Symptomer på diabetes 2

Diabetes type 2 er ofte en sykdom som utvikler seg gradvis over tid, derfor kan sykdommen, særlig i begynnelsen, gi lite og diffuse symptomer.

DIABETES TYPE 2: Diabetes type 2 oppstår hovedsakelig hos voksne, men de siste årene har det vært en utvikling der man ser flere og flere yngre mennesker med tilstanden. Foto: Dmitry Demidovich / NTB
DIABETES TYPE 2: Diabetes type 2 oppstår hovedsakelig hos voksne, men de siste årene har det vært en utvikling der man ser flere og flere yngre mennesker med tilstanden. Foto: Dmitry Demidovich / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er diabetes type 2?

Diabetes type 2 er en kronisk sykdom der det er problemet med insulinet i kroppen. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Formålet til insulin er å senke blodsukkeret i kroppen, dette skjer ved at sukker – også kalt glukose, flyttes fra blodet til forskjellige celler i kroppen. Når glukose flyttes bort fra blodet til cellene vil naturligvis innholdet av glukose i blodet gå ned.

Ved diabetes type 2 er det altså problemer med insulinet i kroppen, og det er to hovedårsaker til problemet. Problemet er en kombinasjon av at insulinet som produseres i kroppen har redusert virkning – også kalt insulinresistens, samt at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin i forhold til hva kroppen trenger.

Kombinasjonen av at insulinet virker for dårlig og at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin fører til at sukkeret i blodet ikke blir fraktet tilstrekkelig bort fra blodet, noe som medfører at blodsukkeret stiger, og man utvikler diabetes. (1, 2, 3)

LES MER OM: Diabetes

Hvem får diabetes type 2

Diabetes type 2 oppstår hovedsakelig hos voksne, før i tiden ble det kalt aldersdiabetes og regnet som en "gammelmannssykdom" da det hovedsakelig rammet eldre mennesker. Men de siste årene er det flere og flere yngre voksne og unge som også får diagnosen. (2)

LES OGSÅ: Diabetes type 1

Risikofaktorer

Det er flere risikofaktorer som kan bidra til å utvikle sykdommen, og en kombinasjon av flere risikofaktorer er særlig ugunstig.

  • Livsstil: Overvekt, lite mosjon og dårlig kosthold er en sterke risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges og til en viss grad behandles med å gjøre tiltak i form av vektreduksjon, økt fysisk aktivitet og et sunt og riktig kosthold.
  • Røyking, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet er også risikofaktorer som kan bidra til utvikling av diabetes type 2. Også disse risikofaktorene kan forebygges ved hjelp av livsstilsendringer og medisiner.
  • Svangerskapsdiabetes: Hvis man har gjennomgått svangerskapsdiabetes har man økt sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.
  • Arv: Diabetes type 2 har en viktig arvelig komponent, og er faktisk mer arvelig enn diabetes type 1. Dette betyr at hvis man har en nær slektning med diabetes type 2, slik som foreldre eller søsken, har man betydelig økt risiko for å få sykdommen selv.
  • Enkelte etniske grupper har høyere risiko for diabetes type 2. Personer med opprinnelse fra enkelte land i Afrika og Sør-Asia har høyere risiko for utvikling av sykdommen. (1, 2, 4).

LES OGSÅ: Varseltegn på diabetes type 2

USUNT KOSTHOLD: Et usunt kosthold, lite mosjon og overvekt er risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2. Foto: Ratmaner / NTB
USUNT KOSTHOLD: Et usunt kosthold, lite mosjon og overvekt er risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2. Foto: Ratmaner / NTB Vis mer

Symptomer på diabetes type 2

Diabetes type 2 er en tilstand som ofte utvikler seg gradvis, det kan derfor være vanskelig å oppdage symptomene, samtidig som at det kan være få og vage symptomer. Men noen av de vanligste symptomene på diabetes type 2 er.

  • Økt tørste, tørrhet i munnen: Når nivået av sukker øker i blodet, som et resultat av at det er mangel på (fungerende) insulin, vil nyrene jobbe alt det de klarer for å bli kvitt sukkeret fra blodet. For at nyrene skal klare å kvitte seg med sukkeret i blodet trenger de væske, og dette hentes fra vev i kroppen. Dette fører til at man blir dehydrert og føler økt tørste.
  • Økt vannlating: Økt vannlating kommer også som et resultat av at nyrene jobber hardt for å kvitte seg med sukkeret i blodet. Nyrene skiller ut sukkeret via urinen.
  • Tretthet, slapphet: Normalt bruker vi sukkeret vi spiser til å lage energi. Når kroppen ikke klarer å utnytte seg av sukkeret vi spiser fører dette til at man føler seg trett og slapp.
  • Ufrivillig vekttap: Årsaken til ufrivillig vekttap er også på grunn av at kroppen ikke klarer å bruke sukkeret i blodet. Siden kroppen ikke har nok tilgang på sukker forbrenner den isteden fett.
  • Nedstemthet og depresjon.
  • Sår som gror sakte.
  • Hyppigere infeksjoner: Bakterier og sopp liker sukker. Særlig kan det være økt forekomst av soppinfeksjoner i munnen, underlivet og i hudfolder.
  • Økt sult.
  • Synsforstyrrelser.
  • Prikking i hender og fingre

Hvis blodsukkeret blir svært høyt, kan man oppleve kvalme, forvirring, nedsatt allmenntilstand, lav puls og bevisstløshet. En slik tilstand må behandles på sykehus og helsevesenet bør kontaktes umiddelbart.

Siden diabetes type 2 kan være vanskelig å oppdage er det lurt at man regelmessig sjekker blodsukkeret hos fastlegen hvis man er i risikogruppen for utvikling av diabetes. (1, 2, 4, 5, 6)

Diagnosen

Diagnosen diabetes type 2 stilles ved blodprøver.

Langtidsblodsukker – HbA1c: HbA1c kalles også langtidsblodsukker fordi det er en blodprøve som reflekterer det gjennomsnittlige nivået av blodsukkeret i kroppen de siste 8–12 ukene. Resultatet varierer ikke etter hva man har spist rett før prøven tas, og man trenger heller ikke å faste. Langtidsblodsukker er derfor anbefalt å bruke når man stiller diagnosen diabetes.

Diagnosen diabetes kan stilles ved HbA1c på lik eller over 48 mmol/mol (som tilsvarer 6,5 %).

BLODSUKKER: Måling av blodsukker med et blodsukkerapparat. Foto: LightField Studios / NTB
BLODSUKKER: Måling av blodsukker med et blodsukkerapparat. Foto: LightField Studios / NTB Vis mer

Blodsukker – glukosenivået i blodet: Man kan også måle glukosenivået/blodsukkernivået i blodet. Blodsukkeret vil være påvirket av blant annet hva man har spist, derfor må resultatet være over en av følgende verdier før diagnosen diabetes kan gis:

  • Fastende glukose på over eller lik 7,0 mmol/L
  • Tilfeldig glukose (ikke fastende) på over eller lik 11,1 mmol/l to timer etter en glukosetoleransetest.

Hvis en prøve oppfyller kriteriene for diabetes må resultatet bekreftes med en ny prøve før diagnosen diabetes kan stilles. Dette gjelder både for blodprøven HbA1c og fastende blodsukker. (1, 2, 5)

Kilder

Første gang skrevet i 2015, full revisjon og utvidelse av saken v. Anneli Moholt, lege, 2021.

1) Helsenorge, Diabetes type 2

2) Helsebiblioteket, Diabetes type 2: Hva er det?

3) Store medisinske leksikon, Diabetes type 2

4) Folkehelseinstituttet, Diabetes i Norge

5) Helsedirektoratet, Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes.

6) Mayo Clinic, Type 2 diabetes

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer