Bulløs pemfigoid er en autoimmun sykdom som gir blemmer

Det er ikke bare gnagsår og brannskader som gir blemmer. Autoimmun betennelse i huden kan gi store og smertefulle sår.

STORE BLEMMER på overarmen hos en eldre kvinne. Foto: Dermatology 11/ Shutterstock / NTB.
STORE BLEMMER på overarmen hos en eldre kvinne. Foto: Dermatology 11/ Shutterstock / NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De fleste har sett vannblemmer i huden, typisk etter små brannskader på armen etter å ha kommet borti stekeovnen, eller på hælen etter en løpetur med nye sko. Men du visste kanskje ikke at sykdommer i hudens immunapparat kan gi store blemmer, som tilsynelatende kommer helt av seg selv?

Sykdommen kalles bulløs pemfigoid, er en kronisk sykdom, og er slett ikke uvanlig hos eldre over 70 år, selv om den også kan forekomme i ung alder.

Flere eldre rammes

Ifølge en nylig vitenskapelig publikasjon så opptrer fra 3 til 40 nye tilfeller årlig per million innbyggere på verdensbasis (1). Oversatt til norske forhold får anslagsvis 100 sykdommen hvert år. Tilstanden synes å ramme stadig flere eldre. Dette har nok noe med økende levealder og bedret diagnostikk å gjøre.

En autoimmun sykdom

Ved denne blemmesykdommen danner pasientene antistoffer i blodet rettet mot viktige bestanddeler i eget hudlag som ligger mellom overhuden og lærhuden, og som kalles basallaget. Dette laget fungerer nærmest som et lim. Når det svikter, vil væske fra blodet sive inn under overhuden, og blemmene oppstår. Dette ledsages av en kraftig betennelse og kløe i huden.

Kløen er invalidiserende

Mange eldre får kløe i huden, såkalt senil kløe.

Kløen ved bulløs pemfigoid er imidlertid mer voldsom og brutal, samtidig som det oppstår elveblestlignende utslett, i kombinasjon med spontane væskefylte blemmer som kan være fra millimeter store til plomme store. Fargen på væsken er gullig, av og til blodtilblandet.

Hvordan stilles diagnosen?

Det kliniske bildet er svært typisk, ved kraftig utbrudd. For å bekrefte diagnosen gjøres det målinger av antisoffer, rettet mot huden, ved blodprøve, og det tas hudbiopsi som vil vise at disse antistoffene binder seg til basallaget i huden (2).

Behandlingen

Behandlingen er todelt: Riktig bandasjering og stell av huden for å få sårene til å gro, samtidig med kraftig immunhemmende behandling med kremer, tabletter eller sprøyter.

Det er ofte nødvendig med innleggelse på en hudavdeling for å starte behandling og optimalisere behandlingen.

Eldre tåler ikke slik behandling like godt som yngre, så man må veie sykdommens alvorlighetsgrad opp mot komplikasjoner til behandlingen, noe som kan være en utfordrende balansegang. Det viktigste blir at pasienten blir kvitt uutholdelig kløe og smerte til huden.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer