Hva er kirsebærflekker?

Cherry angiomer, som de kalles på fagspråket, er en ansamling av blodkar i det øverste hudlaget. Kirsebærflekker representerer den vanligste årsaken til godartede blodkarutvekster.

Størrelsen på flekken varierer og kan presentere seg som alt fra knapt synlige prikker og til små kuler på størrelsen av et knappenålshode.

De aller fleste av disse hudutvekstene skiller seg ut fra vanlige føflekker og vorteliknende utvekster ved å ha en skarp, kirsebærrød farge. Flekkene kan komme spredt eller samle seg, og antallet varierer fra person til person.

Seborreiske keratoser (senilvorter)

Andre navn?

Kirsebærflekkene, eller cherry angiomene, går også under navnene «campbell de morgan spots» eller «senile angioma» og «senilflekker» siden de ofte kommer med alderen.

Årsak?

Hvorfor man får disse flekkene er ikke kjent. Ofte ser man at flere i samme familie har liknende lesjoner, slik at det er grunn til å tro at det er en viss arvelighet.

Genetiske analyser av kirsebærflekker har i noen tilfeller vist en mutasjon i noen spesifikke gener, GNAQ og GNA11 (Q209H). Dette er gener som ofte kan være involvert i vekst av andre blodkar og pigmentforandringer. (1)

Smitte

Kirsebærflekker er ikke smittsomme.

Utbredelse

Cherry angiomer er like vanlig hos menn og kvinner, uansett etnisitet. De er mest synlige hos personer med lys hudfarge. De øker i antall fra 40 års alder. Det er ofte flere i samme familie med liknende forandringer.

Symptomer

En kirsebærflekk er en flat eller lett opphøyet utvekst, som varierer stort sett fra 0,1 – 0,4 mm i størrelse, men kan også være inntil 1 cm i størrelse. De har en homogen farge, som regel kirsebærrød, men kan også være lett blå mot lilla i farge. Man har som regel flere enn en. Det mest vanlige er å få cherry angiomer på overkroppen, men de kan også forekomme i hodebunn, på halsen, armer og ben. Det er sjelden å få de i ansikt. Flekkene klør eller svir ikke. De kan, en sjelden gang, forårsake småblødninger dersom man skraper borti dem.

LES OGSÅ: De aller fleste har dette på kroppen

Forløp

Cherry angiomer er helt ufarlige hudutvekster. De kan forårsake småblødninger hvis de blir traumatisert eller kan bli svarte i farge hvis det blir en tilstopping til blodtilførselen til flekken, såkalt trombosering. De vil da forsvinne av seg selv etter hvert.

Kan det være noe annet?

Kirsebærflekker pleier å være enkle å diagnostisere for legen og særlig siden man som regel har flere liknende flekker. Men, dersom man har en enkelt flekk som ikke likner de andre kan man tenke på andre ting:

• Angiokeratom – ufarlig, mørk rød eller lilla utvekst som skiller seg fra kirsebærflekkene siden de også har en ru og hard overflate. De består av en utvidelse av de overfladiske blodårene i huden. De kan blø hvis de blir klødd på. Kan oppstå sporadisk, finnes på pungen eller som ledd i en sjelden genetisk tilstand, Fabry syndrom.
• Spider nevi - eller stjernemerke er en lokal utvidelse av blodkar i huden, fremstår som tydelig rødt merke med tynne utløpere fra den sentrale prikken, kan som regel fjernes med blodkarlaser.(3)
• Pyogent granulom - godartet liten svulst i små blodårer i hud og slimhinner, som har lett for å blø. Kommer gjerne som reaksjon på ett traume.
• Nodulært basalcellecarcinom – En type hudkreft som vokser som en liten kul med voldformet randsone, gjerne med sårdannelse i midten. Kan en sjelden gang forveksles med cherry angioma.
• Amelanotisk melanom - føflekkkreft uten pigment. Dette er en sjelden form for føflekkreft og utgjør 1-2 % av melanomene.

Når oppsøke lege?

Kirsebærflekker er som regel enkle å kjenne igjen. Det er ofte flere angiomer som er veldig like hverandre og de har en klassisk, homogen, knallrød farge. Dersom man er usikker, og de ser forskjellig ut fra de andre eller man noterer endring i hudforandringen bør man oppsøke lege. Det er også flere som ønsker å fjerne disse flekkene av kosmetiske årsaker.

Diagnostisering

Cherry angiomer er som regel diagnostisert etter klinisk undersøkelse, pga deres karakteristiske utseende med en homogen, klar rødfarge, samt at man som regel har flere liknende lesjoner. Man kan undersøke de nærmere med dermatoskop, som er en type mikroskop hvor man får gransket hudoverflaten i detalj. Man vil ved dermatoskopi kunne se karakteristiske oppdelte røde "rom" med hvitlige skillevegger, såkalt lobulært mønster eller vakuoler. Dersom man er i tvil om diagnosen, tar man en vevsprøve av forandringen.

Behandling

Cherry angiomer er ufarlige og trenger vanligvis ingen behandling. Dersom de forårsaker små blødninger eller endrer seg, kan man vurdere å fjerne dem. Det er også en del som ønsker å fjerne flekkene fordi de er til kosmetisk sjenanse.

• De kan de fjernes med karlaser hos privat hudlege. Karlaser egner seg best for små, kun lett opphøyede flekker. Man, kan da fjerne multiple flekker på en konsultasjon. Det stikker litt med laser, men er ikke vondt. Behandlingen får blodkaret til å lukke seg. De blir som regel borte for alltid uten merker, men det kan likevel komme nye flekker.
• Diatermi – dvs at legen har ett elektrisk instrument med en liten skarp nål ytterst hvor man forsiktig svir overflaten på hemangiomene. De vil da forsvinne helt etter noen dager.
• Kryobehandling – dvs frysebehandling av flekkene med flytende nitrogen. Man må da være forsiktig så det ikke blir hvite merker i huden der hvor man har frosset.
• Det utføres av og til kirurgisk fjerning av større kirsebærflekker.

LEGEN SVARER: - Hjelp, jeg har røde prikker på kroppen

Prognose

Kirsebærflekker har en god prognose. De er helt ufarlige, men har en tendens til å øke på i antall med alderen.

Forebygging

Det er dessverre ingen kjente måter å forebygge flekkene på. Soleksponering har ingen betydning for forekomsten av flekkene, så der er det lite man kan gjøre for å forebygge.

– Vondt når huden sprekker og blør

Kilder

1) Artikkel bygger på tidligere lommelegenartikkel, Cherry angiomer – kirsebærflekker, av Silje Ulveseth, SIST REVIDERT 14. SEPTEMBER 2018 KL. 13.50

2) Dermnet.nz, Cherry angioma, Author: Dr Amanda Oakley, Dermatologist, Hamilton, New Zealand, December 2017.

3) Hudklinikken.no, Hudlexicon – utarbeidet av Dr. Jon Langeland

4) Uptodate, Overview of benign lesions of the skinAuthors:Beth G Goldstein, MDAdam O Goldstein, MD, MPHSection Editor:Robert P Dellavalle, MD, PhD, MSPHDeputy Editor:Rosamaria Corona, MD, DSc, All topics are updated as new evidence becomes available and our peer review process is complete.Literature review current through: Apr 2020. | This topic last updated: Apr 17, 2020.