Ved diabetes har man for lite utskillelse av hormonet insulin i forhold til behovet. Ved den vanligste typen, diabetes type 2, virker insulinet dårligere enn normalt, noe som gir en relativ insulinmangel.
Hva er blodsukker?
Blodsukker er det samme som glukose, og blodsukkernivået angir konsentrasjonen av dette sukkermolekylet i blodet. Glukose er den viktigste energikilden i kroppen, og er helt nødvendig som drivstoff for mange organer, som hjernen. Kroppen forsøker hele tiden aktivt å opprettholde stabile mengder av glukose i blodet, og derfor må mer glukose skilles ut i blodet når forbruket er høyt, og motsatt.

Varseltegn på diabetes type 2
Hvordan dannes blodsukker?
Blodsukkeret kommer fra maten vi spiser, og tas opp i fordøyelseskanalen og går derfra videre i blodet. Videre sirkulerer glukosen med blodstrømmen rundt til kroppens celler og tas opp av disse.
I tillegg kan kroppen selv danne glukose fra andre næringsstoffer, og det lagres glukose i leveren og i muskulatur i form av såkalt glykogen til senere bruk.
LES OGSÅ: Sukker i urinen
Hvilken rolle spiller insulin?
For at flere av celletypene i kroppen skal kunne ta opp glukose fra blodbanen er hormonet insulin nødvendig. Insulin kan sees på som en slags nøkkel som åpner opp cellene og gjør at sukkeret kan slippe inn. Dersom man ikke skiller ut nok insulin i forhold til behovet, som ved diabetes, blir glukose værende i blodstrømmen og man får da et høyt blodsukker. Dette kan resultere i at man blir sliten og trett, da cellene i kroppen ikke får den energien de trenger for å fungere optimalt.

Forskere mener at diabetes består av fem undergrupper - ikke to
Hvordan sjekker man blodsukkeret?
Blodsukkeret kan man sjekke hos legen eller på egen hånd med en enkel blodprøve fra fingertuppen. For å stille en diabetesdiagnose basert på en vanlig blodsukkermåling bør man måle et såkalt fastende blodsukker, som innebærer at man ikke spiser eller drikker noe (kun eventuelt litt vann) etter midnatt, før blodprøven tas på morgenen. Når man faster skal man heller ikke røyke, tygge tyggis, og så videre.
Blodprøven kan tas ved:
- Et stikk i fingeren (kapillær prøve)
- Et stikk i armen (veneprøve).
Hva er normale verdier for blodsukker?
Hos friske, fastende mennesker er blodsukkerkonsentrasjonen under 7,0 mmol/L - har man over dette har man derimot diabetes. Har man over 11,0 mmol/L på en ikke-fastende prøve har man også diabetes.
Når er blodsukkeret for høyt?
- Fastende blodsukker på over 7 mmol/L
- Ikke-fastende blodsukker på over 11 mmol/L

Da ni år gamle Emilie plutselig gikk ned sju kilo, skjønte familien at noe var galt
Hva er langtidsblodsukker?
I dag er det i all hovedsak en blodprøve som måler blodsukkeret over tid kalt HbA1c som brukes til diagnostikk og oppfølging av diabetes. Dette kalles også langtidsblodsukker.
HbA1c er en verdi som gjenspeiler hvor stor andel av de røde blodcellene som har bundet seg til glukosemolekyler - jo høyere blodsukker man har, jo større andel av de røde blodcellene binder til seg glukose. Ved å måle andelen av disse “glykohemoglobinene” kan man anslå et gjennomsnittlig blodsukkernivå for de siste 6-12 ukene.
Fordelen med denne prøven i forhold til vanlige blodsukkermålinger er at den sier noe om det gjennomsnittlige blodsukkernivået over tid, følgelig er denne prøven mer pålitelig, og man behøver heller ikke faste i forkant av prøvetaking.
Hva er normale verdier for langtidsblodsukker?
Frem til oktober 2018 ble normalområdet for HbA1c målt i prosent. Normalområdet var da mellom 4-6%, mens en verdi på over 6,5% indikerte diabetes.
Fra og med 01.01.2018 måles langtidsblodsukkeret i mmol/mol.
Normalverdien er lavere enn 48 mmol/mol (som tilsvarer 6,5 %).
Hvis langtidsblodsukkeret overstiger 48 mmol/mol indikerer det diabetes. HbA1c er en viktig prøve for å stille diagnosen.
Les mer om langtidsblodsukker her
HbA1c mmol/mol | HbA1c % | Gj.snittlig blodsukker mmol/l |
26 | 4.5 | 4.6 |
31 | 5 | 5.4 |
37 | 5.5 | 6.2 |
42 | 6 | 7.0 |
48 | 6.5 | 7.7 |
53 | 7 | 8.5 |
58 | 7.5 | 9.3 |
64 | 8 | 10.1 |
69 | 8.5 | 10.9 |
75 | 9 | 11.7 |
80 | 9.5 | 12.5 |
86 | 10 | 13.3 |
97 | 11 | 14.9 |
108 | 12 | 16.5 |
Kilde: Kilde: diabetes.co.uk
Hva er glukosebelastning eller glukosetoleransetest?
Glukosebelastning eller glukosetoleransetest var tidligere en mer utbredt test som innebar at man fastet fra midnatt og så drakk sukkerholdig drikke med blodsukkermålinger før testen og 2 timer etterpå, og måleverdiene kunne så si noe om foreliggende diabetes eller nedsatt glukosetoleranse.
I dag er denne testen for det meste forbeholdt gravide som utredes for svangerskapsdiabetes.

Kosthold ved Diabetes type 2
Hvilke andre prøver bør man ta hvis blodsukkeret er høyt?
Dersom legen din fastslår at du har diabetes, vil det også bli tatt en del andre prøver i tillegg, blant annet er det viktig å sjekke kolesterolet - både HDL og LDL i tillegg til triglyserider skal sjekkes. Blodtrykk og nyrefunksjon er også viktig å følge med på ved oppfølging av diabetes.
Kan man ha for lavt blodsukker?
Ja, det kan man. For lavt blodsukker betyr ifølge Helsenorge.no at man har blodsukkerverdier på under 3.9 mmol/l. Når man har symptomer på for lavt blodsukker kalles det føling. Føling er vanlig for personer med diabetes som tar insulin. Dette er fordi det kan være utfordrende å regulere sykdommen. Matinntak, energiforbruk og inntak av insulin skal harmonere, og det krever trening og kunnskap for å få til dette. Å spise eller drikke noe med sukker er førstehjelp ved føling.
Oppsummering
Vi tilfører kroppen glukose gjennom mat, og kroppen kan også produsere glucose selv. Vi måler blodsukkeret via blodprøver og det finnes både prøver som sier noe om blodsukkeret her og nå, og en prøve som kan måle blodsukker over tid. Å må¨le blodsukkeret er viktig for diagnostisering av diabetes.
Kilder:
Revisjon 19.04.2021 v. Elisabeth Lofthus, sykepleier.
Revisjon og utvidelse av saken 18.10.2018 av Rune Erlandsen, lege. Kilde ved revisjon:
Helsedirektoratets retningslinjer ved diabetes
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Siri Helene Hauge, lege, 12.09.2005. Opprinnelige kilder: -Norsk Folkehelseinstitutt, -Steinar Hunskår: Allmennmedisin