SALVER, KREMER OG GELER: Det finnes flere kremer og oppløsninger som brukes til lokalbehandling av kviser. Noen kan kjøpes på apoteket reseptfritt, andre må foreskrives av lege.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SALVER, KREMER OG GELER: Det finnes flere kremer og oppløsninger som brukes til lokalbehandling av kviser. Noen kan kjøpes på apoteket reseptfritt, andre må foreskrives av lege. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Kviser: behandling

Det finnes heldigvis hjelp å få for de aller fleste som er mye plaget med kviser. Les hudlegens råd.

Det finnes heldigvis hjelp å få for de aller fleste som er mye plaget med kviser (også kalt akne).

I denne saken ser vi nærmere på ulike behandlingsformer mot kviser, som hudleger anbefaler.

Hvordan behandles kviser?

Valg av behandling mot kviser avhenger av ens alder, tilstandens alvorlighetsgrad, andre sykdommer, og om man har tendens til arrdannelse. De fleste med kviser kommer i mål med lokalbehandling med diverse kvisekremer. De som derimot har mer uttalt akne behandles i tillegg med tabletter. Det tar flere uker før man ser effekt, uansett behandlingsmetode, og det er ikke uvanlig å måtte fortsette med behandling i flere år inntil man ”vokser av seg” kviseplagene. Det er vanlig å kombinere flere behandlingsformer som angriper de ulike årsakene til at man får kviser: økt talgproduksjon, dannelse av hudormer, betennelse i huden og bakterien C.acnes, tidligere kjent som P.acnes.

LES OGSÅ: Elveblest

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Kjetil Guldbakke

Kjetil Guldbakke

HUDSYKDOMMER

Send inn spørsmål

Generelle råd mot kviser

  • Unngå at håret henger ned i ansiktet.
  • Unngå helst å klemme på kvisene - dette kan gi arr og mer betennelse i området.
  • Unngå fete kremer og kosmetikk som tetter igjen porene.
  • Bruk foreskrevne produkter regelmessig - husk at det tar flere uker før de har full effekt, og hvis man bruker de regelmessig vil det også forebygge nye utbrudd.
  • De aller fleste er plaget med kviser fra tid til annen, og det er som regel du selv som ser det best - ikke la en kvise ødelegge dagen din!

LES OGSÅ: Utslett: Hva kan årsaken være?

IKKE KLEM KVISER: Unngå helst å klemme på kvisene - det kan gi arr og mer betennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
IKKE KLEM KVISER: Unngå helst å klemme på kvisene - det kan gi arr og mer betennelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Lokalbehandling

Det finnes flere kremer og oppløsninger som brukes til lokalbehandling av kviser. De fleste av disse er reseptbelagte, og behandlingen foreskrives av lege. Et viktig prinsipp i behandling av kviser er såkalt kombinasjonsbehandling. Det vil si at man ofte kombinerer flere ulike kremer, og i noen tilfeller kremer og tabletter, for å få best mulig effekt. Under følger en oversikt over ulike behandlingsformer som brukes i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix
ULIKE TYPER AKNE: Hudormer eller betente kviser? Foto: NTB Scanpix Vis mer

1. Retinoider (kremer med A-vitamin)
Topikale retinoider har vært brukt i behandling av akne siden 1962, og anses i dag som førstelinjebehandling for akne. Dette gjelder både kviser med hovedvekt av hudormer, og betente kviser. Retinoider motvirker dannelse av mikrokomedonene som er utgangspunktet for akne, og kan kombineres med annen behandling. De motvirker dannelse av komedoner (hudormer), åpner utførselsgangene til talgkjertlene, og er betennelsesdempende. Flere kremer med A-vitamin finnes i dag på markedet. Mest brukt er Differin og EpiDuo. Differin inneholder stoffet adapalene, som er lite irriterende. Epiduo er en kombinasjonskrem som inneholder adapalene og benzoylperoxid.

2. Benzoylperoxid
Benzoylperoxid er et reseptfritt alternativ til behandling av kviser, og finnes i kremer som Basiron og EpiDuo. Virkestoffet motvirker bakterier i huden, demper betennelse og har også en viss effekt på hudormer (komedoner). En fordel med benzoylperoxid er at det ikke er påvist resistens mot behandlingen. For de med lette til moderate akneplager kan slik behandling alene være tilstrekkelig. Leger kombinerer ofte benzoylperoxid med antibiotikatabletter eller kremer med et lokalt antibiotikum. Slik kombinasjon kan være gunstig, da benzoylperoxid kan hjelpe forhindre resistens mot antibiotika. Kremer med benzoylperoxid kan gi en viss hudirritasjon den første tiden man bruker dem, samt kan stoffet misfarge klær og sengetøy.

KVISEPLAGER:  For de med lette til moderate akneplager kan bruk av salvevære nok. For de med kraftig akne kan tablett-behandling være aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KVISEPLAGER: For de med lette til moderate akneplager kan bruk av salvevære nok. For de med kraftig akne kan tablett-behandling være aktuelt. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

3. Lokal antibiotika
Antibiotika i linimentform eller som oppløsning dreper hudbakterier som medvirker til at man får kviser. Et alternativ er antibiotikumet klindamycin. Klindamycin finnes i form av Dalacin linimentoppløsning eller emulsjon, og må forskrives av lege. Lokale antibiotikapreparater kombineres ofte med benzoylperoxid for å til en viss grad unngå at hudbakteriene blir resistente, som er et problem ved all antibiotikabruk.

4. Azealinsyre
Azealinsyre finnes i kremer som Finacea og Skinoren. Preparatet inneholder azelainsyre, som hindrer vekst av bakteriene som er aktive ved forekomst av akne og dannelsen av aknefremmende fettsyrer. Dessuten normaliserer virkestoffet dannelsen av det øverste hudlaget, slik at hudormer ikke utvikles. Disse kremene har altså en effekt mot bakterier, hemmer dannelse av fettsyrer og har en gunstig effekt hos personer med hudormer. Ved behandlingsstart kan man oppleve lokal hudirritasjon i form av rød, lett flassende hud og følelse av svie når gelen smøres på. Disse bivirkningene er vanligvis milde og forbigående.

HUDLEGEN SVARER: - Jeg er plaget med hudormer, hva skal jeg gjøre?

KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo
KVISER: Svært vanlig plage. 80 av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet være plaget med kviser. Kviser er vanligst i tenårene. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Vis mer

Tablettbehandling

Personer med uttalte akneplager behandles også med tabletter. Antibiotika i tablettform anses i dag som standardbehandling for personer med moderat til mer alvorlig akne. Tablettbehandling bør i de aller fleste tilfeller kombineres med lokalbehandling.

1. Antibiotika
Antibiotikatabletter brukes i behandling av moderat til alvorlig akne. De fungerer ved å hemme veksten av bakterien Cutibacterium acnes, men de har også en betennelsesdempende effekt. Antibiotikatabletter kan også ha en viss effekt mot hudormer (komedoner) ved å dempe betennelse rundt utførselsgangen til hårene. Den mest brukte gruppen av antibiotika brukt i behandling av kviser er antibiotika tilhørende gruppen kjent som tetracycliner. De fleste har få bivirkninger av behandlingen, men noen mulige bivirkninger er kvalme og løs mage, soppinfeksjoner (oftest i underliv) og solømfintlighet. Varigheten av behandlingen varierer fra tre til seks måneder. Tetracycliner skal ikke tas av gravide kvinner eller barn under tolv år. Tablettbehandling bør som nevnt kombineres med lokal behandling. For de som ikke tåler tetracycliner kan man vurdere andre typer antibiotika, som for eksempel erythromycin, som hører til antibiotikagruppen makrolider.

2. Hormonell behandling
Den vanligste hormonelle behandlingen for kviser er p-piller, og kan brukes av kvinner uten kontraindikasjoner mot dette og som samtidig ønsker et prevensjonsmiddel. Man har tidligere i utstrakt grad brukt p-piller som har en direkte motvirkende effekt på testosteron, men man har etterhvert i økende grad gått over til bruk av vanlige p-piller.

3. Isotretinoin
Isotretinoin brukes på personer med de alvorligste formene for akne, der annen behandling er uhensiktsmessig eller man ikke har kommet i mål med den. For utskrivning av isotretinoin vil man som regel måtte henvises til en hudlege for vurdering. Det aktive virkestoffet hemmer produksjonen av talg, og reduserer betennelse i huden.

Som ett av få medikamenter vil en stor andel av de som gjennomgår behandling med isotretinoin bli kvitt kviseplagene sine. En vanlig behandlingsrunde varer i omtrent seks måneders tid. Vanlige bivirkninger under behandlingen er tørr hud, sprukne lepper og tørrhetsfølelse i øyne. Dette motvirkes hos de fleste greit med fuktighetskrem, leppepomade og kunstig tårevæske. Da isotretinoin er fosterskadelig har man et veldig strengt regelverk rundt forskrivning av disse medikamentene. Det er et absolutt krav at man ikke blir gravid under behandingen, og heller ikke i en periode etter endt behandling, da det er en ekstremt høy risiko for at barnet vil bli født med misdannelser. Kvinner må derfor følges med graviditetstest under behandlingen og stå på sikker prevensjon før oppstart, og de kan kun få utskrevet resept for én måned av gangen. Isotretinoin forskrives i hovedsak av hudleger, og man vil da få grundig informasjon om behandlingen før oppstart.

HUDLEGEN SVARER: - Hvorfor får jeg kviser i armhulen?

ARR ETTER KVISER: Å forhindre at arr i det hele tatt utvikler seg, med optimal og tidlig behandling av kviser, er det primære målet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
ARR ETTER KVISER: Å forhindre at arr i det hele tatt utvikler seg, med optimal og tidlig behandling av kviser, er det primære målet. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Finnes det noen behandling for arr etter kviser?

Arr er den mest fryktede komplikasjonen av akne. Det er umulig å forutsi hvem som vil utvikle arr, og arrdannelse sammenfaller ikke alltid med alvorlighetsgraden av kviser. Man antar at 11 prosent av menn og 14 prosent av kvinner med akne vil utvikle arr, og enkelte studier har vist en enda høyere forekomst. Arr etter kviser kan ha mange ulike former, og det er av betydning for eventuell behandling. Behandling av arr er generelt vanskelig, og man må derfor ha realistiske forventninger.

Kvisearr kan være opphøyde fra hudoverflaten (hypertrofiske/keloide) eller ses som søkk i huden (atrofiske). Opphøyde arr kan hos enkelte gjøres bedre ved å injisere stoffet kortison. Små søkk i huden (også kjent som ”ice-pick scars”) kan fjernes kirurgisk. Lettgradig arrdannelse kan også forbedres med bruk av kjemisk peeling. For personer som har mer uttalte arrforandringer vil dette ikke være tilstrekkelig. Laserbehandling er et alternativ som kan være til noe nytte, men her kreves det realistiske forventninger til behandlingen. Fargelaser (pulsed dye laser) kan brukes for å avbleke røde arr. Fraksjonerte lasere (YAG og CO2) er nyere behandlingsformer som også har vist gode resultater i kliniske studier. Slik behandling er ofte kostbar. Å forhindre at arr i det hele tatt utvikler seg, med optimal og tidlig behandling av kviser, er det primære målet. For mer om arr etter kviser, se her.

Kviser og kjerringråd

Behandling av akne er en klassisk gjenganger hva gjelder kjerringråd. Generelt med tanke på kjerringråd, som er definert som råd eller tips uten vitenskapelig basis, er at noen få slike råd kanskje kan ha en liten effekt på det aktuelle, men hvis så er tilfelle er denne påståtte effekten såpass liten at den ikke klarer bevises vitenskapelig, eller den er rett og slett ikke forsket nok på - og da kjenner man heller ikke de eventuelle negative effektene. Uansett om det finnes en effekt eller ikke av et påstått kjerringråd, vil det som regel alltid være mer hensiktsmessig å vise skepsis til råd som ikke er basert på god forskning, og heller la seg behandle med de påviste effektive midlene anbefalt i de nasjonale retningslinjer, som er omtalt over.

Videre omtales et par utvalgte remedier mot kviser som inngår i ulike kjerringråd.

Såper og vaskemidler:

Såper og andre midler som løser fett kan bidra til å fjerne talg fra hudoverflaten, men de påvirker ikke dannelsen av talg, og midlene (særlig hvis de har en pH ulik hudens) kan bidra både til irritasjon av huden, og også mekanisk skade som følge av skrubbingen - noe som kan forverre tilstanden. Såpe som brukes i ansiktet bør være mild og hudvennlig.

Diett

Diett og akne har alltid vært et omdiskutert tema innen forskning, og mange kjerringråd antyder også sammenhenger med ulike matvarer. Noen studier viser til en sammenheng mellom en vestlig diett, med blant annet høy glykemisk indeks og inntak av melkeprodukter, og akne. Flere studier har antydet at inntak av melk kan bidra til forverring av akne. Et nytt norsk studie publisert i 2017 kunne peke på en assosiasjon mellom melkeinntak og akne hos ungdom og unge voksne. Det finnes dog ikke pålitelig bevis for å konkludere med at inntak av sjokolade er forbundet med forverring av akne. Det er også begrensede mengder bevis til å konkludere med at inntak av antioksidanter, omega-3-fettsyrer, sink eller fiber påvirker tilstanden i den ene eller andre retningen - mer forskning behøves for å bevise en eventuell sammenheng.
(5) (6) (7)

Revidert 04.01.2017 av Rune Erlandsen, lege. Opprinnelig skrevet av Kjetil Guldbakke, hudlege, 15. 12. 2009.

Kilder:
1) Strauss JS, Krowchuk DP, Leyden JJ et al. Guidelines of care for acne vulgaris management. J Am Acad Dermatol. 2007;56:651-63. 2)Thiboutot D, Gollnick H, Bettoli V et al. New insights into the management of acne: an update from the Global Alliance to Improve Outcomes in Acne group. J Am Acad Dermatol. 2009 May;60(5 Suppl):S1-50. 3) Zaenglein AL, Thiboutot DM. Expert Committee Recommendations for Acne Management. Pediatrics 2006;118;1188-1199. 4) Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol. 2009, 48;339-347.
Kilder ved revisjon: 5. Uptodate.com 6) Uptodate.com 7) NCBI