Bitt fra veggedyr

Veggedyr er blodsugere som lever av menneskeblod, men de er ikke farlige vampyrer, selv om de som trives på soverom.

BITER: Et veggedyrbitt kan klø intenst. Foto: OttoPles / Innfelt: Pavel Krasensky / Shutterstock / NTB
BITER: Et veggedyrbitt kan klø intenst. Foto: OttoPles / Innfelt: Pavel Krasensky / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

iHva er veggedyr?

Veggedyr (Cimex lectularius) er et insekt som kan suge blod fra mennesker. Det er vanligvis på natten de stikker og bittene kan gi sterk kløe. Veggedyr finnes over hele verden, men forekomsten har hatt en formidabel økning, også i Norge siden 2000-tallet.

Årsaker til økningen

Det er to hovedårsaker til økningen. Folk reiser mer enn tidligere og veggedyr spres med reisebagasjen. Det fraktes også mer gjenstander enn før som veggedyr kan haike med. Veggedyr trives best der det er mange mennesker, så jo flere personer som er involvert i reisen, desto større sannsynlig er det for at de har med seg veggedyr i bagasjen.

Den andre hovedårsaken til økningen er at veggedyr har utviklet motstandsdyktighet mot insektmidlene som brukes.

Når de først har etablert seg på et bosted, vil de fint kunne spre seg videre i boligkomplekset. Veggedyr krabber fra sted til sted. Finner man veggedyr et sted, bør man alltid kontrollere naboleilighetene.

LES OGSÅ: Hodelus: Symptomer og behandling

SVARTE FLEKKER ER TEGN PÅ VEGGEDYR: Slik ser det gjerne ut på steder veggedyr gjemmer seg. De legger egg, har avføring (brunsvart ekskrement) og skifter hud. Ganske ekkelt! Foto: Shutterstock / NTB
SVARTE FLEKKER ER TEGN PÅ VEGGEDYR: Slik ser det gjerne ut på steder veggedyr gjemmer seg. De legger egg, har avføring (brunsvart ekskrement) og skifter hud. Ganske ekkelt! Foto: Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan ser veggedyr ut og hvordan lever de?

En fattig trøst er at veggedyret er godt synlig, bare du finner gjemmestedene deres. De voksne er 5-6 millimeter lange og 3 millimeter brede, nymfer er mindre og lysere i fargen. Formen er oval og flattrykt. Fargen er rødbrun, men når parasitten har sugd blod blir fargen brunsvart. Eggene er 1 mm lange og hvite. Etter at blodsugerne har jobbet seg gjennom natta, legger de egg og utfører hudskifte, som sees som små blanke skall.

VEGGEDYR I SENGEN: Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge. De kan klare seg opp til ett år uten mat. Foto: Shutterstock
VEGGEDYR I SENGEN: Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge. De kan klare seg opp til ett år uten mat. Foto: Shutterstock Vis mer

Det mest karakteristiske funnet er imidlertid sorte prikker i sengemadrassen eller rammen. Disse skyldes ekskrementer fra parasitten.

Veggedyr har vingeanlegg, men kan ikke fly. De er kravlende vesener.

I løpet av sitt voksne liv kan de produsere 200-500 egg, og legger normalt 1-2 egg om dagen. Veggedyrene trives best ved romtemperatur (28-30 ̊C) , men aktiviteten stopper opp når temperaturen går under 10 grader. Dyrene kan klare seg uten mat opptil ett år.

Veggedyrene utskiller et «alarmduftstoff» som er karakteristisk hvis de er mange i et innestengt rom med lite trekk.

Når veggedyrene skal ta til seg næring, går de kjapt fram - finner hudens blodårer, suger blod umerkelig i fem minutter og stikker raskt tilbake til gjemmestedet sitt.

VEGGEDYR-BITT: Slik kan det se ut etter å ha blitt angrepet av veggedyr. Ofte vil bittene klø. Foto: Science Photo Library
VEGGEDYR-BITT: Slik kan det se ut etter å ha blitt angrepet av veggedyr. Ofte vil bittene klø. Foto: Science Photo Library Vis mer

Symptomer på veggedyrbitt

Det finnes ikke én type reaksjon som er typisk for veggedyret. Folk reagerer veldig forskjellig på stikk fra insekter. Noen får bare svake irriterende merker, mens andre kan utvikle væskefylte byller. Noen kjennetegn er typiske:

  • Sterk kløe på stikkstedet.
  • Vablete små knuter i huden, i starten nærmest som ved myggstikk, men etter hvert blir knutene hardere, og ofte sees stikkmerker eller blødning i midten av knutene.
  • Utslettet opptrer i grupper eller lineært på huden.
  • Noen ganger kan bittene bli så kraftige med mye kloring til følge, at det oppstår infeksjon sekundært, da gjerne med stafylokokker. Det er heldigvis ikke slik at parasittene overfører andre infeksjonssykdommer til mennesker.
  • Folk reagerer forskjellig på veggedyrbitt, men kløe er vanlig.

«Mange sliter med den psykiske belastningen når du får veggedyr. Mange sover dårlig i frykt for å bli bitt.»

Forløp

Kløen og utslettet kommer gjerne noen timer etter bitt, øker i styrke i løpet av 2-3 dager, for så å forsvinner gradvis i løpet av ytterligere noen dager eller uker.

Smitte

Veggedyrene oppholder seg ikke permanent på kroppen, og smitter derfor ikke ved kroppskontakt. Den smittes kun via gjenstander. Når veggedyrene skal ta til seg næring, går de kjapt fram - finner hudens blodårer, suger blod umerkelig i fem minutter og stikker raskt tilbake til gjemmestedet sitt.

Oppsøke lege etter bitt?

Legen kan stille en diagnose på hva slags utslett du har, men ikke hvilket insekt som har bitt deg. Det finnes heller ingen blodprøver som kan avklare årsaken til stikkene, dessverre.

Hvis man har vært ute og reist og får stikkmerker etter at man kommer hjem, bør man kontakte et skadedyrfirma og få dem til å undersøke boligen.

Veggedyr er jo ikke farlige, men hvis de først har etablert seg, kan det ta lang tid å bli kvitt dem.

VEGGEDYR I AKSJON: Her ser du ekstrementer, tomme egg og skall under madrassen. Foto: Anticimex AS

Hva annet kan det være?

Den vanligste årsaken i Norge til stikkmerker etter nattesøvn er loppebitt fra fuglelopper. Disse setter seg gjerne på bena og rundt midjen, og kommer i løpet av vår og forsommer, evt en kortere periode på høsten.

Tilstanden må heller ikke forveksles med skabb. Ved denne tilstanden graver den nærmest usynlige skabbmidden ganger i huden og gir eksemlignende reaksjoner, som fører til kronisk kløe. Denne kløen er mest uttalt om natten, i varmen under dynen.

LES OGSÅ: Varmeutslett

Praktiske tips under og etter reisen

  • Sjekk gjerne senga med lommelyktappen på mobilen når du kommer til et nytt overnattingssted. Se etter mørke flekker på innsiden av maddrasser og i nærheten av sømmer.Finner du mistenkelige flekker, må du varsle resepsjonen på hotellet snarest.
  • Hold kofferten lengst mulig unna senga, gjerne på badet. Badet er ikke et interessant sted for veggdyrene. Veggedyr er oftest tilknyttet seng, stoler og sofa. De kan også trives også bak listverk, stikkontakter og brannvarslere.
  • Behold gjerne klærne samlet i kofferten.
  • Lukk gjerne kofferten når du ikke bruker den.
  • Mistenker du veggedyr i hjemmet ditt etter at du har vært ute og reist, ikke nøl med å ta kontakt med veggedyrfirma. Bruk seriøse aktører! Dette fordi det må benyttes kjemikalier som er potensielt giftig for mennesker.
  • Pass på at du har en boligforsikring som dekker skadedyr.
  • Vær åpen om mistanken; veggedyr er ikke nødvendigvis tegn på dårlig hygiene.

Det finnes gode praktiske opplysninger på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Parasitt i badevann gir utslett

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer