Hva er hirsutisme?

Hirsutisme er økt mannlig preget hårvekst hos kvinner. Dette innebærer økt hårvekst på overleppe (bart), hake (skjegg), brystkasse, mage, rygg og rumpe, forklarer Dina Grinde, lege ved A-Medi i Asker.

- Graden varierer. Håret som vokser, er terminalhår (grovt, langt og med pigment), sier hun.

Hva er mulige årsaker til hirsutisme?

Mennesker er født med rundt fem millioner hårfollikler. Hår kan kategoriserers som vellushår, som er fint, mykt og uten pigment, eller terminalhår, som er langt, grovt og med farge. Antall hårfollikler endrer seg ikke i løpet av livet, men størrelsen og typen hår kan endre seg under påvirkning av flere faktorer, men spesielt androgener. Mellom fem og ti prosent av kvinner i reproduktiv alder har hirsutisme, skriver UptoDate.

- Androgener er mannlige kjønnshormoner, som også finnes hos kvinner i små mengder. Mykt og lyst vellushår har ingenting med hirsutisme å gjøre, og bør ikke forsøkes fjernet med laser ettersom dette er ineffektivt og paradoksalt kan framprovosere hårvekst, forklarer legen.

Underliggende sykdom

Grinde forteller at hirsutisme som regel er et symptom på underliggende endokrinologisk sykdom, ofte små forstyrrelser i binyrebarkens og/eller eggstokkenes funksjon. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste årsaken til hirsutisme.

- En del kvinner blir også diagnostisert med idiopatisk hirsutisme, som vil si at legene ikke klarer å finne en underliggende årsak. Tidligere ville en god del kvinner med hirsutisme falle i denne kategorien. Men etter revisjon av diagnostiske kriterier for PCOS vil mange kvinner som tidligere er blitt diagnostisert med idiopatisk hirsutisme, nå få en PCOS-diagnose, sier hun.

Hårfjerning hos hudlege

Hirsutisme kan også være et symptom på ikke-klassisk medfødt binyrebarkhyperplasi, som skyldes en mild arvelig enzymdefekt i binyrebarken.

- I sjeldne tilfeller er hirsutisme et symptom på svulst i enten binyrebarken, eggstokkene eller hypofysen. Hirsutisme kan da være ledsaget av andre tegn på maskulinisering, som hårtap, forstørret klitoris, dypere stemme eller manglende menstruasjon, men det behøver ikke være slike tilleggssymptomer, sier Grinde.

Hirsutisme kan også sees ved metabolsk syndrom, og forekomme som bivirkning ved hormonbehandling med relativt store doser gjennom lengre tid.

Hvordan settes en diagnose?

Hirsutisme er en klinisk diagnose.

- Når en kvinne oppsøker lege grunnet hirsutisme, vil legen først snakke med kvinnen for å kartlegge en nøyaktig sykehistorie. Deretter vil legen undersøke pasienten, og graden av hirsutisme blir notert, sier Grinde.

- Ut ifra sykehistorien og kliniske funn vil legen mest sannsynlig ta noen blodprøver, eller bestille flere undersøkelser. Dette avhenger av hvilken underliggende sykdom legen eventuelt mistenker, utdyper hun.

Legen forteller at dersom en kvinne bruker p-piller ved undersøkelsestidspunktet, kan det påvirke blodprøveverdier. Det kan derfor bli nødvendig å slutte med p-piller og vente i cirka tre måneder før man tar blodprøver.

Når oppsøke lege?

Ifølge Uptodate bør kvinner med overflødig hårvekt undersøkes av lege. Spesielt dersom hårveksten plutselig forverrer seg og nære slektninger har mye mindre hårvekst. I de fleste tilfeller skyldes ikke hirsutisme alvorlig sykdom, men årsaken burde undersøkes, og underliggende sykdom kan trenge behandling.

Kultur avgjør også hvor mye hår som er kosmetisk akseptabelt. Den psykiske innvirkningen av hirsutisme kan variere fra irriterende til svært hemmende. Kvinner som er plaget med uønsket hårvekt, bør oppsøke lege for å få informasjon om behandlingsalternativer.

Kviser: behandling

Hva annet kan det være?

Grinde mener man må være klar over hvilken grad av hårvekst som er normalt, og hva som ikke er det. Dette varierer sterkt i forskjellige etniske grupper. Urfolk i Amerika og kvinner fra Asia har mye mindre hår sammenliknet med hvite eller afrikanske kvinner, mens kvinner fra middelhavsområdet, Latin-Amerika og Midtøsten har mer hår.

- Hirsutisme er ikke det samme som økt hårvekst (hypertrikose). Ved hirsutisme ser vi økt hårvekst i androgensensitive områder (mannlig preget hårvekst), mens ved hypertrikose sees unormalt økt hårvekst generelt på kroppen. Hypertrikose kan skyldes stoffskiftesykdom eller være en bivirkning av visse legemidler, for eksempel ciklosporin. Hirsutisme er heller ikke det samme som uønsket hårvekst. Vellushår (mykt, upigmentert hår) i ansiktet er ikke hirsutisme.

Behandling med legemidler

Grinde sier at den underliggende sykdommen til hirsutismen skal behandles først. Når det gjelder hårveksten, vil behandlingen avhenge av graden av plager. De med milde plager klarer seg ofte med hårfjerning alene, mens pasienter med mer uttalte plager gjerne trenger legemidler.

- Det vanlige er å starte med kombinasjons-p-piller. Ikke alle p-piller har effekt på uønsket hårvekst, og derfor er det viktig å diskutere dette med legen. Dersom bruk av p-piller og hårfjerning ikke gir tilfredsstillende resultater, kan legen vurdere å forskrive en medisin med antiandrogen virkning, for eksempel spironolakton. Vær oppmerksom på at det tar tid før man ser effekten av medisiner, og man bør vente minimum seks måneder før man endrer medisiner, sier hun.

Uptodate understreker at ettersom legemidler med antiandrogen virkning kan forårsake fødselsskader, er det nødvendig med et effektivt prevensjonsmiddel dersom kvinnen er seksuelt aktiv.

Hårfjerning

Når det gjelder hårfjerning, er barbering, voks, hårfjerningskremer, epilering, elektrolyse, IPL og laser mulige alternativer. IPL, elektrolyse og laserbehandlinger er ofte omtalt som permanente metoder, men legen understreker at man vil trenge flere behandlinger, og for kvinner med hirsutisme vil ikke resultatet være varig.

- Det skyldes at underliggende hormonstimuleringen fører til at nytt hår vokser. Pasienter med hirsutisme vil derfor trenge vedlikeholdsbehandlinger, forklarer Grinde.

IPL

IPL står for «intenst pulserende lys» og er ifølge legen ikke det samme som laser.

- Selv om IPL har dokumentert effekt på hårvekst, vil man ofte trenge flere behandlinger enn ved laserbehandlinger. IPL kan bare brukes på pasienter med lys hud og mørkt hår. Hårfjerningsapparater som man får kjøpt til hjemmebruk er av type IPL, men har ikke samme styrke som de profesjonelle maskinene, forklarer legen.

Laser

Det finnes flere type lasere, og ifølge Grinde, anbefales laser etter hvilken hudtype og hårfarge pasienten har.

Hudlege: Slik fungerer laserbehandling for hud og hår

- Laser av type alexandrit, som har en bølgelengde på 755 nm, er å foretrekke for pasienter med mørkt hår og lys hud. Her kan man også velge diodelaser, men studier har vist at diode er noe mindre effektiv enn alexandrit. For pasienter med mørk hud, anbefales laser av type Nd: YAG (1064 nm), sier hun og utdyper:

- Nyere lasertyper kan ofte kombinere alexandrite og Nd: YAG i en og samme behandling. Dette kan være en fordel, da disse laserne har forskjellige virkningsmekanismer, og man får fjernet håret mer effektivt, samtidig som fare for bivirkninger reduseres. Nd: Yag kan også brukes for å fjerne lyst hår, men dette er vanskelig og krever en spesiell teknikk.

Hvorvidt man lykkes med en laserbehandling eller IPL, avhenger av individuelle faktorer, men også av type laser som er brukt, og at behandleren velger riktige parametere.

- En ordentlig laser koster like mye som en sportsbil og krever at behandlinger utføres av helsepersonell, sier Grinde.

Behandling ved ufrivillig barnløshet

Krem

En reseptbelagt krem som inneholder elflornitin, kan brukes til å redusere hårvekst i ansiktet hos kvinner. Kremen er ikke permanent, og det tar mellom seks og åtte uker før man ser resultater. Slutter man å bruke kremen, vil håretveksten returnere etter rundt åtte uker, opplyser Uptodate.

Grinde anbefaler kvinner som gjennomgår hårfjerning, å bruke denne kremen samtidig.

- Studier viser at pasienter som bruker denne kremen, får en bedre effekt av laserbehandlingene, sier hun.

Elektrolyse

Ved bruk av elektrolyse kan også lyse hår fjernes. Denne metoden fjerner ett hår av gangen, noe som er mer tidskrevende og smertefullt enn laser.

Ifølge legen er det derfor vanligere å bruke elektrolyse på mindre områder i ansiktet. Mens Helfo ikke støtter laserbehandlinger, kan enkelte pasienter få støtte fra Helfo til elektrolysebehandling.

Prognose

Behandling av hirsutisme krever tålmodighet. De fleste legemidler må bli brukt i seks måneder før man kan se en forandring. I mellomtiden er det mulig å fjerne hårene manuelt eller bleke dem.

Hos kvinner vil androgene hormonkonsentrasjoner falle med alderen. Kvinner i tjueåra kan trenge behandling flere ganger i året, mens enkelte kvinner i 30- og 40-åra oppdager at hormonbehandling ikke lenger er nødvendig, skriver Uptodate.