisk mindre rød og kløende i forhold til elveblest. I noen tilfeller kan angioødemet være så uttalt at det vil påvirke luftveiene, da er det viktig med rask legehjelp (1)

LES MER: Hva er angioødem?

ANGIOØDEM: Ved angioødem sitter reaksjonen dypere i huden enn ved urtikaria, ofte i ansiktet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ANGIOØDEM: Ved angioødem sitter reaksjonen dypere i huden enn ved urtikaria, ofte i ansiktet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva skjer i kroppen?

Ved elveblest og angioødem er det en ukontrollert immunologisk reaksjon i huden. Det skjer det en aktivering av immunsystemet i huden, mastcellen spiller en viktig rolle. Mastcellen slipper blant annet ut histamin. Utslipp fra mastcellen fører til en økt blodtilførsel og tilstrømning av immunceller. Disse reaksjonene fører til det karakteristiske utslettet og medfører . Hos de aller fleste vil det ikke være triggere til elveblest eller angiødem. Noen vil oppleve triggere. Noen aktuelle triggere ved elvebelst og angioødem er:

KAN UTLØSE ELVEBLEST: Små barn får ofte elveblest etter kontakt med stoffer/bestandeler av mat eller ved innånding av pollen Foto: Scanpix
KAN UTLØSE ELVEBLEST: Små barn får ofte elveblest etter kontakt med stoffer/bestandeler av mat eller ved innånding av pollen Foto: Scanpix Vis mer

Hva kan utløse elveblest?

Matvarer: Matvareallergi kan føre til elveblest/angiødem. Dette er aktuelt å vurder hos små barn. Utslettet kommer raskt etter inntaket. Eksempler inkluderer fisk og skalldyr, nøtter, melk og egg.

Medikamenter: Mange medikamenter kan forårsake elveblest og angioødem. De vanligste er antibiotika og betennelsesdempende medikamenter av typen NSAIDs.

Vanlige allergier kan også utløse elveblest. Pollen, dyrehår og insektstikk er eksempler på allergener (allergiframkallende stoffer) som kan forårsake elveblest eller angioødem.

Noen pasienter med elveblest rapporterer økt utbrudd ved såkalte histaminrike produkter. Alkohol er et slikt produkt, noen vil kunne oppleve å få mer utslett ved inntak av alkohol.

Elveblest og angioødem kan noen ganger oppstå som følge av medisinske tilstander, som for eksempel autoimmune tilstander (tilstander der immunforsvaret angriper kroppen), virusinfeksjoner, og noen kreftformer. (1) (2)

Noen har en type eleveblest som trigges av miljømessige faktorer. Dette kalles fysikalsk elvblest. Fysiklask elveblest kan opptre sammen med «vanlig» elveblest. Miljøfaktorer: Temperaturendringer, sollys, trykk og vann, trening og stress er eksempler på miljøfaktorer som kan forårsake fysikalsk elveblest og angioødem. Den vanligste formen for fysikalsk elvebelst er dermografisk elveblest og temperaturutløst elveblest.

Forekomst

Elveblest og angioødem er vanlig. I løpet av livet vil cirka hvert femte menneske ha opplevd elveblest én eller flere ganger. Kronisk elveblest sees omtrent tre ganger så hyppig hos kvinner som hos menn, og sees til enhver tid hos rundt 1% av befolkningen. (1). Sykdomen kan opptre hos barn, ungdom, voksne. Gravide kan også rammes.

Smittsomt?

Nei, tilstandene er ikke smittsomme. Både elveblest og angioødem er en reaksjon på et eller annet stimuli. Den utløsende faktoren kan være vanskelig å finne. Det er imidlertid ikke umulig at to personer kan reagere på det samme, spesielt hvis de bor sammen og kan ha vært utsatt for den samme utløsende faktoren.

Du kan gå på jobb, skole og i barnehage selv om du har elveblest, hvis formen din tilsier det.

Risikofaktorer

Man er mer utsatt for å få elveblest eller angioødem, om man har noen av følgende risikofaktorer:

  • Man har tidligere hatt elveblest eller angioødem.
  • Man har en eller flere tilstander som er assosiert med elveblest og angioødem, som for eksempel lupus, lymfom eller sykdom i skjoldbruskkjertelen.
  • Man har tidligere hatt andre allergiske reaksjoner.
  • • Man har nære slektninger som har hatt elveblest eller angioødem.
    (1) (2)

Symptomer på elveblest

Klassiske symptomer og tegn på elveblest er:

  • Et sterkt kløende utslett som oppstår raskt, og forsvinner helt i løpet av 24 timer.
  • Rødflammete vabler, som er følbare med fingeren, av forskjellige størrelser og fasonger.
  • Vablene sprer seg raskt over store deler av kroppen, og de kommer og går.
  • De oppstår på ett sted og forsvinner vanligvis i løpet av fire timer, mens det samtidig kommer nye vabler andre steder på kroppen.

LES OGSÅ: Kløe i huden - hva kan årsaken være?

Symptomer på angioødem

Angioødem er en dypere reaksjon, vanligvis i ansiktet. Angioødem kan oppstå samtidig med elveblest. Vanlige symptomer og tegn på angioødem er:

  • Større, tykkere hevelser i huden med rødme.
  • Smerte og varmefølelse i de affiserte områdene
  • Kløe og rødhet er vanligvis mindre uttalt.
  • Hevelse som rammer luftveiene er sjelden, men kan være livstruende!
    (1) (2)

Oppsøke lege?

Man kan som regel behandle milde tilfeller av elveblest og angioødem hjemme. Hvis symptomene vedvarer i noen dager kan man oppsøke lege. Hvis man merker at man hovner i halsen eller har problemer med å puste, er dette en akutt nødsituasjon og man må straks få kontaktet 113. (1)

LES OGSÅ: Førstehjelp.

Diagnose

Diagnosen er som regel enkel å stille, basert på de symptomer og tegn som pasienten beskriver eller viser. I samråd med legen kan man komme nærmere en diagnose og om det dreier seg om akutt eller kronisk elveblest, eller angioødem. De aller fleste har ingen utsløsende årsak. Ved fysikalsk elveblest er det aktuelt å finne ut hvilken ytre faktor som er en trigger. Til dette kan det utføres forskjellige tester.

I noen tilfeller kan det bli aktuelt med allergitesting eller blodprøver. (1) (2)

Andre diagnoser

Kan symptomene være tegn på noe annet? Elveblest og angioødem er vanlig, og er som regel uproblematiske diagnoser å stille, men noen ganger kan andre tilstander ligne, som for eksempel:

Hvis pasienten kun har angioødem, det vil si hevelse til for eksempel ansikt uten at det er elvebelst utslett, må pasienten utredes for hereditært angiødem. Dette er en sykdom med helt annen sykdomsmekansime og annen behandling.

LES OGSÅ: Hvorfor får vi eksem?

Forebygging

Det er ingen gode kjerringråd mot elveblest. Man kan redusere sjansene for å utvikle elveblest og angioødem ved å følge disse rådene:

  • Unngå kjente triggerfaktorer: Hvis man vet, eller tror, at visse årsaker har medført utbrudd tidligere, vil det være lurt å prøve å unngå disse.
  • Føring av dagbok: Særlig hvis man tenker at det kan være en matvare som fører til plagene, kan det være hensiktsmessig å føre en dagbok med tanke på hva man spiser og hvilke symptomer man har.
    (1) (2)
DET KLØR! Ofte trenger man ikke behandling, da tilstanden går over av seg sev, men ved kløe og ubehag finnes det behandlingsalternativer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DET KLØR! Ofte trenger man ikke behandling, da tilstanden går over av seg sev, men ved kløe og ubehag finnes det behandlingsalternativer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Behandling

Elveblest og angioødem behandles effektivt ved bruk av antihistaminer (allergitabletter). Behandling med atnithistaminer er trygg hos gravide som er rammet.

Antihistaminer er vanlige «allergitabletter», som cetirizin eller desloratidin/loratidin. Dette er standardbehandlingen, og hemmer immunresponsen som skjer i huden ved elveblest og angioødem, og reduserer kløe og hevelse.

Antihistaminer er som regel nok, men i mer spesielle tilfeller kan det være aktuelt med biologisk medikamenter som omalizumab.

Ved en nødsituasjon med anafylaksi (allergisk sjokk), må man straks ringe 113, og gi adrenalin (som EpiPen), om personen er utstyrt med dette. (1) (2)

Kilder

Revisjon: Teresa Løvold Berents 10.03.2021 Kilde ved oppdatering: Up to date: Hives and angioedema 10.03.21
Opprinnelig skrevet av Rune Erlandsen, desember 2019. Kilder: 1) Mayo Clinic, Hives and angioedema 2) LHL, Urticaria og elveblest

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer