7 råd mot fotsvette

Voldsom fotsvette kan være plagsomt. Disse rådene kan hjelpe deg.

FOTSVETTE: Kan være veldig plagsomt og påvirke livskvaliteten. Foto: Parkin Srihawong / Shutterstock / NTB
FOTSVETTE: Kan være veldig plagsomt og påvirke livskvaliteten. Foto: Parkin Srihawong / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alle svetter vi på føttene, det er helt normalt. Noen opplever imidlertid så voldsom fotsvette at det påvirker livskvaliteten. Heldigvis finnes det råd.

Ikke farlig, men ubehagelig

Fotsvette er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Hvis du svetter mye under føttene kan det øke risikoen din for fotsopp, da soppen trives i fuktig miljø. I tillegg blir føttene gjerne kalde hvis de er fuktige. Mange med mye fotsvette er redde for at føttene lukter vondt.

Tenåringer, gravide og kvinner i overgangsalderen kan ofte oppleve å svette en del på føttene. Det skyldes hormonelle forandringer i kroppen, som øker svetteproduksjonen. Også visse medisiner kan føre til økt svetteproduksjon, for eksempel enkelte medisiner mot depresjon.

Gode råd ved fotsvette

  1. Skift sokkene hver dag eller når de er fuktige.
  2. Bruk åpne sko eller sandaler innenfor, og utenfor når været tillater det.
  3. Bruk gjerne sko laget av skinn eller tekstil i stedet for gummi og andre kunststoffer. Velg sko som puster.
  4. Plei føttene dine jevnlig, med fotbad, fotfil og fotkrem.
  5. Hvis lukt er et problem, kan du vaske føttene med såpe som inneholder klorheksidin.
  6. Prøv en fotdeodorant og antiperspirant fra apoteket. Deodorantene inneholder stoffer som hemmer bakterievekst. Antiperspirantene reduserer selve utskillelsen av svette.
  7. Benytt eventuelt talkum på føttene etter vask, eller direkte i skoene. Talkum suger opp fuktighet og begrenser lukt.

Hvis ingenting hjelper

Du har forsøkt alle rådene ovenfor, og ingenting hjelper. Du svetter voldsomt, og det påvirker livskvaliteten og lysten til å være sosial. Hvis det høres kjent ut kan det være du har hyperhidrose.

Svetteproduksjonen ved hyperhidrose kan være begrenset til ett område på kroppen, for eksempel fotsålene, armhulene eller håndflatene, eller forekomme på hele kroppen.

Behandling av hyperhidrose

Hyperhidrose kan behandles på flere måter. Den vanligste behandlingen er påsmøring av aluminiumklorid i 20 prosent konsentrasjon tre ganger per uke, om kvelden. Etter omkring 6 uker kan behandlingen skje mer sjeldent. Behandlingen gir få bivirkninger, men noen får irritert hud og eksem.

Hvis dette ikke hjelper bør du snakke med legen din om andre muligheter. Iontoforese er en behandling med svakt strømførende bad av føttene som gjentas flere ganger. I starten vil det som regel være tre behandlinger hver uke, før den fulle effekt oppnås. Deretter kan man vedlikeholde resultatene med én behandling hver uke, eller hver annen uke.

Hvis annen behandling ikke hjelper kan det være aktuelt med lokal behandling med Botox. Botox sprøytes inn lokalt, og behandlingen er som regel veldig effektiv. I Norge utføres denne behandlingen på private klinikker eller enkelte sykehus, og er mest brukt i armhuler og håndflater.

Behandling med Botox er kostbart og gjør ofte vondt. Effekten varer som regel mellom tre og ni måneder, og må gjentas.

Når skal du søke lege?

Hvis du har plagsom fotsvette som ikke går vekk med egenbehandling, og som fører til dårligere livskvalitet, bør du søke lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer