Hva er diabetes?
Diabetes Mellitus er en gruppe metabolske sykdommer. Diabetes har flere ulike årsaker, og det finnes flere typer. Felles for alle er likevel mangel på hormonet insulin. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet.
Diabetes type 1
Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom, og av ukjent årsak angriper kroppen seg selv og ødelegger cellene som produserer insulin. Sykdommen kalles også insulinavhengig diabetes, fordi de som får sykdommen er avhengig av syntetisk insulin resten av livet. Diabetes type-1 rammer først og fremst barn og unge. Omlag 28.000 mennesker i Norge har sykdommen. Årsaken til type-1 diabetes er ukjent, selv om man tror både gener og miljø spiller inn.
Diabetes type 2
Ved diabetes type 2 produserer man insulin, men ikke nok. Mange utvikler også etter hvert insulinresistens, fordi det insulinet som produseres virker dårligere. Sykdommen rammer som regel voksne over førti år, men stadig flere yngre får nå også diabetes type-2. Arv spiller en stor rolle.
Lada diabetes
LADA er en tenkt undertype av diabetes, hvor årsaken er en mellomting av det som skjer ved diabetes type 1 og type 2. Symptomene starter i voksen alder, og blir ofte klassifisert som diabetes type 2. Men det er en faktor som gjør at man egentlig ikke helt passer inn under diabetes type 2. Les mer om dette.
Er det enda flere typer diabetes?
Ja, forskere mener man kan dele inn diabetes i enda flere typer: type 1, type 2, type 3, type 4 og type 5 Det er mulig vi får flere ulike diabetes type-diagnoser i fremtiden.
Diabetes symptomer
- Tørste
- Hyppig og stor vannlating, spesielt om natten
- Nedsatt allmenntilstand, sliten og slapp.
- Økt eller redusert appetitt.
Symptomer på diabetes 2
Uvanlige tegn på diabetes
Behandling
Medisiner og kosthold, fysisk aktivitet er viktig behandling for best mulig helse ved diabetes. Type-1 behandles først og fremst med insulin, gjennom daglige sprøyter eller insulinpumpe. Noen med type-2 diabetes klarer å regulerer sykdommen kun med kosthold, men de fleste trenger i tillegg medisiner: anti-diabetika (tabletter) eller syntetisk insulin.
Les mer om behandling ved diabetes type 1
Les mer om behandling ved diabetes type 2
Kosthold
For både type 1 og type 2 diabetes er kostholdet svært viktig i behandlingen. For diabetes type 2 er det viktig å redusere overvekt, spise sunn mat med riktig type karbohydrater, og fettstoffer.
Les mer om kosthold ved diabetes type 2
Risiko uten behandling
Uten behandling er alle former for diabetes livstruende. Både høyt og lavt blodsukker er skadelig for helsen.
Diabetes type 1:
- Farlig høyt blodsukker, ketoacidose. Ubehandlet vil man kunne få nedsatt bevissthet og koma. Tilstanden er livstruende.
Diabetes type 2:
- Økt risiko for hjertesykdom
- Økt risiko for amputasjon av bein
- Økt risiko for leggsår
- Økt risiko for synsproblemer
- Økt risiko for nyreproblemer
- Økt risiko for potensproblemer
- Økt risiko for slag
- Økt risiko for nevropati (ødeleggelse av nerve-endene)
Les mer om risiko uten behandling
Svangerskapsdiabetes
Diabetes som oppstår hos moren i løpet av en graviditet kaller vi svangerskapsdiabetes. Under graviditeten må produksjonen av insulin økes for at blodsukkeret skal holde seg på et normalt nivå. Hvis dette ikke skjer, i kombinasjon med at kroppen ikke reagerer som den skal på insulinet som produseres får man svangerskapsdiabetes - som egentlig er en form for diabetes type 2.
Les mer om svangerskapsdiabetes
Diabetes hos barn
Diabetes hos barn er alltid diabetes type 1.
Les mer om diabetes type 1 hos barn
Diabetes test
Hvis du mistenker diabetes vil en urinprøve kunne påvise sukker i urinen, dette kan være et tegn på diabetes. Blodprøver kan også vise at glocosenivået i blodet er for høyt. Det finnes ulike blodprøver som måler både verdi akkurat nå- og langtidsblodsukker.
Les mer: Dette sier blodsukkeret om helsa di
Hva er blodsukker?
Blodsukker er det samme som glukose, og blodsukkernivået angir konsentrasjonen av dette sukkermolekylet i blodet. Glukose er den viktigste energikilden i kroppen, og er helt nødvendig som drivstoff for mange organer, som hjernen. Kroppen forsøker hele tiden aktivt å opprettholde stabile mengder av glukose i blodet, og derfor må mer glukose skilles ut i blodet når forbruket er høyt, og motsatt.
Hva er insulin?
Å forstå hva insulin gjør i kroppen er nøkkelen for å forstå hva diabetes er. Insulin er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke sukker fra karbohydrater som energi, og for at vi skal kunne lagre sukker til fremtidig bruk. Bukspyttkjertelen ligger under leveren, og er det livsviktige organet som produserer insulin.
Komplikasjoner
Senskader av diabetes type 1 og diabetes type 2 utvikler seg gradvis. Jo lenger du har hatt diabetes, jo høyere er risikoen for komplikasjoner. Men heldigvis er det slik at du kan redusere mye av risikoen ved riktig håndtering av sykdommen. Vanlige komplikasjoner er endringer i kar og nerver som kan gi nevropati, fotsår, økt risiko for hjerte og karsykdommer, nyresvikt og øyesykdommer.
Les mer om komplikasjoner ved diabetes
Diabetes kan medføre potensproblemer
Ereksjonsproblemer hos menn med diabetes skyldes for det meste organiske årsaker. Det betyr at høyt blodsukker over tid har skadet små blodårer og nerver. Selv om ereksjonsproblemer i denne pasientgruppen er vanlig blir det ofte ikke pratet om, selv om det er en kjent problemstilling og det finnes effektive hjelpemidler. Snakk med fastlegen om dette!
Les mer om diabetes og potensproblemer
Diabetes, ikke sukkersyke
Diabetes ble tidligere kalt sukkersyke, men det er et begrep som er utgått på dato. Mange som har diabetes misliker denne benevningen av sykdommen.
Revisjoner:
Denne saken ble oppdatert 21.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Denne saken ble opprinnelig skrevet 18.05.2018.
