Hudlege:

Dette hjelper ved soleksem

Det er ingen skam å dekke seg til i starten av sesongen, slik at huden gradvis venner seg til solen. Hvis uhellet likevel er ute, finnes det behandling.

SOLEKSEM. Her ser du et typisk rødt utslett på leggen. Foto: NAOWARAT / Shutterstock / NTB
SOLEKSEM. Her ser du et typisk rødt utslett på leggen. Foto: NAOWARAT / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Like så sikkert som at sommeren kommer, dukker soleksemet opp som et kløende og plagsomt utslett på store deler av kroppen hos 10-15% av befolkningen, særlig kvinner. Tilstanden er hyppigst hos yngre fra 10–30 år.

Hvorfor får man plutselig soleksem?

Det er rett og slett en immunreaksjon som settes i gang i kroppen, uten at vi vet hvorfor. Du kan sammenligne det med å utvikle en slags allergi mot sollyset. Men hvorfor du er rammet, kan ingen forklare.

Her er noen enkle råd til deg som har soleksem:

Ta det veldig forsiktig i starten.

Hvis du skal sole den vinterbleke huden din, så venn i starten huden veldig langsomt til lyset. Det skjer gradvis en herding. Det er dette som er årsaken til at soleksem opptrer mye mindre uttalt i ansikt eller håndrygger, fordi du hele tiden snapper opp litt stråling fra sola, gjennom vinteren.

Smøring med kortisonkrem er svært effektivt

Skulle du være så uheldig å få et utslett som klør fælt, så er smøring med en sterk kortisonkrem veldig effektivt, og vil virke i løpet av et par dager.

Du får kjøpt kortisonkrem uten resept på apoteket, men det er liten tube med den svakeste typen kortison, så du bør få resept på en mer egnet krem i riktig størrelse for kroppen din.

Er du mye plaget, så ha alltid med en slik krem når du reiser; det er helt ufarlig for huden med slik smøring som en kort kur av og til.

Skygge eller solkrem?

Start gjerne med å oppholde deg i skyggen, med lette, litt transparente tekstiler. Det er ofte ikke så mye sol som skal til for å venne seg til lyset. Tilvenningen skjer i løpet av dager eller få uker for de fleste. Etter hvert kan du gradvis slippe sola mer og mer til. Hvis alle vennene dine skal på piknik på stranda, så er det faktisk lov å si at jeg har soleksem og må ta det veldig forsiktig med parasoll, solhatt og klær!

Du kan også bruke solkrem, der du starter med en høy faktor og trapper ned i styrken. Kanskje noe vanskeligere å treffe riktig med ofte nok smøring og riktig styrke. Og husk: skygge og lett påkledning er både billig og kjemikaliefritt.

SKYGGE er viktig i starten av sesongen for deg med soleksem. Pass ekstra godt på barn. Foto: STEKLO / Shutterstock / NTB
SKYGGE er viktig i starten av sesongen for deg med soleksem. Pass ekstra godt på barn. Foto: STEKLO / Shutterstock / NTB Vis mer

Skal du til Syden?

Oppsøker du varmere strøk midt på vinteren, for nettopp å solbade, blir jo dette med tilvenning krevende. Du synes sikkert ikke det er stas å sitte på beachen med venner og familie hvis du må sitte påkledd, og herdingen ikke kommer i gang før du sitter på flyet hjem.

Du kan be fastlegen din henvise deg til en hudspesialist, som tilbyr lysbehandling du må ta flere ganger i uka i noen uker forkant en slik reise. Men når det er sagt: Som hudlege kan jeg ikke anbefale slik solbading i Syden midt på vinteren, når huden er mest sårbar. Det er lettere å bli brent med slik intens og oppstykket soling, noe som gir risiko for hudkreft.

Lysbehandling hos hudlege

Herding av huden, slik at du etter hvert tåler lyset, gjøres hos de fleste hudleger som har en offentlig driftsavtale. Snakk med fastlegen din som kan henvise til en slik kollega. Det er mange med soleksem som tar slik behandling på ettervinter og vår før sommeren setter inn. Typisk er at man gjør denne tre ganger i uken, med noen få noen minutters bestråling hver gang.

Vi anbefaler generelt ikke vanlig solariebruk som alternativ. Det kan være vanskelig å treffe riktig på dosen, og lysbehandlingen hos lege er mer trygg med mindre sjanse for forbrenning.

En liten trøst til slutt

Soleksem hører de yngre år til, og de fleste blir kvitt det i 40–50 års alderen.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer