Diabetes er sykdommer som vi vet er viktig at blir behandlet godt, fordi vedvarende høyt blodsukker kan utøve stor skade på mange av kroppens organer og funksjoner.

Senskader av diabetes type 1 og diabetes type 2 utvikler seg gradvis. Jo lenger du har hatt diabetes, jo høyere er risikoen for komplikasjoner. Men heldigvis er det slik at du kan redusere mye av risikoen ved riktig håndtering av sykdommen. Din egen innsats for å holde sykdommen i sjakk, er det som har størst betydning på lang sikt. Hvis du har god kontroll blodsukkernivået, vil risikoen for å utvikle kroniske senkomplikasjoner være lavere.

1. Nevropati (nerveskade)

Omtrent halvparten av alle med diabetes vil utvikle en form for nerveskade, dette kalles diabetisk nevropati. (2) Dårlig blodsukkerkontroll over år er som regel årsaken til nerveskadene. (3)

Diabetisk nevropati kan oppleves på mange forskjellige måter, men symptomene er ofte nummenhet som gjerne starter i tærne, og brer seg over tid til fot og legg. Man kan oppleve smerte i form av brennende, stikkende, varme, kalde eller kløende smerter. Smertene er ikke statiske, men kommer og går. Mange har mest smerter om kvelden og natten. (3)

Denne nerveskaden rammer oftest føttene og leggene, men men kan også påvirke fordøyelsen, blodårene og hjertet. (1) Dette kan oppleves som nedsatt følelse i føttene, ereksjonssvikt, urinlekkasje, diaré, hurtig puls og smerter i armer og ben. (3)

For de fleste som får denne type symptomer, er det en varig og kronisk tilstand, som kan gradvis forverre seg. Det finnes effektiv smertebehandling hvis man er mye plaget.

Det finnes også en type reversibel diabetisk nevropati, hvor symptomene vil forsvinne etter en stund, men dette er mindre vanlig.

Hvordan forebygge?

God blodsukkerkontroll stopper videreutvikling av diabetisk nerveskade. Det kan også se ut til at et stabilt blodsukker gir mindre smerter over tid, og forhindrer forverring av allerede utviklet nevropati.

Nevropati

2. Fotsår

Diabetiske fotsår er en senkomplikasjon av diabetes. Risikoen øker ved langvarig manglende kontroll på blodsukkeret. Ved fraværende eller feil behandling kan det gå betennelse i såret, og det kan i verste fall ende med at det må foretas amputasjon.

Hvis man har et diabetisk fotsår, er det derfor viktig at man raskt henvises til en klinikk eller sårsenter med spesialkompetanse på området. Ofte er det ett tverrfaglig team som tar hånd om i disse pasientene. Rask og riktig behandling av disse krevende sårene er viktig for å forhindre alvorlige komplikasjoner. Ideelt sett bør diabetiske fotsår behandles av et tverrfaglig diabetisk fotteam.

Diabetiske fotsår

Hvordan forebygge?

• God kontroll på blodsukkeret vil være med på å redusere nedsatt førlighet og hindre nedsatt blodsirkulasjon. Medisiner og kosthold regulerer blodsukkeret ditt.
• Å røyke er enda farligere for personer med diabetes enn for andre. Røykeslutt anbefales, snakk med din fastlege hvis du trenger hjelp.
• Regelmessig egenkontroll av føttene, bruk speil hvis det er vanskelig å se under fotsålene.
• Forebyggende hud- og neglebehandling. Klipp neglene regelmessig og stell føttene slik at man unngår fortykket og hard hud. Bruk en god fuktighetskrem!
• Unngå selvbehandling med kniv eller skarpe instrumenter for fjerning av død hud. Gå gjerne til en fotterapeut som gir meget god hjelp og har erfaring med diabetespasienter.
• Man bør være raskt ute med å behandle fotsopp, oppsprukne heler og eksem på føttene.
• Komfortabelt fottøy: Riktig tilpassede mye sko og spesialtilpassede innleggsåler.
• Fysisk aktivitet og eventuelt fysioterapi.

Les mer om diabetiske fotsår

3. Hjerneslag og hjerteinfarkt

Høyt blodsukker kan forårsake skade på blodårer i kroppen. Dette gir problemer med blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodåresykdommer, som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt.

Mennesker med diabetes har dobbel så stor risiko for å utvikle hjerneslag som mennesker som ikke har diabetes. (1)

Særlig mennesker med diabetes type 2 har høyere risiko for hjerneslag. En blodpropp i hjernen vil medføre at hjernen får for lite tilførsel av blod og hjerneceller blir ødelagt eller skadet. Hjerneslag er forbundet med varig funksjonsnedsettelse og kan i verste fall ha dødelig utgang.

Koronar hjertesykdom vil si at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod har blitt skadet. Dette kan enten vise seg i form av angina pectoris eller hjerteinfarkt, noe alle med diabetes har økt risiko for ved høyt blodsukker. De som har diabetes type 2 har i tillegg oftere høyt blodtrykk, uheldige fettverdier i blodet og overvekt – alt dette er også risikofaktorer for å utvikle koronar sykdom.

Hvordan forebygge?

• God blodsukkerregulering
• Sunn kost
• Daglig fysisk aktivitet
• Å røyke er enda farligere for personer med diabetes enn for andre. Røykeslutt anbefales, snakk med din fastlege hvis du trenger hjelp.
• Lavt saltinntak bidrar til å holde blodtrykket nede. Unngå mat med mye salt.
• Behandling for høyt blodtrykk med medisiner
• Behandling av høyt kolesterol med medisiner (og kolesterolsenkende kosthold)
• Noen trenger behandling med blodfortynnende medisin for å hindre blodpropp.
• Å røyke er enda farligere for personer med diabetes enn for andre. Be om hjelp hvis du ikke klarer å slutte!

Gå ned i vekt med verdens sunneste kosthold

4. Øyesykdommer

Dårlig regulering av blodsukkeret gir økt risiko for forandringer i øyet. Det er viktig at de som har diabetes kjenner til de øyesykdommene dette kan gi, og kjenner igjen symptomer tidlig.

Den vanligste øyekomplikasjonen er netthinneforandringer – diabetisk retinopati. Diabetes gir en høyere risiko for skade på de små blodårene i øyet. Det dannes seg små utposninger på blodårene, og andre karforandringer som kan skade netthinnen og synet. Symptomene er nedsatt skarpsyn. Ubehandlet vil diabetisk retinopati føre til blindhet. Laserbehandling i rett tid kan forhindre alvorlige øyekomplikasjoner og blindhet.

• Av dem som har hatt type 1-diabetes i mer enn ti år, er det ca. 70 prosent som har retinopati. Ved mer enn 30 års varighet vil 90 til 95 prosent ha retinopati.
• Hos eldre pasienter med type 2-diabetes kan retinopati foreligge allerede når diabetes diagnostiseres, og etter 20 år vil 50 til 80 prosent ha retinopati. (4)

Ved samtidig høyt blodsukker, høyt blodtrykk og høyt kolesterol er risikoen ytterligere økt. Dette kalles metabolsk syndrom.

Andre øyesykdommer som diabetikere har økt risiko for er grønn stær (glaukom) og grå stær. (2)

Metabolsk syndrom

Hvordan forebygge:

• God blodsukkerkontroll
• Sørg for normalt blodtrykk. Høyt blodtrykk kan også medvirke til øyeskade.
• Jevnlige undersøkelser hos øyelege for tidlig å påvise og behandle skade. Fastelegen skal henvise deg. Ved diabetes type 2 skal du henvises til øyelege ved diagnosetidspunkt, deretter ha en øyeundersøkelse annethvert år. Ved diabetes type 1 skal du fem år etter diagnosen få en undersøkelse hos øyelege, deretter hvert andre år. (3)

5. Kronisk nyresvikt

Noen diabetikere kan utvikle nyresvikt etter å ha hatt diabetes i mange år. Per i dag er rundt 10-15% av alle nyresvikter forårsaket av diabetes type 1 og diabetes type 2, og årlig får rundt 40 mennesker nye nyrer som et resultat av nyresvikt etter diabetes. Etter 25 år med sykdommen kan mellom 25-40% av pasientene forventes å ha fått nyreskade.

Årsakene til nyreskaden er kompliserte og mange, og ikke fullstendig avklart ennå. Man regner med at både arv, høyt blodsukker, og høyt blodtrykk spiller en rolle. Skaden som skjer er blant annet at de små porene som fungerer som filter i nyrene skades, og slipper ut protein i urinen, noe som vanligvis ikke skal skje.

Hvis du har fått påvist diabetes type 2 skal du ha jevnlige kontroller hos fastlege. På kontroll vil man sjekke nyrene ved å kontrollere om du har protein i urinen (proteinuri). Dette gjøres ved en urintest.

Nyreskade og diabetes

Hvordan forebygge?

• God blodsukkerkontroll forebygger fremtidig nyreskade
• Langtidsblodsukkeret (HbA1c) bør ligge under 7,5 %
• Blodtrykket skal ligge under 140/90 mmHg
• Ved påvist mikroalbuminuri skal alle med blodtrykk over 120/80 behandles med såkalte ACE-hemmere (blodtrykksregulerende midler), men ofte må andre blodtrykksmedisiner brukes i tillegg.

Les mer om nyreskade ved diabetes

6. Ereksjonssvikt

I en artikkel på Lommelegen om diabetes og potensproblemer viser en undersøkelse at en av tre mannlige diabetespasienter har ereksjonsproblemer. Fullstendig impotens er omtrent tre ganger så vanlig blant diabetikere (omtrent én av tre) enn hos andre. I tillegg dukker ofte ereksjonsproblemene opp tidligere i livet hos disse pasientene enn i resten av befolkningen.

Ereksjonssvikt hos menn med diabetes skyldes at høyt blodsukker over tid har skadet små blodårer og nerver. Selv om organiske årsaker er vanligere kan personer med diabetes, i likhet med alle andre, også ha ereksjonsproblemer som følge av stress, bekymring og angst. Og enkelte medisiner kan gi potensproblemer.

Uavhengig årsak – det finnes effektiv hjelp for problemet, og dette er noe du bør snakke med legen om.

Hvordan forebygge?

God blodsukkerkontroll!

Kilder:

1) CDC.gov: Diabetes, prevent complications 2) Diabetes.org 3) Diabetes.no: Komplikasjoner 4) Store Medisinske Leksikon: Diabetisk Retionpati 5) Diabetisk nevropati, Tidsskrift for leger