Insulinpumpe

For noen kan det være en god idé å bytte ut de daglige injeksjonene med en insulinpumpe. Dette kan være et godt alternativ for de med diabetes type 1 som vil redusere bruken av sprøyter.

INSULINPUMPE: Maskinen er mindre enn de fleste mobiltelefoner og får fint plass i lommen. Gjennom slangen kan maskinen gi insulin etter behov gjennom hele dagen, uten at flere sprøytestikk er nødvendig. Foto: NTB / Shutterstock.
INSULINPUMPE: Maskinen er mindre enn de fleste mobiltelefoner og får fint plass i lommen. Gjennom slangen kan maskinen gi insulin etter behov gjennom hele dagen, uten at flere sprøytestikk er nødvendig. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Som navnet forteller er en insulinpumpe en pumpe som sprøyter insulin inn i kroppen. Maskinen kan være et alternativ til regelmessige insulininjeksjoner for pasienter med diabetes. Insulinpumper brukes fortrinnsvis hos pasienter med diabetes type 1.

Les også: Diabetes type 1 (med video)

Hvordan fungerer en insulinpumpe?

Pumpen festes til en slange som igjen forbindes med en nål som hele tiden sitter under huden, som regel på magen. Pumpen inneholder kortvirkende insulin og er ansvarlig for å gi deg såkalt basal-insulin. Dette er det insulinet du trenger til å opprettholde kroppens kontinuerlige behov. I tillegg kommer insulinet som trengs når man spiser - dette reguleres ved at man trykker på pumpen selv. Man slipper altså å stikke seg selv med insulinsprøyten. Insulindose bestemmes i samarbeid med din lege.

Ved bruk av insulinpumpe er det hurtigvirkende insulin som benyttes og maskinen må medbringes hele tiden. Dersom man ønsker å gå uten pumpen en stund, går det an å koble den fra noen dager uten å fjerne nålen. Man kan også i perioder være uten pumpen. Man må da selv injisere insulin etter behov.

Les også: Hva er årsaken til diabetes?

UTSTYR OG PUMPE: Sett med medisinen insulin, insulinpumpen, slangesett og nål. Foto: NTB / Shutterstock.
UTSTYR OG PUMPE: Sett med medisinen insulin, insulinpumpen, slangesett og nål. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Hva er fordelene ved insulinpumpe?

En insulinpumpe kan være et nyttig hjelpemiddel for noen pasienter med type 1 diabetes. Den største fordelen er at det ikke er nødvendig å stikke/injisere insulin på nytt hele tiden. En annen fordel er at man har alltid med seg insulinet i pumpen. En pumpe gjør også at du i større grad kan regulere insulinet raskt når du trenger det. Noen moderne pumper overvåker også blodsukkeret og justerer blodsukkeret etter dette. Det er likevel nødvendig å kontrollmåle blodsukkeret jevnlig.

Les også: Dette skjer hvis du tar for mye insulin

Ulemper med insulinpumpe

Selv om de fleste som bruker insulinpumpe er fornøyd, finnes det også noen ulemper.

Noen pasienter syns det er tungvint å ha med seg pumpen overalt. Andre syns det er sjenerende å ha en synlig pumpe eller slange til kroppen. En insulinpumpe krever også noe egeninnsats i henhold til å overvåke at pumpen fungerer som den skal. Dersom pumpen blir tom eller ikke virker, er man helt uten insulin (det sitter kun kortvirkende insulin i pumpen). Man kan da utvikle ketoacidose. Selv om en insulinpumpe medfører mange færre sprøytestikk slipper man ikke helt unna: Nålen må skiftes ut hver 2.-5. dag. Pumpen kan også gi en liten risiko for infeksjoner.

Anbefaler pumpe ved store svingninger

Kristian Gaare-Olstad er produktsjef i selskapet Rubin Medical, som leverer diabeteshjelpemidler til det nordiske markedet. Han forteller at de anbefaler særlig insulinpumpe til pasienter med store svingninger i blodsukker, lavt blodsukker om natten eller de som trenger stor grad av fleksibilitet i sin behandling. Dette er i tråd med anbefalingene fra helsedirektoratet.

Funksjoner og vedlikeholdsbehov kan variere mellom de ulike produsentene. Gaare-Olstad har følgende råd til pasienter med deres pumper:

- Vår insulinpumpe «t:slim X2» trenger lite vedlikehold. Man bytter reservoar og infusjonssett hver 3. dag. På skjermen er det en beskyttelsesfilm, hvis det blir riper, bobler eller den faller av kan man få ny. Pumpen tåler vann, dvs 1 meter i 30 minutter. Vi anbefaler ikke å bade med pumpen, men den tåler å bli våt fra å falle i vannet, dette i toalettet eller lignende uhell. Pumpens USB-portbeskytter kan også erstattes hvis den blir ødelagt eller mistes. Vår pumpe bruker ikke bruker engangsbatterier, men må lades fra en USB-port. Vi anbefaler vi å lade den 15-20 min hver dag.

MODERNE PUMPE: Insulinpumpen «t:slim X2» kobles enkelt til datamaskin for både lading og oppdatering av programvare. Pumpen har en levetid på minst 4 år. Foto: NTB / Shutterstock.
MODERNE PUMPE: Insulinpumpen «t:slim X2» kobles enkelt til datamaskin for både lading og oppdatering av programvare. Pumpen har en levetid på minst 4 år. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Moderne teknologi gir nye muligheter

Gaare-Olstad forteller at de moderne insulinpumpene kommer med spennende muligheter som tilkobling til mobilapp:

- Vår nye pumpe tilbyr kontinuerlig glukosemåling som man kan ta behandlingsbeslutninger på. Systemet er også alene om å ha følgefunksjon, det betyr at for eksempel pårørende eller foreldre kan følge glukosemålingene til brukeren via en App. Det kan gi ekstra trygghet i hverdagen.

Kilder

Opprinnelig skrevet av Siri H. Hauge, lege. Publisert første gang18.04.05. Kilde: Norges Diabetesforbund. Oppdatert og utvidet av legestudent med lisens Brage Ulvmoen. Kilde ved oppdatering: Uptodate.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer