Fotpleie og diabetes type 2

Alle med type 2-diabetes bør få kontrollert føttene sine minst én gang i året. Formålet med kontrollen er å hindre utviklingen av sår, som ofte gror dårlig hos diabetikere.

PROBLEMER MED FØTTENE: Årlig kontroll hos fastlege og time hos fotterapeut kan forebygge problemer. Foto: Smeilov Sergey / Shutterstock / NTB
PROBLEMER MED FØTTENE: Årlig kontroll hos fastlege og time hos fotterapeut kan forebygge problemer. Foto: Smeilov Sergey / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

lege
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hvorfor kontroll?

Diabetikere, og særlig dem med type 2 diabetes, opplever ofte to typer komplikasjoner av sykdommen sin:

  • Endret (mindre eller smertefull) følelse i beina/føttene - såkalt nevropati.
  • Dårligere blodsirkulasjon på grunn av åreforkalkning.

Kombinasjonen av disse to problemene gjør at det lettere oppstår feilbelastninger og tynn eller tykk hud, og sårdannelse. I verste fall kan man risikere å måtte amputere en tå eller foten/beinet på grunn av koldbrann; amputasjoner er 34 ganger hyppigere hos diabetikere enn hos andre folk. God grunn til å passe på, med andre ord!

Hvordan forhindre fotsår?

Det aller viktigste for å motarbeide fotsår er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå, i tillegg til røykeslutt, dersom du røyker. Overvektige bør gjøre alt de kan for å komme ned i vekt. Du er med andre ord selv en viktig «medarbeider» i kampen for friske ben! I tillegg er det viktig med regelmessig trening - gå en tur hver dag! Slik stimulerer du blodsirkulasjonen i beina, i tillegg til at trening er bra for både blodsukkeret og vekten.

SJEKK FØTTENE: Nedsatt følelse kan gjøre at du ikke oppdager sår og skader. Foto: Celso Pupo / Shutterstock / NTB
SJEKK FØTTENE: Nedsatt følelse kan gjøre at du ikke oppdager sår og skader. Foto: Celso Pupo / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan kontrollere?

Som diabetes-pasient er det to personer som er dine viktigste medhjelpere: fastlegen din og fotterapeuten. Du bør få kontrollert beina dine hvert år av fastlegen. Følgende bør sjekkes:

  • Kikke etter sår, hard hud og belastningsproblemer som for eksempel skjeve tær
  • At du har god, følbar puls i beina/føttene
  • At følelsen ikke er forminsket
  • Kalde ben kan tyde på åreforkalkning

Hvor ofte kontroll?

Alle med diabetes, særlig dem med type 2 diabetes, bør sjekke beina hvert år. Det er imidlertid noen som har større risiko for å utvikle fotproblemer enn andre, og disse bør sjekkes oftere. Disse risikopasientene er:

  • Dem med nedsatt (eller smertefull) følelse i beina
  • Nedsatt/manglende puls i beina
  • Dem som tidligere har hatt fotsår
  • Dem med forandringer i føttene, som for eksempel skjeve stortær (hallux valgus)
  • Nedsatt syn
  • Eldre som er enslige, demente eller har leddbetennelser/slitasjegikt

Fotterapeuter

En fotterapeut har helsefaglig utdannelse og er autorisert som helsepersonell.

Det kan være en god idé å finne en fotterapeut som har ekstrautdanning innen diabetes-pleie. Disse kan kan hjelpe deg med fotstell, fjerne hard hud og lage såler som er trykkavlastende. Dersom du får sår skal disse behandles i samarbeid med lege.

Hos fotterapeutforbundet kan du søke opp fotterapeuter, og se hvem som har spesiell kompetanse innen diabetes.

Opprinnelig artikkel skrevet i 2005.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer