Hva er diabetes type 2?
Diabetes type 2 er en kronisk sykdom der det er problemet med insulinet i kroppen. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Formålet til insulin er å senke blodsukkeret i kroppen, dette skjer ved at sukker – også kalt glukose, flyttes fra blodet til forskjellige celler i kroppen. Når glukose flyttes bort fra blodet til cellene vil naturligvis innholdet av glukose i blodet gå ned.
Ved diabetes type 2 er det altså problemer med insulinet i kroppen, og det er to hovedårsaker til problemet. Problemet er en kombinasjon av at insulinet som produseres i kroppen har redusert virkning – også kalt insulinresistens, samt at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin i forhold til hva kroppen trenger.
Kombinasjonen av at insulinet virker for dårlig og at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin fører til at sukkeret i blodet ikke blir fraktet tilstrekkelig bort fra blodet, noe som medfører at blodsukkeret stiger, og man utvikler diabetes. (1, 2, 3)
LES MER OM: Diabetes
Hvem får diabetes type 2
Diabetes type 2 oppstår hovedsakelig hos voksne, før i tiden ble det kalt aldersdiabetes og regnet som en "gammelmannssykdom" da det hovedsakelig rammet eldre mennesker. Men de siste årene er det flere og flere yngre voksne og unge som også får diagnosen. (2)
Seks komplikasjoner ved diabetes du kan forebygge
LES OGSÅ: Diabetes type 1
Risikofaktorer
Det er flere risikofaktorer som kan bidra til å utvikle sykdommen, og en kombinasjon av flere risikofaktorer er særlig ugunstig.
- Livsstil: Overvekt, lite mosjon og dårlig kosthold er en sterke risikofaktorer for utvikling av diabetes type 2. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges og til en viss grad behandles med å gjøre tiltak i form av vektreduksjon, økt fysisk aktivitet og et sunt og riktig kosthold.
- Røyking, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet er også risikofaktorer som kan bidra til utvikling av diabetes type 2. Også disse risikofaktorene kan forebygges ved hjelp av livsstilsendringer og medisiner.
- Svangerskapsdiabetes: Hvis man har gjennomgått svangerskapsdiabetes har man økt sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.
- Arv: Diabetes type 2 har en viktig arvelig komponent, og er faktisk mer arvelig enn diabetes type 1. Dette betyr at hvis man har en nær slektning med diabetes type 2, slik som foreldre eller søsken, har man betydelig økt risiko for å få sykdommen selv.
- Enkelte etniske grupper har høyere risiko for diabetes type 2. Personer med opprinnelse fra enkelte land i Afrika og Sør-Asia har høyere risiko for utvikling av sykdommen. (1, 2, 4).
LES OGSÅ: Varseltegn på diabetes type 2
Symptomer på diabetes type 2
Diabetes type 2 er en tilstand som ofte utvikler seg gradvis, det kan derfor være vanskelig å oppdage symptomene, samtidig som at det kan være få og vage symptomer. Men noen av de vanligste symptomene på diabetes type 2 er.
- Økt tørste, tørrhet i munnen: Når nivået av sukker øker i blodet, som et resultat av at det er mangel på (fungerende) insulin, vil nyrene jobbe alt det de klarer for å bli kvitt sukkeret fra blodet. For at nyrene skal klare å kvitte seg med sukkeret i blodet trenger de væske, og dette hentes fra vev i kroppen. Dette fører til at man blir dehydrert og føler økt tørste.
- Økt vannlating: Økt vannlating kommer også som et resultat av at nyrene jobber hardt for å kvitte seg med sukkeret i blodet. Nyrene skiller ut sukkeret via urinen.
- Tretthet, slapphet: Normalt bruker vi sukkeret vi spiser til å lage energi. Når kroppen ikke klarer å utnytte seg av sukkeret vi spiser fører dette til at man føler seg trett og slapp.
- Ufrivillig vekttap: Årsaken til ufrivillig vekttap er også på grunn av at kroppen ikke klarer å bruke sukkeret i blodet. Siden kroppen ikke har nok tilgang på sukker forbrenner den isteden fett.
- Nedstemthet og depresjon.
- Sår som gror sakte.
- Hyppigere infeksjoner: Bakterier og sopp liker sukker. Særlig kan det være økt forekomst av soppinfeksjoner i munnen, underlivet og i hudfolder.
- Økt sult.
- Synsforstyrrelser.
- Prikking i hender og fingre
Hvis blodsukkeret blir svært høyt, kan man oppleve kvalme, forvirring, nedsatt allmenntilstand, lav puls og bevisstløshet. En slik tilstand må behandles på sykehus og helsevesenet bør kontaktes umiddelbart.
Siden diabetes type 2 kan være vanskelig å oppdage er det lurt at man regelmessig sjekker blodsukkeret hos fastlegen hvis man er i risikogruppen for utvikling av diabetes. (1, 2, 4, 5, 6)
Hva er normal farge på urin?
Diagnosen
Diagnosen diabetes type 2 stilles ved blodprøver.
Langtidsblodsukker – HbA1c: HbA1c kalles også langtidsblodsukker fordi det er en blodprøve som reflekterer det gjennomsnittlige nivået av blodsukkeret i kroppen de siste 8–12 ukene. Resultatet varierer ikke etter hva man har spist rett før prøven tas, og man trenger heller ikke å faste. Langtidsblodsukker er derfor anbefalt å bruke når man stiller diagnosen diabetes.
Diagnosen diabetes kan stilles ved HbA1c på lik eller over 48 mmol/mol (som tilsvarer 6,5 %).
Blodsukker – glukosenivået i blodet: Man kan også måle glukosenivået/blodsukkernivået i blodet. Blodsukkeret vil være påvirket av blant annet hva man har spist, derfor må resultatet være over en av følgende verdier før diagnosen diabetes kan gis:
- Fastende glukose på over eller lik 7,0 mmol/L
- Tilfeldig glukose (ikke fastende) på over eller lik 11,1 mmol/l to timer etter en glukosetoleransetest.
Hvis en prøve oppfyller kriteriene for diabetes må resultatet bekreftes med en ny prøve før diagnosen diabetes kan stilles. Dette gjelder både for blodprøven HbA1c og fastende blodsukker. (1, 2, 5)
Kilder
Første gang skrevet i 2015, full revisjon og utvidelse av saken v. Anneli Moholt, lege, 2021.
1) Helsenorge, Diabetes type 2
2) Helsebiblioteket, Diabetes type 2: Hva er det?
3) Store medisinske leksikon, Diabetes type 2
