Diabetes type 1 er en kronisk metabolsk sykdom. Den er karakterisert av høyt blodsukker, samt andre metabolske forstyrrelser, som skyldes en manglende produksjon av hormonet insulin.
Tilstanden er også kjent som insulinavhengig diabetes mellitus.
Medisinsk betegnelse
Diabetes mellitus blir ofte bare omtalt som diabetes. Ordet diabetes stammer fra gresk for «å gå igjennom», og refererer til den økte urinutskillelsen man ofte ser som symptom på sykdommen. Ordet mellitus stammer fra latin for «honningsøt», som viser til smaken på denne urinen.
Dette tegnet ble tidligere ble brukt diagnostisk - heldigvis finnes det i dag enklere måter å stille diagnosen på.
Dette sier blodsukkeret om helsen din
Hva er diabetes type 1?
Diabetes er en gruppe metabolske sykdommer, karakterisert av økte blodsukkerverdier over lengre tid, grunnet for lavt nivå av hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at cellene i kroppen skal kunne benytte seg av glukose (blodsukker).
Insulin har mange metabolske funksjoner. Hormonet er nødvendig for transporten av blodsukker fra blodet og inn i muskel- og fettceller. Uten insulin blir glukosen værende i blodet, og blodsukkeret blir derfor høyt.
Det finnes flere typer diabetes med ulike årsaker til økt blodsukker. Hovedtypene inkluderer diabetes type 1 og diabetes type 2, og svangerskapsdiabetes, men det finnes også undertyper.
Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes. Det innebærer insulinmangel grunnet en ødeleggelse av spesifikke celler i bukspyttkjertelen, som står for insulinproduksjonen, slik at kroppen mister evnen til selv å produsere insulin.
LES OGSÅ: Diabetes type 2
Hva er årsaken til diabetes type 1?
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Kjennemerket på diabetes type 1 er ødeleggelse av de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, som regel fordi kroppen ved en feil produserer antistoffer mot disse cellene, slik at immunforsvaret vårt angriper og ødelegger dem.
Både genetikk og miljø spiller en rolle for utviklingen av diabetes type 1. Denne utviklingen skjer gradvis over tid, men som regel debuterer sykdommen klinisk i ung alder, og ofte med en tilsynelatende akutt episode.
Alle mister ikke all evne til insulinproduksjon, men jo lengre tid man har hatt diagnosen, jo færre har noen som helst gjenværende produksjon av insulin.
LES OGSÅ: Diabetes LADA, type 1,5
Utbredelse
Diabetes type 1 forekommer i alle aldre, men debuterer som regel hos yngre (<40 år), og da ikke sjelden akutt i form av tilstanden kjent som ketoacidose.
Det finnes over 25.000 pasienter med diabetes type 1 i Norge.
Arvelighet
Genetikk spiller en rolle for risikoen for utvikling av diabetes type 1, og tilstanden er arvelig.
Hvis en av to eneggede tvillinger har diabetes type 1, er det 50 prosent sjanse for at den andre tvillingen, som har helt likt arvestoff, også har eller får sykdommen.
Risikoen for at søsken av en med diabetes type 1 også skal få sykdommen, varierer med alderen da vedkommende fikk sykdommen. Jo yngre han eller hun var når vedkommende fikk diabetes type 1, jo høyere sjanse for at også søsken og eventuelle barn skal få diabetes type 1.
Symptomer på diabetes 1
Sykdommen vil som regel debutere akutt over noen få uker med utvikling av symptomer, som følge av høyt blodsukker og samtidig manglende evne til å benytte seg av denne glukosen.
Ved høyt blodsukker vil man typisk oppleve:
- Nedsatt allmenntilstand
- Økt urinproduksjon og tørste
- Vekttap
Når kroppen mangler insulin og ikke kan benytte seg av glukose som normalt, økes fettforbrenningen som et alternativ til glukose som energikilde. Da øker også dannelsen av såkalte ketonlegemer, som er sure forbindelser.
Disse forbindelsene gjør blodet surere (lavere pH) etterhvert som de dannes, og dette kan påvirke mange av kroppens prosesser. Denne tilstanden kalles ketoacidose, og kan være svært farlig. Ubehandlet vil man kunne få nedsatt bevissthet og koma. Man puster dypt og raskt med en søtlig lukt av aceton, og man vil kunne få svikt i flere organer.
Svangerskapsdiabetes
4 myter om diabetes
Hypoglykemi
Ved behandling av diabetes type 1 med tilførsel av insulin, kan man få hypoglykemi (lavt blodsukker). Dersom for mye insulin gis i forhold til behovet, for mye glukose tas inn i cellene fra blodet, blir konsentrasjonen i blodet for lavt.
Trening er en aktivitet som naturlig reduserer blodsukkeret, og som ofte kan føre til for lavt blodsukker ved samtidig insulinbehandling, om ikke pasienten er bevisst på dette
Seks komplikasjoner ved diabetes du kan forebygge
Lavt blodsukker - føling
Langtidskomplikasjoner
For høyt blodsukker over lang tid, som man kan se ved dårlig regulert diabetes, vil kunne føre til en lang rekke mulige komplikasjoner og organskader. For det meste skyldes dette glukosens skadelige virkning på blodårer. Noen av disse komplikasjonene inkluderer:
- Skade av små blodkar som kan skade synet, nyrene, og kan gi ereksjonssvikt
- Åreforkalkning som gir økt risiko for slag, hjerteinfarkt og for trange blodkar flere steder i kroppen
- Skade av nerver som kan gi tap av følelse og funksjon (diabetisk polynevropati)
- Økt infeksjonsrisiko (særlig i huden, urinveiene og de nedre luftveier)
- Diabetiske fotsår
- Svangerskapskomplikasjoner
LES OGSÅ: Varseltegn på diabetes type 2
Diagnose
Diabetes type 1 debuterer som regel akutt med følger av høyt blodsukker og manglende insulinproduksjon.
Blodsukkeret kan måles med en blodprøve, eller med en urinprøve dersom blodsukkeret er høyt nok. Glukose skal normalt ikke skilles ut i urinen, men dersom blodsukkeret blir altfor høyt, klarer ikke nyrene å forhindre at noe skilles ut. Glukose er også vannbindende, slik at man ved glukose i urinen også taper større mengder vann.
En diabetes-diagnose stilles helst med en blodprøve kalt HbA1c, ofte kalt «langtidsblodsukkeret», som er et mål på andelen av hemoglobin, som har bundet glukose til seg. HbA1c gjenspeiler blodsukkeret de siste 6-8 ukene, og en diabetes-diagnose foreligger ved en HbA1c over eller lik 6,5 prosent.
C-peptid er en annen prøve som kan hjelpe skille mellom ulike typer diabetes. Dette er et avspaltingsprodukt som dannes når proinsulin spaltes til insulin. Dersom kroppen ikke produserer insulin, vil den heller ikke danne C-peptid.
En blodprøve som viser manglende C-peptiddannelse vil kunne skille diabetes type 1 fra diabetes type 2, der insulinproduksjonen, og også dannelsen av C-peptid, kan være normal eller forhøyet.
LES OGSÅ: - Diabetes type1 krever enorm egeninnsats
Behandling ved diabetes type 1
Behandling av diabetes type 1
Behandlingen av diabetes type 1 innebærer to hovedelementer.
Man ønsker å forebygge symptomgivende høyt blodsukker, og samtidig forhindre at blodsukkeret blir for lavt.
Man ønsker også å oppnå et mest mulig stabilt blodsukker over tid, fordi et høyt blodsukker over lengre tid vil kunne lede til langtidskomplikasjoner, i form av skade på mange organsystemer.
Behandling av diabetes type 1 er i prinsippet enkelt - man tilfører det som kroppen mangler, nemlig insulin. Problemet er at kroppen normalt automatisk måler og regulerer når og hvor mye insulin den skal slippe ut i blodet til enhver tid. Når en person med diabetes type 1 selv skal gjøre denne jobben manuelt, er det viktig med en god forståelse av sykdommen sin for å kunne gjøre dette riktig - som vil gi et mest mulig stabilt blodsukker.
Behandlingen av diabetes type 1 utøves i all hovedsak av pasienten selv, og inkluderer, i tillegg til medikamentell behandling, også en forståelse av kosthold og mosjon.
Insulinpreparater:
Normalt har kroppen en “basal” utskillelse av insulin ut over et døgn, med topper i sekresjonen kort tid etter måltider.
Da vil langtidsvirkende- og korttidsvirkende insulinpreparater, som man injiserer, kunne kombineres for å i mest mulig grad simulere denne naturlige sekresjonen.
Det finnes ulike behandlingsregimer, men til eksempel kan langtidsvirkende preparater tas til morgen og kveld, mens korttidsvirkende preparater tas til måltider.
Kosthold:
- Matvarer med mye sukker og stivelse vil kunne øke blodsukkeret, og følgelig bør inntaket av slike matvarer reduseres. Her følger noen generelle kostholdsråd til diabetikere:
- Mye frukt og grønt
- Rikelig med belgvekster
- Fullkornsprodukter
- Spise mer fisk og fugl enn rødt kjøtt og farseprodukter
- Mindre og magrere meieriprodukter (melk, smør m.m.)
- Matoljer som raps- og solsikkeolje fremfor smør og margariner med mye mettet fett til matlaging
- Begrenset inntak av sukker og matvarer med tilsatt sukker
- Begrenset inntak av salt
Mosjon:
Fysisk aktivitet reduserer blodsukkernivået, og alle med diabetes type 1 rådes til regelmessig fysisk aktivitet i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.
Prognose og dødelighet ved diabetes type 1
God kontroll av blodsukkeret slik at det holder seg stabilt er helt essensielt for en god prognose og forhindring av langtidskomplikasjoner av sykdommen.
Dårlig kontroll av blodsukkeret hos barn og ungdom kan påvirke normal vekst og utvikling.
En skotsk studie viste at gjennomsnittsmannen på 20 år med diabetes type 1 i snitt ville tape 11 leveår som følge av sykdommen - men med en god egenbehandling vil man kunne klare seg mye bedre enn dette. Mål på nyrefunksjon- og skade er vist å være særlige viktige prediktorer med tanke på prognose og dødelighet.
Oppfølging ved diabetes type 1
Pasienter med diabetes type 1 skal kontrolleres regelmessig - dette inkluderer egenkontroller, men også oppfølgingskontroller på poliklinikker eller legekontor.
Kilder:
