Elveblest eller angioødem? Slik ser du forskjellen

Felles for disse to tilstandene er at begge skyldes kraftig histaminfrigjøring i huden, og begge behandles derfor med antihistaminer. Symptomene er imidlertid forskjellige.

ANGIOØDEM OG ELVEBLEST: Til venstre: typiske bleke hevelser for angioødem, gjerne mest uttalt om morgenen. Til høyre: Elveblest. Foto: Shutterstock/NTB.
ANGIOØDEM OG ELVEBLEST: Til venstre: typiske bleke hevelser for angioødem, gjerne mest uttalt om morgenen. Til høyre: Elveblest. Foto: Shutterstock/NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Selv om begge tilstandene skyldes en kraftig frigjøring av histaminer i huden, er plagene ved tilstandene forskjellig. Dette har med i hvilket nivå av huden som frigjøringen skjer.

Angioødem omtales ofte som en variant av elveblest, men har et mer langtrukkent forløp, kan gi pustebesvær, og dermed behov for innleggelse og overvåking.

Tre ulike forløp og symptomer

Som en pekepinn for deg som sliter med ubehagelige episoder med utslett og hevelser kan vi gjøre en tredeling.

SE FLERE BILDER AV ANGIOØDEM OG ELVEBLEST LENGRE NED I SAKEN.

1. Kortvarig utslett og kløe

Utslett og kløe som varer mindre enn to timer. Stikkord her er dermografisme, som direkte oversatt betyr at man kan skrive på huden, og varmeutløst elveblest, såkalt cholinerg urticaria. Disse omtales gjerne som fysisk eller fysikalsk elveblest, fordi det er fysiske stimuli som gir utslettet.

2. Utslett og kløe inntil et døgn.

Utslett og kløe som varer mer enn to timer men mindre enn 24 timer. De fleste har denne typen av utslett

3. Utslett og smerter i flere døgn

Plutselig oppståtte større hevelser med pressfølelse og smerter. Varer i 2–3 dager ad gangen, rødheten er mindre uttalt og hevelsene flytter gjerne på seg: dette er typisk for angioødem.

Alle disse variantene kan du få hvor som helst på kroppen, selv om ansiktet er et typisk sted for angioødemet.

Bilder av angioødem og elveblest

Klikk på bildene for større versjon.

Merk deg følgende: hvis du er mørk i huden, såkalt melaninrik, vil rødheten bli mye mindre tydelig og kanskje fraværende, i forhold til hvis du er lys.

Forskjellen på elveblest og angioødem

Mens elveblest gir desperat kløe og tydelig utslett, vekker angioødem mer angst og bekymring fordi hevelsene kan hemme vitale kroppsfunksjoner. Ved hevelser i foten er det vondt å gå, ved hevelser i øyelokk er det vondt å se, og ved hevelser i leppene kjennes det ut som man nettopp har vært hos tannlegen. Tungen kan være lett opphovnet og nummen.

Det er sjeldent at hevelsen setter seg i svelget og gir kvelning; likevel vil legen ofte gi deg resept på en adrenalin-penn hvis du har mye hevelser i og rundt munnen.

Når bør du oppsøke legen?

Elveblest er så vanlig i befolkningen at de fleste vil kunne kjenne igjen symptomene, og heldigvis har slike episoder oftest kort varighet, det vil si noen dager. Du kan få kjøpt antihistaminer på apoteket uten resept; forsøk gjerne disse noen dager. Hvis plagene ikke gir seg, du sover dårlig på grunn av kløen, hevelsene sitter mye rundt munnen og tungen kjennes nummen, bør du oppsøke legen din.

Som en hovedregel: det er god effekt av antihistaminer, men stå gjerne på dette fast i noen uker eller måneder ad gangen for å forebygge nye anfall.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer