Behandling av solskader

Hvilke varige skader kan huden få etter solbrenthet, og kan man få varige endringer og arr i huden?

SOLBRENT: Eer det egentlig noe som hjelper for å redusere solskaden når den allerede er oppstått? Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SOLBRENT: Eer det egentlig noe som hjelper for å redusere solskaden når den allerede er oppstått? Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Solbrenthet kan enkelt forebygges - men hva gjør man om uhellet først er ute? Kan man redusere de eventuelle skadene, og kan man få arr som følge av å bli solbrent?

Hva skjer når man blir solbrent og hvorfor er dette uheldig?

Når man blir solbrent har man fått en akutt betennelse i huden som karakteriseres av rødme og hevelse, blemmedannelse og flassing, samt smerte og eventuelt kløe. En solforbrenning defineres normalt som en førstegrads forbrenning, men kan utvikle seg til å bli mer alvorlig om man fortsetter soleksponeringen.

FLASSER: Flassing er en vanlig reaksjon etter solbrenthet.Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FLASSER: Flassing er en vanlig reaksjon etter solbrenthet.Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Solbrenthet skyldes direkte skade av celler i huden fra UV-strålingen som kommer fra solen. Det er også UV-strålingen som gjør at vi blir brune ved soling - dette skyldes faktisk delvis kroppens forsøk på å motvirke UV-strålingens celleskade ved å øke konsentrasjonen av pigmentet melanin i huden som kan absorbere den skadelige UV-strålingen, i tillegg til at eksisterende melanin blir mørkere. Følgelig kan man si at man ikke kan bli brun uten at huden skades, i hvert fall til en viss grad.

Solbrenthet er normalt en forbigående tilstand man ikke trenger behandle på noe vis, men det er lite ønskelig da denne formen for hudskade ikke bare har potensielle kosmetiske konsekvenser etter hvert som man blir eldre, men også fordi celleskade forårsaket av UV-strålingen er irreversibel og kan over tid øke risikoen for hudkreft gjennom opphopning av DNA-skader. Solforbrenning kan potensielt øke risikoen for føflekkreft mange ganger, som er en spesielt aggressiv kreftform. (1) (2)

LES OGSÅ: Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden

Hva kan man gjøre hvis man først blir solbrent?

Det finnes ingen måte å reversere celleskaden som forårsakes av UV-strålingen på, og følgelig er forebygging, hovedsakelig gjennom begrenset soleksponering og flittig bruk av solkrem med adekvat solfaktor, de aller viktigste tiltakene for å unngå å bli solbrent. Mennesker med lyse hudtoner slik som etniske skandinaver bør være ekstra påpasselige i solen da de er betydelig mer utsatte for å bli solbrente i forhold til mennesker med mørkere hudtoner.

Om skaden først er skjedd kan man altså ikke redusere skadeomfanget eller få den til å gå over raskere, men det finnes muligheter for lindring av symptomene, selv om flere av de følgende behandlingsalternativene ikke har noen åpenbar forskningsdokumentert effekt:

  • Avkjølende kremer kan lindre symptomene, men er ikke vist å forkorte forløpet
  • Aloe vera er ikke vist å være bedre enn andre hudkremer og kan hos noen gi en hudreaksjon i seg selv, men kan forsøkes om ønskelig da det normalt er få bivirkninger
  • Kortisonkrem kan forsøkes for å dempe betennelsen, men har trolig liten nytteverdi
  • Ved kløe eller svie kan henholdsvis kløe- og smertestillende medikamenter forsøkes, men forskning har vist liten til ingen lindrende effekt ved bruk av disse
  • Ved mye blemmedannelse og fukt kan uttørkende hudpreparater være til nytte
  • Ved mer omfattende solforbrenning der større områder av kroppens hudoverflate er forbrent (over 10% hos små barn og over 15-25% hos voksne), og hos de med generelle kroppslige symptomer, kan det bli aktuelt med intravenøs væskebehandling og annen støttende behandling på sykehus. I slike tilfeller bør man alltid kontakte lege. (1) (2)

LES OGSÅ: Medisiner kan gi hudreaksjoner i solen - se hvilke

ALOE VERA ER OPPSKRYTT: Virker ikke noe bedre enn andre hudpleiekremer. Noen kan også reagere på aloe vera og få enda mer problemer med huden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
ALOE VERA ER OPPSKRYTT: Virker ikke noe bedre enn andre hudpleiekremer. Noen kan også reagere på aloe vera og få enda mer problemer med huden. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Kan man få arr som resultat av overdreven soling?

Avhengig av hudtype vil man over en viss tid med gjentatt soleksponering varig skade huden slik at den får et kosmetisk endret utseende. Disse endringene innebærer blant annet endret pigmentering på soleksponerte steder i huden og skade av proteiner som elastin som normalt bidrar til hudens elastisitet, og kollagen som er viktig for hudens struktur og styrke, noe som etter hvert vil kunne resultere i en tørr, tykk og rynkete hud.

Til mer lokaliserte arr/hudforandringer etter soleksponering som kan være mer tilgjengelig for kosmetisk behandling hører:

AKTINISK KERATOSE: Kroniske hudforandringer som kan oppstå etter UV-eksponering. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
AKTINISK KERATOSE: Kroniske hudforandringer som kan oppstå etter UV-eksponering. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Aktinisk keratose

Aktinisk keratose er også kjent som solar keratose. Dette er kroniske hudforandringer som kan oppstå etter UV-eksponering, typisk sent i livet. De kan være veldefinerte hudfargede, gul- eller rødlige, kan ha et irregulært utseende og er ofte skjellete. Aktiniske keratoser kan utvikle seg til hudkreft og bør derfor behandles.

FREGNER: Lys hud med fregner er ofte ekstra sensitiv for sol. Her gutt som har blitt solbrent i ansiktet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FREGNER: Lys hud med fregner er ofte ekstra sensitiv for sol. Her gutt som har blitt solbrent i ansiktet. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Fregner, solflekker og andre pigmentendringer

Soleksponering kan gi varige pigmentendringer i huden som kommer i ulike former, særlig senere i livet. Disse er vanligvis helt ufarlige, men kan for noen virke skjemmende.

Uønskede pigmentendringer kan i noen tilfeller behandles, eksempelvis med laser eller kjemisk peeling.

En enkelt solforbrenning vil som regel kun være en overfladisk skade (førstegrads forbrenning) og vil ikke resultere i arrdannelse.

I sjeldne, spesielt uttalte tilfeller der de dypere deler av huden skades, vil en solforbrenning i større grad kunne resultere i dannelse av arr. Arr i huden består av fibrøst vev som erstatter normal hud etter en dypere skade. Arr kan bleke noe med tiden, men vil vanligvis ikke gå helt over av seg selv.

Avhengig av et arrs utseende finnes det kosmetiske muligheter for å behandle det, men disse kan være kostbare og ha varierende effekt. Felles for mange arrbehandlinger er at de lager små skader i huden som forsøker igangsette en reparasjonsreaksjon i huden. Dette kan for eksempel gjøres med ulike laserbehandlinger eller kjemisk peeling. Injeksjoner av fillere eller steroider er også mulige behandlingsalternativer, avhengig av arrtype. (2) (3) (4)

Kilder: 1) BMJ.com 2) healthline.com 3) BMJ.bestpractice.com 4) lommelegen.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer