Cellulitter

Cellulitter er noe som nesten alle kvinner har, nærmest uavhengig av vekt. Mange produkter og behandlingsmetoder lover effekt, men kan man egentlig bli kvitt cellulitter?

APPELSINHUD: Cellulitter, også kjent som appelsinhud, er svært vanlig - faktisk er det langt vanligere at voksne kvinner har dette, i en eller annen grad, enn at de ikke har det. Bildet viser et eksempel på milde cellulitter, som kommer til syne når man klemmer på huden. Foto: Shutterstock.
APPELSINHUD: Cellulitter, også kjent som appelsinhud, er svært vanlig - faktisk er det langt vanligere at voksne kvinner har dette, i en eller annen grad, enn at de ikke har det. Bildet viser et eksempel på milde cellulitter, som kommer til syne når man klemmer på huden. Foto: Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er cellulitter?

Appelsinhud, eller ofte kalt cellulitter (som ikke må forveksles med begrepet cellulitt, som er en bakteriell infeksjon i huden), er et begrep som beskriver en “bulkete”, eller “ruglete” hud, som utseendemessig kan minne om overflaten på en appelsin. Cellulitter er ikke en sykdom, men er heller å regne som helt normalt forekommende med alderen, og kan ofte sees på lår, hofter, rumpe og mage, spesielt hos kvinner. Hudforandringene kan være svært milde, eller ganske uttalte - milde cellulitter kan være synlige bare når man klemmer på huden, mens mer uttalte cellulitter kan gi en veldig ujevn hudoverflate med flere søkk i huden. (1) (2)

LES OGSÅ: Hudens anatomi, funksjon, og vanligste sykdommer.

Hvorfor får man cellulitter?

Den underliggende årsaken til at man får cellulitter er ikke helt forstått, men man vet at flere faktorer som hormoner, genetikk og livsstil spiller en rolle. Cellulitter oppstår med årene på grunn av at at arkitekturen i huden endrer seg - hudens elastisitet går ned, mens underhudsfett akkumuleres mellom drag av stramt bindevev i huden, noe som kan gi søkk og en mer ujevn hudoverflate. Forskjeller i bindevevet mellom kvinner og menn er sannsynligvis den viktigste årsaken til at det er en såpass stor kjønnsforskjell med tanke på forekomsten av cellulitter. (1) (2)

Forekomst

Cellulitter er svært vanlig hos kvinner, og sees i varierende uttalthet hos rundt 80-90% etter puberteten. Det er adskillig mindre vanlig hos menn. (1)

ENDRET ARKITEKTUR: Ved cellulitter kan man se en endret arkitektur i hud- og underhuden, noe som medfører en ujevn overflate. Foto: Shutterstock
ENDRET ARKITEKTUR: Ved cellulitter kan man se en endret arkitektur i hud- og underhuden, noe som medfører en ujevn overflate. Foto: Shutterstock Vis mer

Risikofaktorer

Cellulitter er som nevnt mye vanligere hos kvinner enn hos menn. Overvekt og vektøkning kan gjøre at hudforandringene blir mer synlige, men også normalvektige og tynne kvinner kan ha cellulitter. Genetikk, graviditet og inaktivitet virker også å øke sjansen for å få cellulitter. (1) (2)

LES OGSÅ: Hva er overvekt?

Symptomer

Cellulitter er ikke å regne som en sykdom, og gir ikke symptomer i seg selv. Selv om hudforandringene er å oppfatte som helt normale hos kvinner, er det mange som opplever cellulitter som et stort problem, og har et sterkt ønske om å forsøke bli kvitt dem.

Behandling

Markedet for ulike behandlinger og «kurer» mot cellulitter er stort - dette takket være hvor mange som har slike hudforandringer, og at så mange oppfatter de som plagsomme. Nye behandlinger dukker stadig opp, og det kan være vanskelig å skulle velge seg en enkelt behandlingsform når det finnes så mange typer å velge i.

Det faktum at det finnes så mange ulike behandlingstyper for en tilstand, er i seg selv ofte et tegn på at det ikke finnes en god behandling å velge - hadde det gjort det, hadde denne behandlingsformen vært godt kjent og utbredt. Per i dag finnes det dessverre ikke forskning som støtter opp om at én behandlingsform er spesielt effektiv, og mange av studiene som finnes er ikke av veldig høy kvalitet. Likevel kan noen oppleve en viss bedring av enkelte former for behandling, dog er denne effekten ofte midlertidig - videre nevnes noen mulige behandlingsalternativer som finnes mot cellulitter. (1) (2)

Vektnedgang
Dersom man er overvektig, kan vektnedgang ved hjelp av diett og trening hjelpe med å bedre hudens utseende og få cellulittene til å bli mindre synlige. En sunn livsstil har også mange andre fordeler i tillegg til bedret utseende av huden. (2)

LES OGSÅ: 10 enkle råd for å gå ned i vekt.

Slutte røyke
Dersom man røyker, vil det å slutte kunne bedre utseendet av huden. Røyking påvirker huden og kan gjøre den mindre elastisk med tiden, noe som blant annet kan gi rynker og forverre utseendet av cellulitter.

LES OGSÅ: De beste metodene for røykeslutt.

Laserbehandling
Ulike former for laserbehandling kan forsøkes for kosmetisk behandling av cellulitter. Selv om mekanismen for hvordan laserbehandlingene virker ikke alltid er helt forstått, vet man at de påvirker bindevevet og bindevevsdannelsen i huden, som kan gi en midlertidig bedring av hudforandringene. Det finnes flere ulike typer lasere, der noen har vist å ha en bedre effekt enn andre, som for eksempel laser av typen Nd:YAG med bølgelengde 1440 nm. (1) (2)

STORT UTVALG: Det finnes utallige produkter der det reklameres med en effekt mot cellulitter, de fleste av disse uten særlig mye forskning å vise til. Bildet viser kremer og andre produkter. Foto: Shutterstock
STORT UTVALG: Det finnes utallige produkter der det reklameres med en effekt mot cellulitter, de fleste av disse uten særlig mye forskning å vise til. Bildet viser kremer og andre produkter. Foto: Shutterstock Vis mer

Kremer
Ulike kremer som kan smøres på de aktuelle områdene er blant de vanligste behandlingene som folk ofte forsøker mot cellulitter. De fleste av disse anti-cellulitt-kremene inneholder koffein, og/eller derivater (lignende forbindelser) av vitamin A. Studier viser at effekten av behandlingen er svak, men at noen kan oppleve en viss bedring av behandling med slike kremer. (1) (2)

Fettsuging?
Noen forsøker fettsuging i håp om at dette kan bedre cellulittene. Det er viktig å huske på at cellulitter ikke er ensbetydende med fett, og behandling som fjerner fett, trenger faktisk ikke ha noen gunstig effekt på cellulitter - i noen tilfeller kan fettsuging faktisk forverre cellulittene. (2)

Andre behandlingsformer
Radiofrekvensbehandling og trykkbølgebehandling ("acoustic wave therapy”), med flere, er eksempler på andre behandlingsformer som kan ha en effekt på cellulitter, og kanskje særlig gjelder dette trykkbølgebehandling. Videre finnes det svært mange alternative produkter, kosttilskudd og andre behandlingsformer som hevder å ha en effekt på cellulitter - de aller fleste av disse har dog lite forskning å vise til, og kan derfor ikke anbefales. (1) (2)

Kilder

1) Luebberding S, Krueger N, Sadick NS. Cellulite: an evidence-based review. Am J Clin Dermatol, 2015 Aug.

2) Mayo Clinic, Cellulite

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer