Symptomer på diabetes 2

Trøtt og sliten? Sur og trist? Det kan være diabetes. Halvparten av alle med diabetes type 2 vet ikke at de har sykdommen. Tidlig diagnose kan forhindre alvorlige senskader, og forlenge livet med mange år. To enkle blodprøver er alt som skal til.

DIABETES: Så mange som 180.000 nordmenn kan ha diabetes uten å vite det, i følge Folkehelseinstituttet Foto: SCANPIX/Shutterstock
DIABETES: Så mange som 180.000 nordmenn kan ha diabetes uten å vite det, i følge Folkehelseinstituttet Foto: SCANPIX/ShutterstockVis mer

Trøtt og sliten? Sur og trist? Det kan være diabetes. Tidlig diagnose kan forhindre alvorlige senskader, og forlenge livet med mange år. To enkle blodprøver er alt som skal til.

180.000 nordmenn har diabetes type 2, ifølge Folkehelseinstituttet. I tillegg har sannsynligvis like mange sykdommen uten å vite det. Årsaken er at det tar lang tid – opptil flere år – fra sykdommen starter til de første symptomene melder seg.

Les mer: Diabetes

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Tidlige symptomer på diabetes 2

  • Sliten og deprimert: Humøret er noe av det første som forsvinner. De fleste kjenner seg trøtte, uopplagte, deprimerte og intiativløse.
  • Tørste og vannlating: Når sukkeret hoper seg opp i blodet, jobber nyrene på høygir. Tørste og hyppig vannlating – spesielt om natta – er tidlige symptomer.
  • Vekttap: Når kroppen ikke lenger klarer å ta opp nok sukker, vil den begynne å tære på reserver som fett og muskler. I tillegg mister vi mye vann når blodsukkeret stiger, som også gir vekttap.
  • Infeksjoner: Sukker er mat for bakterier. Hyppig sopp- urin- eller hudinfeksjoner, og sår som ikke vil gro, er også tidlig tegn på diabetes type-2.

Kilde: helsebiblioteket.no og nhi.no

Trøtt, trist og tørst

- Å være slapp, trøtt, trist og tørst er blant de sentrale symptomene på diabetes type-2, forteller diabetessykepleier Hege Barhaughøgda.

Diabetessykepleier Hege Barhaughøgda Foto: drlindbergs.no
Diabetessykepleier Hege Barhaughøgda Foto: drlindbergs.no Vis mer

For kvinner er stadig tilbakevendende soppinfeksjoner et vanlig og tidlig tegn på diabetes. Dette skyldes at bakterier stortrives i et miljø med mer sukker. Av samme grunn er det mange som plages av urinveisinfeksjon. Diabetikere har også en tendens til å få fotsopp oftere enn andre, sier Barhaughøgda.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Diabetes oppdages ofte for sent

Sykdommen bør aller helst fanges opp før de første symptomene, men faktum er at mange ikke vet de har diabetes type-2 før sykdommen har begynt å skade andre organer. Et ubehandlet blodsukker ødelegger både små og store blodkar, spesielt i hjerte, nyrer, øyner og nerver.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot Foto: NTB Scanpix
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Noen oppdager ikke sykdommen før de legges inn for et hjerteinfarkt eller begynner å få redusert syn, forteller generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

- Er fastlegene flinke nok til å oppdage og diagnostisere diabetes?

- Fastlegene er mye bedre nå enn før til å oppdage diabetes. Vi anbefaler at de i større grad bruker diabetesrisikotest som et verktøy til å fange opp enda flere. Det er en test med åtte spørsmål, som viser hvor stor eller liten risiko du har for å utvikle diabetes type-2 de neste ti årene, sier Allgot

Arv og overvekt

Les mer: Diabetes kan forebygges

Helsedirektoratet anbefaler at fastlegene måler blodsukker på risikopasienter hvert andre eller tredje år. Risikofaktorene fastlegen skal se etter er:

  • Arv: Dersom mor eller far har diabetes type-2, øker risikoen med 40. Dersom begge har diabetes, øker din risiko til opptil 80 prosent.
  • Overvekt: 70 prosent av alle som får diabetes type-2 er overvektig.
  • Stillesitting: Fysisk inaktivitet fører i seg selv til redusert insulinfølsomhet.
  • Røyking: Nikotin øker blodsukkeret og gir insulinresistens. Sykdommen utvikler seg raskere hos røykere, og de er spesielt utsatt for diabetisk nyresykdom.
  • Etnisitet: Undersøkelser gjort i Oslo viser at innvandrere fra India, Pakistan og Sri Lanka har langt høyere forekomst av diabetes type-2, og får diabetes i yngre alder. Årsaken er at de har en annen fordeling av fett i kroppen, som medfører høyere risiko for diabetes ved lavere BMI.
  • Hjerte- og karsykdom: Hjertesykdom og diabetes går hånd i hånd. Mennesker med diabetes har økt forekomst av høyt blodtrykk og hjertesykdom, og det ene disponerer for det andre.
  • Svangerskapsdiabetes: Kvinner som har hatt diabetes i svangerskapet har 40 prosent risiko for diabetes type-2 senere i livet.
  • Kolesterol: Forhøyet LDL - kolesterol og diabetes type-2 går også hånd i hånd. Når blodsukkeret øker, øker også kolesterol og fettstoffer i blodårene.
  • Sykdom og medisiner: Kvinner med polycystisc ovariesyndrom (PCOS) har opptil dobbelt stå stor risiko. Mennesker med obstruktiv søvnapnesyndrom har 40 prosent forhøyet risiko. I tillegg har personer psykisk sykdom økt risiko, spesielt om de i tillegg bruker enkelte psykofarmaka (legemidler for nervesystemet). Langvarig bruk av kortikosteroider kan også gi økt risiko.

Kilde: helsedirektoratet.no, fhi.no, diabetes.no og tidsskriftet.no

Blodsukkermåling Foto: SCANPIX/Pixtal
Blodsukkermåling Foto: SCANPIX/Pixtal Vis mer

Når skal du måle?

Dersom du har typiske symptomer på diabetes type-2 må du naturligvis få målt blodsukkeret. Du bør også få målt blodsukkeret om du har en eller flere risikofaktorer. I tillegg kan det være greit å få målt blodsukkeret ditt om du er i tvil. Kanskje har du gått en stund og kjent på noen vage symptomer. Det er svært enkelt å finne ut om du har diabetes eller økt glukoseintoleranse. En blodprøver er alt. Eventuelt to.

HbA1c

Det er to måter å måter å diagnostiserer diabetes. Ved å måle langtidsblodsukker (HbA1c) eller ved en glukosetoleransetest, også kalt sukkerbelastning. Fra 2012 anbefaler Helsedirektoratet at fastlegene bruker blodprøven HbA1c som mål. HbA1c viser blodsukkeret ditt de siste 6-12 ukene, og måles i prosent. Et langtidsblodsukker på 6,5 prosent eller mer defineres som diabetes.

LES OGSÅ: Kosthold ved diabetes type 2

Sukkerbelastning

For helt å utelukke eller bekrefte diabetes, kan fastlegen i tillegg gjøre en sukkebelastning. Den kan også vise om du har nedsatt glukosetoleranse og økt risiko for diabetes type-2. Da måles blodsukkeret fastende og to timer etter inntak av 75 gram sukkeroppløsning. Ved sukkerbelastning måles blodsukkeret i milimol per liter (mmol/l), og kriteriene er litt annerledes:

  • Normal glukosetoleranse: Det fastende blodsukkeret er under 7,0 mmol/l og under 7,8 mmol/l etter to timer ved glukosebelastning.
  • Nedsatt glukosetoleranse: Det fastende blodsukkeret er under 7,0 mmol/l, og verdien etter to timer er mellom 7,8 og 11,1 mmol/l.
  • Diabetes: Fastende blodsukkeret er over 7,0 mmol/l, og/eller verdien etter to timer er 11,1 mmol/l eller høyere.

Fjern risikofaktorer

Blodprøvene forteller ikke bare om du har diabetes type-2, men også om risiko for å utvikle sykdommen. Begge deler er mulig å bremse. Hvor mye, handler i stor grad om egen innsats. Du kan verken spise eller løpe deg helt frisk fra diabetes type-2, men for hver risikofaktor du fjerner, jo lengre og bedre kan du leve med sykdommen. Vektreduksjon må være første mål.

- Forskning viser at en vektreduksjon på 5 prosent reduserer risikoen for å utvikle diabetes type-2 med så mye som 69 prosent, sier generalsekretæren i Diabetesforbundet Bjørn Allgot.

- I tillegg er minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet anbefalt.

-Er det mulig å leve med diabetes type-2 kun regulert med kosthold og livsstil?

- Ja det er det mange som gjør, cirka 30 prosent. Noen av dem vil nok trenge blodsukkersenkende behandling eller insulin senere.

Les mer: Kanel mot diabetes

Veien videre

Etter en diabetes type-2 diagnose har fastlegen din ansvar for at du får riktig behandling med medisiner, men også et kontakt med diabetessykepleier, diabetesteam og opplæringstilbud hvor du får hjelp til å legge om livet og reduserer livsstilsfaktorene. I tillegg skal du inn til jevnlige kontroller. Målet for fastlegen din (og deg) er:

  • Fysisk aktivitet: Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig
  • Røyking: 0
  • Vekt: Minst 5-10 % vekttap ved overvekt/fedme
  • HbA1c: ≤ 7,0 %
  • Glukose fastende: 4-6 mmol/l
  • Glukose ikke-fastende: 4-10 mmol/l
  • Blodtrykk: < 135/80 mmHg
  • S-LDL-kolesterol: ≤ 2,5 (1,8) mmol/l

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Vishal Judge
Ledig nå
Britt Nakstad
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Simen Brynildsen
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilde: Helsedirektoratet

Dersom du har spørsmål om diabetes, kontakt lommlegenes ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen eller allmennlege Brynjulf Barexstein