Dermografisme: Utslett av å «skrive» på huden

Kan du skrive på huden uten blekk? Plagsomt, men ikke farlig.

EN TYPE ELVEBLEST: Denne hudtilstanden er slett ikke uvanlig. Foto: samulisnre / Shutterstock / NTB
EN TYPE ELVEBLEST: Denne hudtilstanden er slett ikke uvanlig. Foto: samulisnre / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Uttrykket dermografisme er ikke så vanskelig som du tror. Dermo- kommer fra dermis, som betyr hud, og -grafisme kommer fra grafisk, som betyr bruk av tegn og skriving. Altså: du kan «skrive» på huden din!

Ikke allergi

Det finnes mange former for elveblest, på fagspråket kalt urtikaria. De fleste forbinder nok elveblest med allergi, men faktisk er elveblest oftest ikke allergisk betinget. Dette kløende utslettet skyldes at det i huden frigjøres antihistamin fra spesielle immunceller, såkalte mastceller.

Hva er dermografisme?

Dermografisme hører til gruppen fysiske årsaker til elveblest, i dette tilfelle at en ganske spiss og ikke nødvendigvis altfor hard berøring av huden gir vablete hud på berøringsstedet. Utslettet, som all annen elveblest, klør gjerne, men hvis man klarer å la være å klø på det, så forsvinner det innen en halvtime eller en times tid.

Oftest unge mennesker

Denne formen for elveblest kommer gjerne hos unge voksne, og er faktisk ikke uvanlig.

Vi vet ikke årsaken

De aller fleste som får dermografisme er friske, uten tegn til annen sykdom. Bare unntaksvis er dermografisme delsymptom ved en mer omfattende og kronisk elveblest sykdom.

Flere bilder av utslettet

I galleriet under ser du flere eksempler på hvordan deografisme kan se ut.

Kan hemme livsutfoldelsen

Kløen ved dermografisme er veldig varierende, fra ubetydelig til uttalt. Ved mye kløe er det ingen tvil om at dermografisme kan virke hemmende på livsutfoldelsen i de måneder eller år tilstanden varer.

Vi utsettes jo daglig for friksjoner mot huden, og vi kan sammenlikne dette med å få myggstikk hver gang noe eller noen gnisser mot huden, det være seg stropper fra undertøy og klær, eller at du i jobben som gartner stadig skraper huden på underarmene mot grener , for å ta et par konkrete eksempler.

Antihistaminer hjelper mot kløen

Det sier seg selv at ved slike fysiske former for elveblest så blir det viktigste å unngå det som får utslettet til å provoseres fram.

Reaksjonene i huden er oftest så spesifikke både i forhold til graden av friksjon, hvor på kroppen utslettet lettest kommer, at du vil kunne lære deg knep for ikke å provosere fram utslettet.

Det kan til og med være slik at utslettet lettere kommer på visse tider av døgnet, for eksempel om morgenen eller kvelden, dette vil du oppdage fort hvis du skriver en dagbok over anfallene.

Hvis du på tross av disse praktiske forholdsreglene fortsatt er plaget, så bør du stå på antihistaminer fast daglig, som en slags forbyggende behandling.

Du får kjøpt antihistaminer på apoteket i små pakninger, men det blir dyrt i lengden. Her trenger du en blå resept fra legen din på et større antall tabletter med den type antihistamin du ikke blir trett av.

Du må prøve deg fram med først én tablettdose om dagen, etterhvert må du kanskje øke dosen til inntil maksimalt firedobbel dose daglig, gjerne fordelt over hele døgnet. Antihistaminer er trygge medisiner.

Snakk med legen din hvis det er spesielle forholdsregler du må ta, for eksempel ved graviditet, annen sykdom, eller medisiner du bruker fra før.

Men husk: Antihistaminer hjelper først og fremst mot kløen. Utslettet blir ofte mindre uttalt, men så lenge du ikke klør, klorer du heller ikke opp huden din, og vedlikeholder utslettet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer