Som navnet forteller er en insulinpumpe en pumpe som sprøyter insulin inn i kroppen. Maskinen kan være et alternativ til regelmessige insulininjeksjoner for pasienter med diabetes. Insulinpumper brukes fortrinnsvis hos pasienter med diabetes type 1.
Les også: Diabetes type 1 (med video)
Hvordan fungerer en insulinpumpe?
Pumpen festes til en slange som igjen forbindes med en nål som hele tiden sitter under huden, som regel på magen. Pumpen inneholder kortvirkende insulin og er ansvarlig for å gi deg såkalt basal-insulin. Dette er det insulinet du trenger til å opprettholde kroppens kontinuerlige behov. I tillegg kommer insulinet som trengs når man spiser - dette reguleres ved at man trykker på pumpen selv. Man slipper altså å stikke seg selv med insulinsprøyten. Insulindose bestemmes i samarbeid med din lege.
Ved bruk av insulinpumpe er det hurtigvirkende insulin som benyttes og maskinen må medbringes hele tiden. Dersom man ønsker å gå uten pumpen en stund, går det an å koble den fra noen dager uten å fjerne nålen. Man kan også i perioder være uten pumpen. Man må da selv injisere insulin etter behov.
Les også: Hva er årsaken til diabetes?
Hva er fordelene ved insulinpumpe?
En insulinpumpe kan være et nyttig hjelpemiddel for noen pasienter med type 1 diabetes. Den største fordelen er at det ikke er nødvendig å stikke/injisere insulin på nytt hele tiden. En annen fordel er at man har alltid med seg insulinet i pumpen. En pumpe gjør også at du i større grad kan regulere insulinet raskt når du trenger det. Noen moderne pumper overvåker også blodsukkeret og justerer blodsukkeret etter dette. Det er likevel nødvendig å kontrollmåle blodsukkeret jevnlig.
Hva er blodsukker?
Les også: Dette skjer hvis du tar for mye insulin
Ulemper med insulinpumpe
Selv om de fleste som bruker insulinpumpe er fornøyd, finnes det også noen ulemper.
Noen pasienter syns det er tungvint å ha med seg pumpen overalt. Andre syns det er sjenerende å ha en synlig pumpe eller slange til kroppen. En insulinpumpe krever også noe egeninnsats i henhold til å overvåke at pumpen fungerer som den skal. Dersom pumpen blir tom eller ikke virker, er man helt uten insulin (det sitter kun kortvirkende insulin i pumpen). Man kan da utvikle ketoacidose. Selv om en insulinpumpe medfører mange færre sprøytestikk slipper man ikke helt unna: Nålen må skiftes ut hver 2.-5. dag. Pumpen kan også gi en liten risiko for infeksjoner.
Anbefaler pumpe ved store svingninger
Kristian Gaare-Olstad er produktsjef i selskapet Rubin Medical, som leverer diabeteshjelpemidler til det nordiske markedet. Han forteller at de anbefaler særlig insulinpumpe til pasienter med store svingninger i blodsukker, lavt blodsukker om natten eller de som trenger stor grad av fleksibilitet i sin behandling. Dette er i tråd med anbefalingene fra helsedirektoratet.
Funksjoner og vedlikeholdsbehov kan variere mellom de ulike produsentene. Gaare-Olstad har følgende råd til pasienter med deres pumper:
- Vår insulinpumpe «t:slim X2» trenger lite vedlikehold. Man bytter reservoar og infusjonssett hver 3. dag. På skjermen er det en beskyttelsesfilm, hvis det blir riper, bobler eller den faller av kan man få ny. Pumpen tåler vann, dvs 1 meter i 30 minutter. Vi anbefaler ikke å bade med pumpen, men den tåler å bli våt fra å falle i vannet, dette i toalettet eller lignende uhell. Pumpens USB-portbeskytter kan også erstattes hvis den blir ødelagt eller mistes. Vår pumpe bruker ikke bruker engangsbatterier, men må lades fra en USB-port. Vi anbefaler vi å lade den 15-20 min hver dag.
Moderne teknologi gir nye muligheter
Gaare-Olstad forteller at de moderne insulinpumpene kommer med spennende muligheter som tilkobling til mobilapp:
- Vår nye pumpe tilbyr kontinuerlig glukosemåling som man kan ta behandlingsbeslutninger på. Systemet er også alene om å ha følgefunksjon, det betyr at for eksempel pårørende eller foreldre kan følge glukosemålingene til brukeren via en App. Det kan gi ekstra trygghet i hverdagen.
Kilder
Opprinnelig skrevet av Siri H. Hauge, lege. Publisert første gang18.04.05. Kilde: Norges Diabetesforbund. Oppdatert og utvidet av legestudent med lisens Brage Ulvmoen. Kilde ved oppdatering: Uptodate.