Hva er insulin?

Insulin er et hormon som produseres av bukspyttkjertelen. Insulin er nødvendig for å omdanne karbohydrater til energi.

NÅR KROPPEN IKKE LAGER INSULIN SELV: Ved diabetes type 1 klarer ikke bukspyttkjertelen å lage insulin selv. Da må man tilføre kroppen insulin ved hjelp av sprøyte eller insulinpumpe. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NÅR KROPPEN IKKE LAGER INSULIN SELV: Ved diabetes type 1 klarer ikke bukspyttkjertelen å lage insulin selv. Da må man tilføre kroppen insulin ved hjelp av sprøyte eller insulinpumpe. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Insulin er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke sukker fra karbohydrater som energi, og for at vi skal kunne lagre sukker til fremtidig bruk. Bukspyttkjertelen ligger under leveren, og er det livsviktige organet som produserer insulin. Ved sykdommene diabetes type 1 og diabetes type 2, spiller insulinet en viktig rolle.

LES OGSÅ: Dette sier blodsukkeret om helsen din

Insulinets oppgaver i kroppen

Insulin holder blodsukkeret vårt stabilt. Cellene i kroppen vår trenger sukker, men sukker klarer ikke å komme seg inn i cellene våre direkte. Når vi spiser går blodsukkeret vårt opp, og får betaceller i bukspyttkjertelen vår et signal om å frigjøre insulin. Insulinet binder seg til celler, og sier fra til cellene at de nå må ta opp sukker fra blodet. Insulin er som en nøkkel som åpner døren inn til cellene for sukkeret.

HER ER BUKSPYTTKJERTELEN: Bukspyttkjertelen ligger nedenfor leveren i nærheten av magesekken, og er det livsviktige organet som produserer insulin.  Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HER ER BUKSPYTTKJERTELEN: Bukspyttkjertelen ligger nedenfor leveren i nærheten av magesekken, og er det livsviktige organet som produserer insulin. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvis du har for mye sukker i blodet, hjelper insulin leveren til å lagre sukker som kan frigjøres når blodsukkeret ditt er for lavt, som for eksempel mellom måltider eller når du trener eller gjør annet fysisk arbeid. Jo høyere blodsukkeret er, jo mer insulin slippes fra betaceller. Hvis betacellene ikke produserer nok insulin, eller hvis de andre cellene i kroppen er resistente mot insulin, da kan du få høyt blodsukker over lang tid. Dette kan føre til komplikasjoner i kroppen.

Diabetes og insulin

Det er to typer diabetes, type 1 og type 2. Ved type 1 lager ikke lenger betacellene i bukspyttkjertelen insulin og man må tilføre kroppen insulin med sprøyte (eller pumpe). Ved type 2 lager betacellene fremdeles insulin, men kroppen reagerer ikke riktig på insulinet. Ved type 2 diabetes kan man kontrollere det via diett og trening, piller eller injisert insulin avhengig av hvor man er i sykdomsforløpet.

Insulinresistens er en kompleks situasjon hvor insulinet fremdeles er bra, men cellene i kroppen som skal ta imot insulin utvikler en nedsatt følsomhet for insulin. Overvekt er en risikofaktor, men det er ikke den eneste årsaken til nedsatt insulinfølsomhet.

Diabetisk ketoacidose er en alvorlig tilstand som kan oppstå hos dem som har insulinkrevende diabetes. Tilstanden skyldes for lite insulin i forhold til behovet, og kan ofte sees hos de som ikke enda er klar over at de har diabetes.

TYPE 2 DIABETES: Ved type 2 diabetes virker ikke insulinen (grønne kuler) slik den skal. Nivået av glukose (blå kuler) i blodet kan stige til farlige nivåer.  Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
TYPE 2 DIABETES: Ved type 2 diabetes virker ikke insulinen (grønne kuler) slik den skal. Nivået av glukose (blå kuler) i blodet kan stige til farlige nivåer. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Insulin måles ved blodprøve

Insulin måles enten via blodprøver som ser på blodsukkeret akkurat når man tar prøven, eller via prøver som ser hvor nivået på blodsukkeret har ligget i de siste ukene/månedene. Blodsukker kan måles i forskjellige enheter, så sammenlign de ditt laboratorium bruker med disse. Den internasjonale standarden er millimol per liter, eller mmol/L.

Normale blodsukkerverdier

  • Normalt blodsukkernivå hos en fastende, ikke-diabetisk person er mellom 3.9 og 5.5mmol/L
  • Middelverdien hos mennesker er ca 5.5mmol/L
  • Hos ikke-fastende, ikke-diabetikere skal nivået ligge under 6.9/mmol/L
  • For diabetikere er målet mellom 5.0-7.2mmol/L før måltider, og mindre enn 10mmol/L etter måltider.

For lavt blodsukker - føling

Føling er en tilstand hvor blodsukkeret blir for lavt

MÅLE BLODSUKKER: Blodsukkeret måles vanligvis ved stikk i finger. Måleapparatet gir deg raskt svar. På legekontoret måler man også blodsukkeret ved en vanlig blodprøve, hvor man henter blod fra åre i armen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
MÅLE BLODSUKKER: Blodsukkeret måles vanligvis ved stikk i finger. Måleapparatet gir deg raskt svar. På legekontoret måler man også blodsukkeret ved en vanlig blodprøve, hvor man henter blod fra åre i armen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Langtidsblodsukker

HbA1c er en måling av hvor mye sukker en rød blodcelle har vært utsatt for over de siste 120 dagene. Du kan lese mer om langtidsblodsukker HbA1c her.

I henhold til nyere studier, er målet for folk med diabetes at deres HgA1c skal ligge under 53mmol/mol, eller 7.0% i den eldre målestokken.
Hos ikke-diabetikere ligger verdien rundt 30-33 mmol/mol, eller 4.9-5.2 %.

LES OGSÅ: Arvelig høyt kolesterol

Hvem skal måle blodsukker?

Alle som har en øket risiko for diabetes bør få blodsukkeret sitt målt. Dette inkluderer:


Kilde: SML, diabetes.no (April 2017)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer