DIABETES: Stadig flere nordmenn får diabetes, og det er diabetes type 2 som øker.
DIABETES: Stadig flere nordmenn får diabetes, og det er diabetes type 2 som øker.Vis mer

Diabetes

Årsaken til diabetes er enten mangel på insulin (diabetes type 1), eller at insulinet ikke har god nok virkning (Diabetes type 2) eller en kombinasjon. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet.

Diabetes mellitus har flere ulike årsaker, og det finnes flere typer. Felles for alle er likevel mangel på hormonet insulin.

I dag er det medisinske uttrykket diabetes mest brukt både av leger og folk flest og vi skiller mellom tre typer:

​Diabetes, ikke sukkersyke

Diabetes ble tidligere kalt sukkersyke, men det er et begrep som er utgått på dato og de fleste diabetikere liker ikke denne benevningen av sykdommen.

Siden 1980 er tallet på diabetikere doblet, og nær 400.000 tusen nordmenn har i dag sykdommen.

Lite eller ingen insulingproduksjon ved diabetes

Hjertegod mat er også diabeteskost. Vis mer

Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Insulin har to oppgaver: Omdanne mat til energi, og holde blodsukkeret stabilt. I det du er ferdig å spise vil blodsukkeret ditt begynne å stige. Samtidig vil bukspyttkjertelen skillet ut insulin i blodet og «åpne opp» for at kroppen kan ta opp karbohydratene. Sammen lager glukose og insulin den energien du trenger utover dagen. Sukkeret som blir til overs lagres i leveren, og frigjøres etter behov. Slik holder insulin blodsukkeret i balanse.

Men ikke for diabetikere, som har dårlig, liten eller ingen insulinproduksjon.

Dette er normalt og unormalt blodsukker

Diabetes mellitus type 1

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom, og av ukjent årsak angriper kroppen seg selv og ødelegger cellene som produserer insulin. Sykdommen kalles også insulinavhengig diabetes, fordi de som får sykdommen er avhengig av syntetisk insulin resten av livet. Diabetes type-1 rammer først og fremst barn og unge. 28.000 mennesker har sykdommen. Årsaken til type-1 diabetes er ukjent, selv om man tror både gener og miljø spiller inn.

Symptomer på diabetes type 1

Type-1 diabetes oppdages ofte tidlig, fordi symptomene kommer så raskt og kraftig:

  • Ekstrem tørste
  • Hyppig og stor vannlating, spesielt om natten
  • Nedsatt allmenntilstand, sliten og slapp.
  • Økt eller redusert appetitt.

Type-1 behandles først og fremst med insulin, gjennom daglige sprøyter eller insulinpumpe. I tillegg gjelder de samme kost- og livsstilsrådene som for type-2 diabetes.

Les mer: Diabetes type-1 krever enorm egeninnsats

Diabetes mellitus type 2

Mellom 300.000 og 400.000 nordmenn har diabetes type-2, i følge Folkehelseinstiuttet. De produserer insulin, men ikke nok. Mange utvikler også etter hvert insulinresistens, fordi det insulinet som produseres virker dårligere. Sykdommen rammer som regel voksne over førti år, men stadig flere yngre får nå også diabetes type-2.

Arv spiller en stor rolle. I følge diabetesforbundet er risikoen for type-2 diabetes 40 prosent dersom en av foreldrene har diabetes, og øker til 80 prosent dersom begge foreldre har sykdommen.

Andre er risikofaktorer er:

  • Overvekt og fedme
  • Dårlig kosthold
  • Inaktivitet
  • Røyking

En av tre med type-2 diabetes klarer å regulerer sykdommen kun med kost, men de fleste trenger i tillegg anti-diabetika (tabletter) eller syntetisk insulin.

LES MER OM DIABETES 2: Dette er diabetes 2

Svangerskapsdiabetes

1,4 prosent av alle gravide utvikler diabetes, delvis på grunn av at enkelte svangerskapshormoner øker blodsukkeret. Gravide med svangskapsdiabetes har noe forhøyet risiko for spontanabort og svangerskapsforgiftning. Fosteret har også noe forhøyet risiko for misdannelser (i hjerne, sentralnervesystem, nyrer og urinveier) og organmodningen kan være forsinket.

Dødeligheten for barn av mødre med diabetes er cirka 2 prosent. Likevel, med god blodsukkerkontroll er risiko for skade på fosteret den samme for de uten diabetes.

For de fleste gravide forsvinner diabetesen etter fødselen, men 40 prosent risikerer likevel diabetes senere i livet.

LES MER: Svangerskapsdiabetes

Diabetes øker kraftig på verdensbasis Vis mer

Andre typer

  • MODY (Maturity-Onset Diabetes of the Young) er en sjelden og mild form for type-2 diabetes som rammer unge under 25 år. Sykdommen krever stort sett bare kost- og tablettbehandling.
  • LADA (Latent Auto immune Diabetes in the Adults) er en langsomt utviklende type 1-diabetes hos voksne. Fordi sykdommen utvikler seg så gradvis minner den om type 2-diabetes. Personer med LADA kan i mange tilfeller klare seg uten insulintilførsel i flere år.
  • Brittle diabetes er en alvorlig, men sjelden form for type 1-diabetes som er svært vanskelig å kontrollere. Blodsukkeret svinger raskt og hyppig, selv med medikamentell behandling.

I tillegg utvikler en del mennesker diabetes etter annen sykdom i bukspyttkjertelen, og av enkelte medisiner.

Kilde: diabetes.no

Må behandles

Uten behandling er alle former for diabetes livstruende. Både høyt og lavt blodsukker er skadelig. Blodsukker måles i milimol per liter (mmol/l) og normalt blodsukker ligger på 6,5 - 7 mmol/l.

Blodsukker under 4 kalles hypoglykemi. Blodsukkernivå under 3 gir som regel føling, og må behandles raskt. Dersom blodsukkeret synker ytterligere, kan det i verste fall gi nedsatt bevissthet, kramper og koma.

Blodsukker over 7 kalles hyperglykemi. Blodsukker over 11 er alvorlig, og om det stiger videre er det risiko for ketoacidose – som er alvorlig syreforgiftning i blodet. Ubehandlet kan også ketoacidose føre til koma. Både alvorlig hyperglykemi og hypoglykemi er dødelig uten behandling. >

Diabetes som er ute av kontroll, kan føre til bevisstløshet og hjerneskade. Årsaken kan enten være atblodsukkeret er for høyt eller for lavt. Etter mange år kan en dårlig regulert diabetes føre til skade på de små blodårene i øynene og i nyrene. Dette kan resultere i synssvekkelse og nyresvikt. Diabetes kan også føre til økt risiko for >hjerneslag,hjerteinfarkttrange blodårer i beina og til nerveskader (polynevropati Hvis blodsukkeret er høyt, får du også lettere infeksjoner enn før, blant annet infeksjoner i huden, blærekatarr og soppinfeksjoner i skjeden eller soppinfeksjoner på penis.

400 amputasjoner

Diabetes er av våre mest alvorlige kroniske sykdommer, fordi den ofte gir store senskader og økt risiko for annen sykdom. Et dårlig regulert blodsukker over lang tid ødelegger både små og store blodårer, og med diabetes følger ofte hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter. Årlig må 400 diabetikere amputere et bein på grunn av diabetes, i følge Helsedirektoratet. Risikoen for senskader øker ytterligere med høyt blodtrykk og økt kolesterol.

Kunnskap og livsstil

Det er fullt mulig å leve godt liv med diabetes, men det kan være krevende. Kunnskap om sykdommen er derfor helt avgjørende for egenmestring. Alle med nydiagnostisert diabetes har krav på opplæring, og det er fastlegens ansvar å henvise deg videre til diabetessykepleier, diabetesklinikk eller et mestringssenter. Det finnes også mye god informasjon om sykdommen på nett. Et godt sted å begynne er Diabetesforbundet, som jevnlig også arrangerer kurs.

Anbefalingene ved alle typer av diabetes er ellers:

  • KOST: Kostholdet bør være variert og bestå av mye grønnsaker, frukt og bær. Spis fisk minst to ganger i uka, og fet fisk en av dagene. Unngå mest mulig bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Bruk meieriprodukter med lite fett, og matoljer og myk margarin istedetfor hard margarin og smør. Kornproduktene du spiser bør ha mest mulig fiber og fullkorn. Og vann er den beste tørstedrikk
  • TRENING: Trening øker effekten av insulin. Samtidig forebygger trening overvekt og sykdom i de store blodårene. Helsedirektoratet anbefaler en halv times trening, minst fem dager i uka.
  • VEKTKONTROLL: Sju av ti med diabetes type-2 er overvektige. Med vektreduksjon vil diabetikere klare å utnytte insulinet bedre, og Helsedirektoratet anbefaler en vektnedgang på 5-10 prosent for mennesker som har diabetes.
  • RØYKESTOPP: Røyking gir insulinresistens og gjør det vanskeligere å kontrollere blodsukkeret. Sykdommen utvikler seg raskere hos røykere, og diabetikere som røyer er spesielt utsatt for diabetisk nyresykdom.
  • BLODTRYKK OG KOLESTEROL: Et høyt kolesterol er alvorlig for diabetikere og må behandles med medisiner. Anbefalt blodtrykk er 135/80 eller lavere.

Test din diabetesrisiko

Denne saken ble oppdatert i sin helhet 02.06.2016. Kilder: helsenorge.no, fhi.no, helsedirektoratet.no, diabetes.no

Har du spørsmål om diabetes, kontakt vår allmennlege Brynjulf Barexstein eller vår ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen