Brannskader

Slik vurderer du alvorlighetsgraden for en brannskade og setter i gang livsviktig førstehjelp.

BRANNSÅR: Andregradsforbrenning på arm. Her ser vi at huden er rød og sår og dethar oppstått en blemme. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BRANNSÅR: Andregradsforbrenning på arm. Her ser vi at huden er rød og sår og dethar oppstått en blemme. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hva er en brannskade?

Brannskader er en type skade som oppstår som følge av eksponering for varme, kjemiske, elektriske eller strålende kilder. Hvor alvorlig en brannskade er, defineres ut fra dybden og omfanget/størrelsen på skaden.

Brannskader ødelegger hudens beskyttende funksjon, noe som blant annet gir økt væske- og varmetap. I tillegg til dette vil det være en betydelig økt infeksjonsfare, som sammen med luftveisskader er viktige årsaker til dødelighet ved mer alvorlige brannskader. I denne saken ser vi kort på de ulike alvorlighetsgradene av brannskader og generelle råd mot brannskader hvis uhellet først har vært ute.

LES OGSÅ: Slik gjør du hjerte- og lungeredning

Hvem er mest utsatt?

Yngre menn og barn er de gruppene som er mest utsatte for brannskader. Hos de minste skyldes skadene i største grad skålding med varme væsker. Innånding av røyk er en av de viktigste årsakene til dødelige utfall ved brannskader.

LES OGSÅ: Stans forbrenning og kjøl ned brannsår

Alvorlighetsgrad

Hvor alvorlig en brannskade er er avhengig av omfanget og dybden. Jo større hudområde som er forbrent, desto mer alvorlig er naturlig nok brannskaden. Størrelsen på håndflaten tilsvarer omtrent 1 prosent av kroppsoverflaten, mens hodets overflate hos voksne svarer til omtrent 9 prosent av kroppsoverflaten - dette kan brukes som referanse til å anslå hvor mye av kroppen som er forbrent ved brannskader.

Brannskader som er større enn 10 prosent av kroppsoverflaten er nærmest alltid å regne som alvorlige, mens brannskader som er større enn 50 prosent av kroppsoverflaten ofte er dødelige.

Brannskader grupperes i forskjellige grader etter hvor dypt ned i huden og underliggende vev varmen har forårsaket skade:

HVILKEN FORBRENNINGSGRAD: Jo lengre ned i huden brannskaden er, jo mer alvorlig blir skaden. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.no
HVILKEN FORBRENNINGSGRAD: Jo lengre ned i huden brannskaden er, jo mer alvorlig blir skaden. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.no Vis mer

Førstegradsforbrenning:

En førstegradsforbrenning er en overflatisk hudskade. Bare det ytterste hudlaget er rammet, og huden er rød og vond, men tørr. En vanlig solforbrenning er et typisk eksempel på en førstegradsforbrenning.

Andregradsforbrenning:

En andregradsforbrenning er en middels dyp brannskade, og deles videre opp i overfladisk og dyp delhudsskade. Huden er rød og væskende, hoven og vond, og det oppstår ofte blemmer i den.

Tredjegradsforbrenning:

En tredjegradsforbrenning er en dyp brannskade og rammer hele hudens dybde. Huden blir hvit, grå, brun eller svart, og den kan være læraktig og uten følelse. Noen ganger brukes også fjerdegradsforbrenning om dype tredjegradsforbrenninger som skader underliggende vev som muskulatur, sener og bein.

Brannskader i luftveiene:

Flammer, varm luft og giftige gasser kan komme inn i munnen og ned i luftrøret og i de videre forgreningene av luftveiene i lungene. Dette kan føre til at luftveiene skades og hovner opp, og om diameteren i luftveiene blir for trange kan den rammede kveles som følge av oksygenmangel. Dette er derfor en viktig årsak til at brannskader kan føre til akutt død.

Tegn på luftveisskader kan være:

  • Hosting, heshet og pustevansker
  • Brannskader og/eller sot i ansikt, hals eller rundt munn og nese
  • Blekhet i huden eller nedsatt bevissthet

Førstehjelp mot brannskader i en akuttsituasjon

Ved ikke-bagatellmessige brannskader skal man søke snarlig legetilsyn, og ved alvorlige brannskader med omfattende utbredelse og dybde skal den rammede innlegges akutt på sykehus for stabilisering og videre behandling.

Mindre alvorlige brannskader kan behandles på legevakt med videre oppfølging hos fastlege, der målet er smertelindring, godt sårstell med god sårtilheling og å forhindre at såret infiseres.

En førstegradsforbrenning vil ofte ikke trenge særlig behandling.

Vurder alvorlighet

En brannskade regner man som alvorlig ved:

  • Mistanke om inhalasjon av røyk
  • Skade av over 15% av kroppsoverflate hos voksen
  • eller over 10% hos barn, og mindre ved tredjegradsforbrenninger
  • hos barn under 2 år er alle andre- og tredjegradsforbrenninger i utgangspunktet å regne som alvorlige
  • Andre- eller tredjegradsforbrenninger i ansikt, i skrittet, på armer og føtter eller over større ledd
  • Brannskader som følge av elektrisk strøm

Ved alvorlige brannskader - ring 113!

LES OGSÅ: Skoldingsskader hos barn øker

Generelle prinsipper for førstehjelp

Videre følger generelle prinsipper ved førstehjelp ved brannskader fram til helsepersonell tar over.

  • Vurder situasjonen og tenk sikkerhet, pass på at du selv ikke blir skadet
  • Få den brannskadde bort fra brannkilden, få av brennende klær
  • Ring 113 ved mistanke om alvorlig brannskade
  • Sjekk bevissthet og pust, følg prinsipper for basal hjerte-/lungeredning
  • Begynn nedkjøling med kjølig vann over det skadede området - ikke bruk iskaldt vann og pass på at ikke den skadede blir gjennomkald - vanligvis bør man holde på til hjelpen kommer
  • Gi smertelindring hvis dette er mulig og tilgjengelig

Videre behandling på sykehus ved alvorlige brannskader

Videre behandling av alvorlige brannskader gjøres av tverrfaglige team på sykehus og er en komplisert affære der prognose og behandling avhenger av skadens alvorlighetsgrad - alvorlige brannskader påvirker i tillegg til selve huden sirkulasjonssystemet og respirasjon, stoffskiftet, immunsystemet, samt flere andre organsystemer i betydelig grad.

Videre følger noen generelle prinsipper ved behandling av alvorlige brannskader på sykehus:

  • Fortsette nedkjøling av det skadede området
  • Sikre luftveier og andre vitale funksjoner Intravenøs væskeinfusjon (væske som gis direkte i blodbanen via en vene) for å kompensere for ofte store væsketap
  • God smertebehandling
  • Behandling av skadet hud med godt sårstell, bandasjering, hudtransplantasjon og forhindring av infeksjon blant annet med antibiotikabehandling
  • Støttebehandling ved sviktende organer
  • Rehabilitering og gjentatte kontroller, ofte over flere år ved mer omfattende skader

Kilder:

Denne saken ble publisert første gang 11.09.2011 kl. 16.28 av Espen Gubberud, lege.
Revisjon og utvidelse av Rune Erlendsen, lege, 23.10.2018. Kilder ved revisjon: Lvh.no, Helsebiblioteket.no