Dette er neglesopp

Har du en gul misfarget negl, som etter hvert blir fortykket, misformet og løsner fra fingeren eller tåen? Da kan du ha fått neglesopp.

IKKE FARLIG: Neglesopp behandles som oftest med soppdrepende tabletter Foto: NTB Scanpix
IKKE FARLIG: Neglesopp behandles som oftest med soppdrepende tabletter Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Neglesopp begynner som regel ytterst på neglen og sprer seg innover, sier en av Lommelegens eksperter på hudsykdommer, Kjetil Guldbakke.

På fagspråket kalles neglesopp ofte Tinea unguium eller Onykomykose.

LES OGSÅ: Pigmentflekker - grunn til bekymring?

Hva er neglesopp?

Neglesopp er en soppinfeksjon i neglene.

Soppen som forårsaker disse infeksjonene lever ifølge Helsenorge.no på varme og fuktige steder, som gulvene i svømmehaller og garderober. Neglene kan bli sprø, tykke, hvite og gule. Huden rundt neglen kan bli rød.

HUDLEGE: Kjetil Guldbakke er en av Lommelegens eksperter på hudsykdommer.
HUDLEGE: Kjetil Guldbakke er en av Lommelegens eksperter på hudsykdommer. Vis mer

- Det er først og fremst tåneglene som rammes av soppinfeksjon, men fingerneglene kan også angripes av neglesopp. Soppen ødelegger neglen og vokser inn i negleplata, forklarer Guldbakke.

En fortykket negl kan gi smerter, og det kan bli vanskelig å gå. Guldbakke presiserer at det ikke alltid er neglesopp selv om neglene forandrer seg.

- Det er viktig at man skiller soppinfeksjon fra andre årsaker til negleforandringer, som psoriasisskader og bakterieinfeksjoner. Mange er sikre på at de har neglesopp, og gjennomgår behandling for dette uten at sopp er årsaken, sier Guldbakke.

LES OGSÅ: Hudforandringer på finger og negl

SOPP: Det er først og fremst tåneglene som rammes av soppinfeksjon, men fingerneglene kan også angripes av neglesopp. Foto: NTB Scanpix
SOPP: Det er først og fremst tåneglene som rammes av soppinfeksjon, men fingerneglene kan også angripes av neglesopp. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Behandling av neglesopp

Neglesopp er ikke farlig, men dersom du har diabetes og tror du har neglesopp, bør du kontakte lege.

En infeksjon over tid kan ødelegge neglene. De fleste velger derfor å få behandling for dette, selv om behandlingen kan være tidkrevende og langvarig.

- Neglesopp behandles som oftest med soppdrepende tabletter. Litt avhengig av hvor infeksjonen sitter, tar man tablettene i 6 til 12 uker, sier Guldbakke. Noen forsøker også reseptfri Loceryl neglelakk, men dette vil bare fungere hos dem som har begrenset soppinfeksjon ytterst på neglen.

Selv med behandling er det ikke sikkert man klarer å bli kvitt infeksjonen.

- Dessverre blir ikke alle bra, men rundt 70-80 prosent blir kvitt neglesoppen. Man må la neglen voksne ut igjen før man kan vurdere om det er et vellykket resultat, sier Guldbakke.

Den vanligste måten å undersøke for neglesopp gjøres ved at man tar en liten bit av neglen og sender til laboratoriet. Dette undersøkes da enten med såkalt PCR metode eller dyrkning som gir et sikkert svar.

LES OGSÅ: Psoriasis: generell informasjon

NEGLESOPP: Neglene kan bli sprø, tykke, hvite og gule. Huden rundt neglen kan bli rød. Foto: NTB Scanpix
NEGLESOPP: Neglene kan bli sprø, tykke, hvite og gule. Huden rundt neglen kan bli rød. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forebygging av neglesopp

Etter en vellykket behandling er det viktig å forebygge ny soppinfeksjon. Helsenorge.no gir disse rådene for forebygging:

  • Hold hender og føtter tørre
  • Ta av skoene når du er hjemme og la luft komme inn mellom tærne
  • Bruk sko som puster godt. Det er viktig at skoene passer godt
  • Ikke lån andres sko
  • Tørk føttene godt, spesielt hvis det er varmt
  • Ikke lån andres håndklær

- Risikofaktorer er tett fottøy, fuktighet, lavt immunforsvar og økende alder, sier Guldbakke.

Kilder:

Saken er oppdatert i sin helhet ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal, 31.08.20. Denne saken ble opprinnelig skrevet av Gro Rognmo i 2015, men har blitt revidert av hudlege etter dette.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer