Høyt stoffskifte - hypertyreose: Symptomer, undersøkelse og behandling

Hypertyrose er oftest forårsaket av Graves sykdom. Den vanligste årsaken til høyt stoffskifte er at kroppens immunsystem stimulerer skjoldkjertelen til å lage for mye tyroksin.

HØYT STOFFSKIFTE: Noen kan få forstørret skjoldbruskkjertel (til høyre) men det er ikke alle som får dette symptomet, selv om man har høyt stoffskifte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HØYT STOFFSKIFTE: Noen kan få forstørret skjoldbruskkjertel (til høyre) men det er ikke alle som får dette symptomet, selv om man har høyt stoffskifte. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Høyt stoffskifte heter hypertyreose eller hyperthyreose på det medisinske fagspråket. Sykdommen er også kjent som hypertyreoidisme eller tyreotoksikose.

Høyt stoffskifte skyldes at kroppen produserer for mye stoffskiftehormon - tyroksin.

LES OGSÅ: Lavt stoffskifte, hypotyreose

Årsaker

Det er flere årsaker til at kroppen produserer for mye stoffskiftehormon, hvor den vanligste er såkalt Graves sykdom, som utgjør årsaken til 70-80 % av tilfellene av hypertyreose i Norge.

Graves sykdom er relativt hyppig forekommende, særlig blant kvinner. 1-2 % av alle kvinner har Graves sykdom, 4-5 ganger så mange som menn. Den er en autoimmun sykdom, hvor kroppen danner antistoffer som setter seg i reseptorer på kjertelen og stimulerer den til økt produksjon. Det er en familiær disposisjon, men man vet ikke hvorfor sykdommen utløses.

GRAVES SYKDOM: Hyppigste årsak til høyt stoffskifte. Høyt stoffskifte gir disse symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk test v. Lommelegen
GRAVES SYKDOM: Hyppigste årsak til høyt stoffskifte. Høyt stoffskifte gir disse symptomene. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Norsk test v. Lommelegen Vis mer

Det er økt risiko for å få den under og etter et svangerskap, ved infeksjonssykdommer, og når man avslutter kortisonbehandling. Man kan påvise antistoffene (TRAS) på blodprøver. Andre verdier som måles i blodprøver er nivåene av stoffskiftehormoner og TSH (stoffet som normalt skal stimulere skjoldbruskkjertelen til å produsere stoffskiftehormoner). Ved Graves sykdom er det høye verdier (men de kan også være normale eller lett forhøyede) av stoffskiftehormoner og lave verdier av TSH fordi kroppen oppfatter at stoffskiftehormonene er høye og produksjonen ikke trenger å stimuleres. Den stimuleres imidlertid av antistoffene, derfor blir nivåene av stoffskiftehormon likevel for høye.

Andre årsaker er en eller flere knuter i skjoldbruskkjertelen som produserer tyroksin, eller betennelse hvor man kan først ha for høyt nivå av tyroksin og deretter for lavt. En svært sjelden gang kan høyt stoffskifte skyldes en svulst i hjernen som får skjoldbruskkjertelen til å produsere for mye tyroksin.

Symptomer

Slapphet og uopplagthet, vekttap (men økt appetitt) og diaré kan være symptomer på høyt stoffskifte. Andre tegn er svette og ubehag i varme omgivelser, rastløshet, fine skjelvinger (mest synlig på fingrene), sjeldnere menstruasjon enn vanlig, hurtig puls og utstående øyne. Skjoldbruskkjertelen kan være synlig forstørret.

Hos eldre kan symptomene være vage og presentere seg som atrieflimmer, vekttap og hevelser. Betablokkere (blodtrykksmedisin), som mange eldre bruker, kan dempe symptomene.

Hos gravide kan symptomene være vanskelig å oppdage, fordi de kan likne på plager man kan få i et normalt svangerskap. Blodprøveverdier kan også være vanskelig å tolke i et svangerskap.

LES OGSÅ: Hva er normal pus?

Tyreotoksisk krise

Dette er en fryktet komplikasjon ved hypertyreose. Den er sjelden, men meget farlig og krever rask behandling i sykehus. Tegn på denne tilstanden er uro, dehydrering, man kan få høy feber, hjertet kan begynne å slå raskt og man kan få hjerterytmeforstyrrelser.

STOFFSKIFTE: Hypertyreose oppstår når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin. Foto: NTB Scanpix/Corbis
STOFFSKIFTE: Hypertyreose oppstår når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin. Foto: NTB Scanpix/Corbis Vis mer

Undersøkelse og diagnose

Utredning hos lege er nødvendig. Ved hjelp av en blodprøve kan legen klarlegge:

  • Mengden av tyroksin, også kalt stoffskiftehormon, og på blodprøveskjemaet kalt fT4 (fritt T4) og fT3 (fritt T3) i blodet.
  • Mengden av hormonet som normalt stimulerer produksjonen av tyroksin (tyreoideastimulerende hormon, TSH)
  • Om det finnes antistoffer som stimulerer skjoldkjertelen (TRAS)

En spesiell røntgenundersøkelse (scintigrafi) kan være aktuell i neste omgang.

Behandling

Høyt stoffskifte kan behandles med medisiner, operasjon eller radioaktivt jod.

Medisiner brukes oftest hos yngre personer med lite forstørret skjoldkjertel og ved Graves sykdom, da denne ofte går over av seg selv etter hvert. Medikamentene som brukes er i medikamentgruppen tyreostatika og det finnes flere typer. De tas som tabletter og virker ved å hemme produksjonen av thyroideahormoner (stoffskiftehormoner) hovedsaklig. Man kan også bruke betablokkere (som er en type blodtrykksmedisin) mens stoffskiftehormonene ennå er høye, til å dempe plagene fra det høye stoffskiftet.

Operasjon er aktuelt hvis skjoldkjertelen er stor eller inneholder knuter.

Radioaktivt jod drikkes, går over i blodet og tas opp av skjoldkjertelen. Strålevirkningen av det radioaktive stoffet vil langsomt ødelegge kjertelen. Radioaktivt jod brukes først og fremst hos personer over 40 år og hvis annen behandling ikke virker godt nok. Skjoldbruskkjertelen bruker jod til å produsere stoffskiftehormoner, derfor oppkonsentreres det radioaktive jodet i kjertelen, der det er ment å virke.

Kilder:

Saken er oppdatert i sin helhet 04.04.17 av Katharina Eimind, lege. Kilder ved oppdatering: Norsk legemiddelhåndbok, terapikapittel T3.3.1, SML 04.04.17.
Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger, søndag 29. januar 2006

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer