LADA står for latent autoimmune diabetes in adults. Sykdommen er også kjent som diabetes type 1,5, en undertype av diabetes mellitus.
Diabetes mellitus (ofte bare kalt diabetes) er en gruppe metabolske sykdommer, som er karakterisert av økte blodsukkerverdier over lengre tid. Grunnen til dette er for lavt nivå (enten absolutt, eller relativt) av insulin - et hormon som er nødvendig for at cellene i kroppen skal kunne benytte seg av glukose (blodsukker).
Det finnes flere typer diabetes med ulike årsaker til økt blodsukker. Hovedtypene inkluderer diabetes type 1 og 2, samt svangerskapsdiabetes, men det finnes også flere undertyper, slik som LADA.
Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, innebærer en absolutt insulinmangel. Som regel er årsaken en autoimmun ødeleggelse (at kroppen angriper seg selv) av spesifikke celler i bukspyttkjertelen, som står for insulinproduksjonen, slik at kroppen mister evnen til selv å produsere insulin. Ved diabetes type 1 kan man som regel påvise antistoffer mot celler i bukspyttkjertelen i blodet, og sykdommen debuterer og diagnostiseres oftest hos barn.
Diabetes type 2, også kalt ikke-insulinavhengig diabetes, innebærer en insulinresistens (relativ mangel) - det vil si at kroppen produserer insulin, men ikke responderer så mye på insulinet som den bør.
Dette er den absolutt vanligste formen for diabetes og rammer som regel voksne, og der livsstilsfaktorer som overvekt og kosthold bidrar betydelig til risikoen for å utvikle sykdommen.
Svangerskapsdiabetes er en form for diabetes som oppstår eller oppdages under svangerskapet.
LES OGSÅ: Diabetes
Hva er LADA?
LADA er en tenkt undertype av diabetes som først ble omtalt på slutten av 80-tallet. Den ble oppdaget ved at man så at mange som hadde fått diagnosen diabetes type 2 i voksen alder hadde antistoffer mot insulinproduserende celler i blodet, som man ser med diabetes type 1. Studier viste at opptil 10% av de med diagnosen diabetes type 2 hadde slike antistoffer i blodet, noe som faktisk utgjør en større gruppe enn alle med diagnosen diabetes type 1.
Videre studier kunne også vise at denne gruppen skilte seg fra diabetes type 1, ikke bare på alder for diagnosetidspunktet, men også ved at det ofte forelå en viss egen insulinproduksjon, og at destruksjonen av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen var mye langsommere enn ved diabetes type 1.
Denne gruppen viser altså forskjeller fra både diabetes type 1 og type 2. LADA er dog et begrep under kontinuerlig diskusjon, og er ikke enda universelt akseptert som en egen form for diabetes. LADA er ikke spesifisert som en egen tilstand i WHO’s klassifikasjon av sykdommer og helseproblemer (ICD-10) som vi bruker i Norge, men hører der under diabetes mellitus type 1. Om LADA er en egen sykdom eller er en sent debuterende og langsomt utviklende form av diabetes type 1 er man altså ikke helt enige om enda, selv om forskning så langt kan tyde på det. (1) (2) (3)
Les mer: Diabetes type-1 krever enorm egeninnsats
Diagnose - hva er kriteriene for LADA?
Kriteriene for LADA er ikke helt fastslåtte, men en foreløpig pekepinn om karakteristika ser slik ut:
- Spesifikke antistoffer i blodet (skiller seg fra diabetes type 2)
- Pasienten er voksen på diagnosetidspunktet (skiller seg fra diabetes type 1)
- Pasienten har ikke behov for insulin før tidligst 6 måneder etter diagnosetidspunktet (skiller seg fra diabetes type 1) (1)
Man vil særlig kunne mistenke LADA hos slanke voksne pasienter som får diagnosen diabetes type 2, eller pasienter med diabetes type 2 som responderer påfallende dårlig på behandling. Hos disse kan legen supplere med blodprøver for å se etter antistoffer mot insulinproduserende celler. (1) (2)
LES MER OM DIABETES 2: Dette er diabetes 2
Symptomer
LADA vil ofte presentere seg på samme måte som diabetes type 2 og de to kan ikke skilles fra hverandre klinisk, med en typisk gradvis debut av symptomer som:
- tørste
- økt vannlating
- vekttap
(1) (2)
LES OGSÅ: Dette er normalt og unormalt blodsukker
Behandling - har en LADA-diagnose noen praktisk betydning?
De fleste pasienter med en tilstand som kan karakteriseres som LADA får diagnosen diabetes type 2, noe som er feil da de faktisk har en produksjon av antistoffer som ved diabetes type 1 - dette oversees imidlertid da det ikke nødvendigvis testes for antistoffer ved diagnostisering siden tilstanden oftest klinisk oppfattes som diabetes type 2.
Hvordan LADA skal behandles er noe usikkert. Tidligere forskning tydet på at den behandlingen som gis ved diabetes type 2, som ofte de med LADA ikke responderer godt på, kan være forverrende for pasienter med LADA og kan også gi et raskere tap av gjenværende egen insulinproduksjon, noe som er ugunstig med tanke på langtidskomplikasjoner.
Tidligere studier har antydet at tidlig behandling med insulin kan være hensiktsmessig, og er tenkt å gi de gjenværende insulinproduserende celler “hvile”, og på den måten kanskje vare lengre, og bidra til å redusere langtidskomplikasjoner. (1) (2) (3)
I desember 2019 publiserte Tidsskriftet for Leger en ny artikkel om behandling av LADA. Bakgrunnen var en ny randomisert, studie (gullstandarden for medisinsk forskning) av flere norske forskere om Lada. Konklusjonen var at:
- Tidlig insulinbehandling ga ikke noen fordeler sammenlignet med tradisjonelt mye brukte behandlingsalternativ
- Unntak: For pasienter med høye nivåer av antistoffer i blodet (anti-GAD) kan tidlig insulinbehandling være riktig.
- Derimot mangler det indikasjon på tidlig insulinbehandling hos pasienter med lave antistoffnivåer (lavt avvikende fra normal) har effekt.
- For å velge den best mulige behandlingsformen for LADA-diabetes er det altså svært viktig å ta hensyn til pasientens nivåer av dette antistoffet.
(4, 5)
Kilder: