Dermatitis herpetiformis: Får du utslett av gluten?

Det er vel kjent at en overfølsomhet for gluten gir betennelse i tarmen, såkalt cøliaki. En sjelden gang kan overfølsomhet for gluten også gi utslett i huden.

VIDEO: Raske fakta om utslett ved cøliaki. Video: Lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er dermatitis herpetiformis?

Dermatitis herpetiformis er en gammel betegnelse som direkte oversatt betyr «herpeslignende betennelse i huden», men har ikke noe med herpesvirus å gjøre. Utttrykket kommer av at utslettet består av små væskefylte blemmer i huden. Disse blemmene kan ligne utslettet man får ved en infeksjon med herpesvirus.

Andre navn på tilstanden

Tilstanden kalles også for glutenallergi i huden, glutenutslett eller cøliakiutslett. På fagspråket omtales ofte utslettet som DH-utslett.

Årsak

Ved overfølsomhet for gluten vil tarmtottene i tynntarmen bli slått ut. Imidlertid kan en slik allergi fremkalle en autoimmun reaksjon i huden, altså en reaksjon som kommer innenifra. Det er som at tarmen og huden snakker sammen. Det dannes antistoffer av typen «immunglobulin A» som sirkulerer i blodet, slår seg ned i huden og fremkaller betente blemmer. Denne betennelsen har ikke noe med infeksjon med bakterier, sopp eller virus å gjøre. Den er derfor ikke smittsom.

Utbredelse

Tilstanden er sjelden. Hvis vi antar at én av 100 i befolkningen har cøliaki, og at én av 10 med cøliaki har dette utslettet, snakker vi om 1 av 1000 i den generelle befolkning.

En av ti med cøliaki har dette utslettet

Sannsynligvis er det slik at man kan ha lette hudplager som det ikke settes diagnose på, på samme måte som mange med cøliaki ikke vet at de har tilstanden.

Arvelighet

Selv om arv er en risikofaktor for utvikling av cøliaki, er det ikke vanlig at denne hudsykdommen opptrer hos flere familiemedlemmer samtidig. Dette skyldes sikkert at den er såpass sjelden og uforutsigbar; det vil si at den rammer blindt.

KLØENDE OG BRENNENDE UTSLETT: Bilder viser at utslettet gir røde flekker. Foto: Stephen Barnes / Shutterstock / NTB
KLØENDE OG BRENNENDE UTSLETT: Bilder viser at utslettet gir røde flekker. Foto: Stephen Barnes / Shutterstock / NTB Vis mer

Symptomer

Sykdommen starter vanligvis «midt i livet», det vil si rundt 30- eller 40-årsalderen, og er dobbelt så hyppig hos menn som hos kvinner. Imidlertid kan også barn og eldre rammes. Utslettet starter som kløende, nærmest stikkende og brennende, væskefylte nupper på hodebunn, nakke, albuespisser, setet og fremside knær/legger. Det går gjerne fort hull på disse blemmene, også fordi man klorer de i stykker. Utslettet kan derfor kunne mistolkes som kun kloremerker, for eksempel på grunn av tørr hud.

Forløp

Tilstanden har et kronisk, men vekslende forløp, der det er anfallsvise forverringer. Heldigvis er utsiktene til å bli kvitt utslettet gode, hvis man er konsekvent med diett.

GLUTENUTSLETT: Kan være på hodebunn, nakke, albuer, rumpe - eller som her; på fremside knær og legger. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB
GLUTENUTSLETT: Kan være på hodebunn, nakke, albuer, rumpe - eller som her; på fremside knær og legger. Foto: Anthony Ricci / Shutterstock / NTB Vis mer

Kan det være noe annet?

Utslettet kan forveksles med mange andre kløende hudsykdommer, fremfor alt eksem og skabb. Det som imidlertid, til forskjell fra eksem, er så spesielt med glutenutslett, er at utslettet holder seg ganske «strengt» til de hudområdene som er nevnt ovenfor.

Oppsøk lege

Det er naturlig at man oppsøker lege når man får et plagsomt kløende utslett. Utslettet er ikke farlig og gir ikke noen mén av noe slag, bortsett fra at mye kloring kan gi små arr i huden. Hvis du vet at du har glutenallergi, så er det jo viktig at legen din er oppmerksom på tilstanden, da det finnes effektiv behandling.

Diagnostisering

For å stille diagnosen sikkert må det tas en vevsprøve av huden, som sendes inn til analyse på antistoffer, såkalt immunbiopsi. Det er oftest hudspesialister som gjør slik biopsi, og som må vurdere svar på analysen og utslettet opp mot andre diagnoser. Det tas også blodprøve, som kan gi indirekte holdepunkt for sykdommen. Hvis diagnosen bekreftes, og cøliaki ikke er kjent, bør det henvises mage-tarm spesialist for biopsi av tynntarmen.

Behandling

Det viktigste er å settes på glutenfri diett. Faktisk så er det slik at hvis du har cøliaki og «slurver» med dietten, så kan utslettet bryte ut, som et tegn på at du ikke er streng nok med dietten. Det tar noen uker eller få måneder fra du settes på diett til utslettet gir seg.

Det finnes imidlertid en medisin, dapson i tablettform, som gir symptomlindring veldig fort, og som kan brukes inntil dietten begynner å virke.

Denne medisinen krever at du tar regelmessige blodprøver hos legen din, da den kan gi lav blodprosent, en sjelden gang. Derfor er det viktig at tablettene ikke blir en «hvilepute» for å slippe konsekvent diett.

Varighet og prognose

Utsikten til å bli frisk av hudsykdommen er veldig god, hvis først diagnosen er stilt. Hvis man ikke har cøliaki så er man jo mindre oppmerksom på sykdommen, og kan derfor ha hudplagene i lengre tid før diagnosen blir stilt.

Mye kløe til huden er lite trivelig, og kan i verste fall gi søvnvansker. Dette vet vi ved eksemsykdommer, der utbredt utslett gir mye slitenhet på sikt, og kanskje sykmelding ved behov. Som regel er utslettet ved glutenallergi såpass avgrenset, at det ikke krever sykmelding.

Kilder:

1) Dermatitis herpetiformis | DermNet NZ ; februar 2016.
2) Gawkrodger DJ, Ardern-Jones MR. Dermatology. An illustrated colour text. Fifth edition 2012

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer