Solbrenthet kan enkelt forebygges - men hva gjør man om uhellet først er ute? Kan man redusere de eventuelle skadene, og kan man få arr som følge av å bli solbrent?
Hva skjer når man blir solbrent og hvorfor er dette uheldig?
Når man blir solbrent har man fått en akutt betennelse i huden som karakteriseres av rødme og hevelse, blemmedannelse og flassing, samt smerte og eventuelt kløe. En solforbrenning defineres normalt som en førstegrads forbrenning, men kan utvikle seg til å bli mer alvorlig om man fortsetter soleksponeringen.
Solbrenthet skyldes direkte skade av celler i huden fra UV-strålingen som kommer fra solen. Det er også UV-strålingen som gjør at vi blir brune ved soling - dette skyldes faktisk delvis kroppens forsøk på å motvirke UV-strålingens celleskade ved å øke konsentrasjonen av pigmentet melanin i huden som kan absorbere den skadelige UV-strålingen, i tillegg til at eksisterende melanin blir mørkere. Følgelig kan man si at man ikke kan bli brun uten at huden skades, i hvert fall til en viss grad.
Leverflekker (solar lentigo)
Solbrenthet er normalt en forbigående tilstand man ikke trenger behandle på noe vis, men det er lite ønskelig da denne formen for hudskade ikke bare har potensielle kosmetiske konsekvenser etter hvert som man blir eldre, men også fordi celleskade forårsaket av UV-strålingen er irreversibel og kan over tid øke risikoen for hudkreft gjennom opphopning av DNA-skader. Solforbrenning kan potensielt øke risikoen for føflekkreft mange ganger, som er en spesielt aggressiv kreftform. (1) (2)
LES OGSÅ: Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden
Hva kan man gjøre hvis man først blir solbrent?
Det finnes ingen måte å reversere celleskaden som forårsakes av UV-strålingen på, og følgelig er forebygging, hovedsakelig gjennom begrenset soleksponering og flittig bruk av solkrem med adekvat solfaktor, de aller viktigste tiltakene for å unngå å bli solbrent. Mennesker med lyse hudtoner slik som etniske skandinaver bør være ekstra påpasselige i solen da de er betydelig mer utsatte for å bli solbrente i forhold til mennesker med mørkere hudtoner.
Pigmentflekker - grunn til bekymring?
Om skaden først er skjedd kan man altså ikke redusere skadeomfanget eller få den til å gå over raskere, men det finnes muligheter for lindring av symptomene, selv om flere av de følgende behandlingsalternativene ikke har noen åpenbar forskningsdokumentert effekt:
- Avkjølende kremer kan lindre symptomene, men er ikke vist å forkorte forløpet
- Aloe vera er ikke vist å være bedre enn andre hudkremer og kan hos noen gi en hudreaksjon i seg selv, men kan forsøkes om ønskelig da det normalt er få bivirkninger
- Kortisonkrem kan forsøkes for å dempe betennelsen, men har trolig liten nytteverdi
- Ved kløe eller svie kan henholdsvis kløe- og smertestillende medikamenter forsøkes, men forskning har vist liten til ingen lindrende effekt ved bruk av disse
- Ved mye blemmedannelse og fukt kan uttørkende hudpreparater være til nytte
- Ved mer omfattende solforbrenning der større områder av kroppens hudoverflate er forbrent (over 10% hos små barn og over 15-25% hos voksne), og hos de med generelle kroppslige symptomer, kan det bli aktuelt med intravenøs væskebehandling og annen støttende behandling på sykehus. I slike tilfeller bør man alltid kontakte lege. (1) (2)
LES OGSÅ: Medisiner kan gi hudreaksjoner i solen - se hvilke
Kan man få arr som resultat av overdreven soling?
Avhengig av hudtype vil man over en viss tid med gjentatt soleksponering varig skade huden slik at den får et kosmetisk endret utseende. Disse endringene innebærer blant annet endret pigmentering på soleksponerte steder i huden og skade av proteiner som elastin som normalt bidrar til hudens elastisitet, og kollagen som er viktig for hudens struktur og styrke, noe som etter hvert vil kunne resultere i en tørr, tykk og rynkete hud.
Til mer lokaliserte arr/hudforandringer etter soleksponering som kan være mer tilgjengelig for kosmetisk behandling hører:
Aktinisk keratose
Aktinisk keratose er også kjent som solar keratose. Dette er kroniske hudforandringer som kan oppstå etter UV-eksponering, typisk sent i livet. De kan være veldefinerte hudfargede, gul- eller rødlige, kan ha et irregulært utseende og er ofte skjellete. Aktiniske keratoser kan utvikle seg til hudkreft og bør derfor behandles.
Fregner, solflekker og andre pigmentendringer
Soleksponering kan gi varige pigmentendringer i huden som kommer i ulike former, særlig senere i livet. Disse er vanligvis helt ufarlige, men kan for noen virke skjemmende.
Uønskede pigmentendringer kan i noen tilfeller behandles, eksempelvis med laser eller kjemisk peeling.
En enkelt solforbrenning vil som regel kun være en overfladisk skade (førstegrads forbrenning) og vil ikke resultere i arrdannelse.
I sjeldne, spesielt uttalte tilfeller der de dypere deler av huden skades, vil en solforbrenning i større grad kunne resultere i dannelse av arr. Arr i huden består av fibrøst vev som erstatter normal hud etter en dypere skade. Arr kan bleke noe med tiden, men vil vanligvis ikke gå helt over av seg selv.
Avhengig av et arrs utseende finnes det kosmetiske muligheter for å behandle det, men disse kan være kostbare og ha varierende effekt. Felles for mange arrbehandlinger er at de lager små skader i huden som forsøker igangsette en reparasjonsreaksjon i huden. Dette kan for eksempel gjøres med ulike laserbehandlinger eller kjemisk peeling. Injeksjoner av fillere eller steroider er også mulige behandlingsalternativer, avhengig av arrtype. (2) (3) (4)
Kilder: 1) BMJ.com 2) healthline.com 3) BMJ.bestpractice.com 4) lommelegen.no