Hva er insulinresistens?

Tilstanden gir ikke symptomer, men er assosiert med flere sykdommer.

INSULINRESISTENS: Overvekt er kanskje den viktigste risikofaktoren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
INSULINRESISTENS: Overvekt er kanskje den viktigste risikofaktoren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er insulinresistens?

– Insulinresistens er en situasjon der den blodsukkersenkende effekten av insulin er redusert under det normale, sier Valdemar Grill, endokrinolog og professor ved NTNU.

Han forklarer at resistens ikke er et enten eller fenomen. Resistens finnes grader og variasjoner av det man kaller følsomhet for insulin hos alle mennesker. Det finnes altså mer eller mindre uttalt insulinresistens.

Hvordan måles insulinresistens?

Grill forteller at gullstandarden for måling av insulinresistens/insulinfølsomhet er såkalt euglykemisk klamp. Da gis en definert mengde insulin intravenøst under en tidsperiode på én til flere timer. Glukose blir gitt samtidig og så mye som trengs for at blodsukker holdes konstant og på normal nivå.

– Hvor mye glukose trengs per time for å balansere den blodsukkersenkende effekten av insulin blir då et mål på kroppens følsomhet, sier han.

Kåre I. Birkeland, professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo, forteller at denne undersøkelsen stort sett blir brukt i forskningssammenheng.

SPESIALIST: Birkeland er også spesialist i indremedisin og endokrinologi. Foto: Sven Grotdal, Diabetesforbundet
SPESIALIST: Birkeland er også spesialist i indremedisin og endokrinologi. Foto: Sven Grotdal, Diabetesforbundet Vis mer

– Enklere undersøkelser som gir rimelig gode estimater baserer seg på fastende blodprøver hvor man måler glukose og insulin (eller C-peptid). Så lenge glukosenivået er normalt, vil høyt insulin eller C-peptid være indikasjon på insulinresistens, sier han.

Han legger til at man også kan sette verdiene inn i ulike formler som beregner insulinresistens. Mest brukt er HOMA (Homeostasis Model Assessment). Det finnes ikke universelt aksepterte grenser for hva som skal kalles insulinresistens vurdert fra fastende insulin og fastende glukose med HOMA formelen. Mange bruker 75-percentile i populasjonen som undersøkes som cut-off.

Symptomer

– Insulinresistens er en viktig faktor i utvikling av type 2 diabetes og det metabolske syndrom som er assosiert med høyt blodtrykk, lipidforstyrrelser, glukoseintoleranse og abdominal fedme, sier Birkeland.

Han forteller at insulinresistens i seg selv ikke gir symptomer, men kan disponere for utvikling av sykdom som type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom.

Hvorfor får man insulinresistens?

Ifølge NTNU-professoren er overvekt kanskje den viktigste faktoren bak insulinresistens. Lav fysisk aktivitet gir også insulinresistens. Kortison og kortisonliknende medikamenter kan i høy dosering gi insulinresistens.

Birkeland er enig i dette, og legger til at insulinresistens ofte skyldes en genetisk disposisjon kombinert med livsstilsfaktorer.

PCOS er assosiert med insulinresistens, men også her med overvekt. Man tenker seg at hyperinsulinemien som følger insulinresistens kan bidra til androgenoverproduksjonen fra ovariene man ser ved PCOS, I hvert fall hos en del av PCOS kvinnene, sier han.

Hvordan behandles insulinresistens?

Metformin er et hyppig brukt legemiddel ved behandling av type 2 diabetes. Legemiddelet virker blodsukkersenkende gjennom å redusere insulinresistens, opplyser Grill.

– Ettersom insulinresistens til stor grad er avhengig av livsstilsfaktorer, så kan vektreduksjon og økt fysisk aktivitet redusere insulinresistens, og gi bedre blodsukkerkontroll ved type 2 diabetes, sier han.

Er det mulig å bli helt kvitt insulinresistens?

– Tja, man endrer jo ikke den arvelige disposisjonen, men man kan «normalisere» den komponenten som skyldes livsstilsfaktorer, svarer Birkeland.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer