Atopisk eksem

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som ofte starter ved spedbarnsalder. Tilstanden kan ikke kureres, men kan behandles på flere måter.

EKSEM: Atopisk eksem smitter ikke, men er en kronisk kløende hudsykdom. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
EKSEM: Atopisk eksem smitter ikke, men er en kronisk kløende hudsykdom. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem eller atopisk dermatitt som det kalles på fagspråket, er en kronisk kløende hudsykdom. Sykdommen er kjennetegnet av en defekt hudbarriere som er mindre motstandsdyktig mot omgivelsene, inflammasjon i huden og en endring av mikrobene som lever på hudoverflaten. Mennesker med atopisk eksem har eksempelvis mer av bakterien gule stafylokokker på huden enn friske, men sykdommen er ikke smittsom, opplyser hudlege Teresa Løvold Berents.

Ifølge overlege Flora Balieva, gjør en atopisk og en mindre motstandsdyktig hud at man er mer disponert for eksem. Eksemet kan oppstå ved minimale belastninger som kulde, vann, og sterk såpe, som friske mennesker tåler fint.

- Immunforsvaret er også annerledes hos atopikere. Den kan være overdrevent aktivt og stimuleres av ufarlige stoffer som gir allergi og en altfor kraftig immunreaksjon. Matvarer som gir allergi fra mage-tarm systemet, kan også føre til reaksjoner i huden på toppen av den atopiske eksemen, forklarer Balieva.

På den andre siden reagerer immunforsvaret for svakt overfor bakterier, virus og parasitter som kroppen skal angripe. Dette fører til at pasienter med atopi har større risiko for infeksjoner, og i kombinasjon med nedsatt hudbarriere er huden spesielt utsatt.

Symptomer

Sykdommen kjennetegnes av kløe, tørr hud og eksem. Ved akutt eksem har du typisk nuppete, rødt og kløende utslett med små væskende blemmer og skorper, opplyser Anne Birgitte Thomas Nordal, hudlege ved Hudklinikken.

Ved mer kroniske forandringer er huden rød, tørr, ru, skjellende, og har sprekkdannelser. Huden kan også være noe fortykket dersom pasienten har gnidd mye for å lindre kløen.

OVERLEGE: Anne Birgitte Thomas Nordal. Foto: Privat
OVERLEGE: Anne Birgitte Thomas Nordal. Foto: Privat Vis mer

- Mange pasienter har en blanding av akutte og kroniske forandringer. Alle områder på kroppen kan affiseres, men utslettets utbredelse avhenger ofte av pasientens alder, sier Nordal og utdyper:

- Fra spedbarnsalder og opptil to år er eksemet som regel hissig rødt og lokalisert i hodebunnen, ansiktet og ved strekksidene av armer og ben. Bleieområdet er som regel bespart. Hos barn mellom to år og 16 år er ofte eksemet tørrere og affiserer typisk albuebøyen, baksiden av kneet, håndledd, ankler og nakke. Voksne har ofte mer kroniske forandringer med fortykket hud i eksemflekkene. Man finner eksem i albuebøy og knehaser her også, men ofte er eksemet mest uttalt i ansikt, hals eller på hender.

Årsaker: Arvelighet og miljø

Berents forteller at atopi er arvelig, men også forbundet med andre sykdommer som pollenallergi og astma. Miljøfaktorer kan også bidra til å utløse sykdommen.

- Eksempelvis vet vi at de som er mer utsatt for forurensning, har en katt og bor i nordiske land er mer disponert for atopisk eksem. Hardt vann og luftfuktighet er også risikofaktorer, sier hun.

Triggere

De som har sykdommen, kan også forverre symptomene gjennom ulike triggere.

- Dette er individuelt, men vanlige triggerfaktorer er tørr inneluft, store forskjeller mellom ute og inne temperatur, forverring ved vinteren, ulltøy, såpe og klor, hyppig vasking og allergier.

Histaminholdige matvarer og kosthold som inneholder sitrus, tomat, sjokolade, jordbær kan også fungere som en utløsende mekanismer. Det samme gjelder for allergener som egg og melk de første leveårene, og andre matvarer som fisk, soya og nøtter, men dette er sjeldnere, opplyser Helsebibloteket.

Slik stilles diagnosen

Sykdommen stilles gjennom sykehistorie og en klinisk undersøkelse. Tilstanden atopi er arvelig, men hos en slektning kan det være andre sykdommer enn eksem som gjør seg gjeldende.

- En mor med astma og en far med høysnue kan få et barn med atopisk eksem som er arvet fra begge foreldre. Det er ofte stor mistanke om diagnosen fordi andre i familien har atopi. Mistanken vokser spesielt om pasienten også har kløe og lav terskel for tilbakefall. Mange pasienter kan også ha hyppige luftveis og hudinfeksjoner, forklarer Balieva.

Bilder av atopisk eksem:

Klikk for større versjon.

Liknende sykdommer

Andre diagnoser som kan likne på atopisk eksem er blant annet talgeksem (seboreisk eksem) og psoriasis.

- Men da er man som regel ikke preget av en voldsomkløe. Skabbinfeksjon derimot, gir utbredt kløe som fører til kloring og en langvarig skabbinfeksjon vil kunne føre til et utslett som ligner på eksem, forklarer Berents.

Forebygging

Det finnes ingen kurativ behandling for atopisk eksem, og som regel kommer og går symptomene. For å forebygge anbefaler Nordal at man unngår triggere som kloring og bruk av ulltøy.

Fuktighetskrem

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av eksemet.

- Regelmessig bruk av fuktighetskrem vil bedre hudbarrieren og man bør helst smøre huden to ganger om dagen. Det finnes flere gode fuktighetskremer med ulikt fettinnhold og ofte må man prøve seg litt fram for å finne den man selv foretrekker. Det finnes blant annet karbamidholdig krem på blå resept for pasienter med diagnosen atopisk eksem. Denne kremen har dokumentert effekt på tørr hud og skal hindre tilbakefall av eksemet, sier Nordal.

Flere pasienter har også nytte av nøytrale dusj og badeoljer.

- Har man mye kløe på natta kan man bruke våtbandasjer. Da smører man huden godt og dekker den med et lag fuktige bandasjer og deretter et lag med tørre bandasjer.

Kortisonkremer

Selve eksemet kan behandles med kortisonkremer i ulike styrker både i henhold til hvor hissig eksemet er, og hvor kroppen er affisert.

Nordal forklarer at disse bør smøres daglig til man ser en bedring og deretter bør man trappe ned før man tar en pause i behandlingen. En bivirkning er fortynning av hud, men da skal de brukes regelmessig over lang tid.

Immunmodulerende kremer

Alternativt kan man bruke andre immunmodulerende kremer, som calcineurinhemmerene tacrolimus og pimecrolimus. Disse legemiddelene demper eksemet uten å gjøre huden tynnere og kan være spesielt nyttig ved behandling av eksem i ansiktet.

Dersom det oppstår en infeksjon med bakterier i eksemet, kan det være aktuelt med kombinasjonskremer med kortison/antibakteriell krem. Et annet middel er kaliumpermanganatløsning (3%) som kan tilsettes badevannet for å oppnå desinfiserende effekt ved betent, væskende eksem. Dette blandes i lunkent vann til fargen blir som tynn, rød saft.

Biologisk legemiddel

Det er nå kommet biologiske legemidler for pasienter med alvorlig atopisk eksem. Det er et krav at pasienten har forsøkt en rekke andre behandlinger før biologisk medisin er aktuelt. Disse biologiske medisinene virker selektivt på immunapparatet og settes som sprøyte eller taes som tabletter. Den første medisinen som ble godkjent er Dupilumab (Dupixent) og den andre biologiske medisinen for atopisk eksem som snart er å finne på det norske markedet, er en såkalt JAK hemmer; Baricitinib (Olumiant).

Lysbehandling

Ved uttalte eksemplager bør pasienten henvises til hudspesialist slik at man kan starte opp Sytterligere behandling. Det er ofte aktuelt med lysbehandling hos ungdom og voksne, som vil si at man får ultrafiolett (UV) lys i spesialutviklede lyskabinetter.

- Behandlingen virker betennelsesdempende. Mulige bivirkninger av lysbehandling kan være forbrenning. Ved hyppig behandling kan UV lys framskynde aldring i huden og i verste fall gi celleforandringer. Det anbefales ikke å ta solarium på egen hånd, understreker Nordal.

Noen må bruke tabletter som demper immunapparatet for å hindre kraftig immunrespons, slik som cyklosporin, men denne medisinen kan bare brukes begrenset tid fordi den kan påvirke nyrene og føre til høyt blodtrykk.

Når bør man kontakte lege?

- Oppdager man at barnet har et utslett som ikke går over med fuktighetskrem, eller ikke har effekt av behandlingen man har fått foreskrevet bør man ta kontakt med lege, sier Berents.

Prognose

Ifølge Helsebiblioteket debuterer sykdommen hos 60 prosent før et års alder, og cirka 80 prosent har et mildt atopisk eksem. Ved syv års alder er rundt 70 prosent kvitt eksemet. Dette er grunnen til at sykdommen også er kjent som barneeksem. Med alderen blir huden sterke og mindre følsom og mange blir kvitt eksemen. Likevel er dette et noe misvisende begrep ettersom mange voksne også er plaget av atopisk eksem.

- Dersom eksemet fortsetter i voksen alder er den vanskeligere å behandle. Dette skyldes sannsynligvis at personene med det kraftigste eksemet er de som ikke vokser det av seg, sier Balieva.

Revisjoner: Revisjon 24.01.2021 av hudlege Anne Birgitte T. NBordahl. Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Nora Lindtner, journalist 24.10.2019.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer