5 myter om psoriasis

Det er med huden vår vi er synlige for andre. Når huden blir annerledes, reagerer omgivelsene med nysgjerrige blikk, folk snakker sammen og myter kan lett oppstå.

TYPISKE PSORIASISFLEKKER på albuespisser Foto: Millana / Shutterstock / NTB
TYPISKE PSORIASISFLEKKER på albuespisser Foto: Millana / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Psoriasis er en kronisk betennelsesykdom i huden, som fører til at overhuden løper løpsk i celledelingen. På fagspråket sier vi at betennelsen er proliferativ. Istedenfor at overhuden fornyer seg en gang i måneden, fornyes den med dagers mellomrom.

Dette krever masse næring via blodtilførsel - huden blir rød, altfor mange celler skal ha plass – huden blir fortykket, og det blir mye cellesøppel - huden blir dekket av flass.

Myte # 1 Psoriasis kan smitte

Svar: FEIL

Hvis du vet at naboen din lider av psoriasis på hendene, vil du da unngå å håndhilse?

For å slå det fast med en gang: psoriasis smitter IKKE. Det er ikke bakterier og virus involvert i hudsykdommen, faktisk har flekker med psoriasis ofte lavere antall bakterier på seg enn din normale hud!

Likevel henger frykten for smitte igjen fra den gang pasienter med psoriasis ble plassert i samme kategori, for ikke å si inngjerdede sykehustomter, som de spedalske, fordi vi ikke visste bedre.

Myte # 2 Psoriasis er arvelig

Svar: DELVIS RIKTIG

Sykdommen følger ingen spesifikk arvegang, derfor kan det ikke gjøres gentesting på om sykdommen overføres til avkom. Vi sier at arvegangen er polygen, det vil si at flere mindre arvelige faktorer spiller sammen. Det er altså ulike anlegg for psoriasis som kan arves, ikke psoriasis i seg selv.

Vi har likevel noen grove tall: Hvis én av foreldrene har psoriasis er sannsynligheten for at barnet får sykdommen cirka 15 %. Hvis begge foreldrene har sykdommen så øker tallet til cirka 40 %.

Myte # 3 Psoriasis er ekstremt tørr hud

Svar: FEIL

Psoriasis er en kronisk betennelse i huden som gir mye døde celler på en gang, i form av flass og skorper. Slik hud kjennes unektelig tørr ut, men det er ikke mangel på vann og fett i huden som er grunnproblemet.

Myte # 4 Du kan smøre deg frisk fra psoriasis

Svar: DELVIS RIKTIG

Hvis du har begrenset psoriasis i form av noen få røde og flassende myntstore flekker på knær, albuespisser og kanskje hodebunn, kan du med god egeninnsats bli bra med riktig smøring. Du må da bruke preparater du får på resept hos legen din – eksempelvis kortison i en blanding med D-vitaminliknende stoff. Men husk at utslettet ofte kommer tilbake i perioder, slik at du må gjenta smøringene.

Hvis du har en omfattende psoriasis som dekker større hudområder, og kanskje vanskelige hudområder som hender og føtter, må du ha som mål å lindre sykdommen såpass, at du får et godt liv, uten for mye flassing, kløe og smerter i huden.

Myte # 5 Du kan spise deg frisk fra psoriasis

Svar: MEST FEIL

Dette er et vanskelig farvann med mange nyanser. Det som er klinkende klart er at det ikke finnes en enkel diett for å få hudsykdommen til å forsvinne. Altfor ofte, dessverre, hamres personer med psoriasis med alle velmenende råd, som legger sten til byrden.

Når det er sagt: Vi vet at pasienter med psoriasis oftere har en sykdom som ikke bare sitter i huden, men også påvirker kroppen negativt i form av øket tendens til hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, såkalt metabolsk syndom. Her vil endring av livsstil, med optimalisert og balansert kost kunne få psoriasisen til å dempe seg.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer