Ved diabetes type 1 lager kroppen for lite av hormonet insulin. Insulin er nødvendig for at kroppen skal kunne benytte seg av glukosen i blodet, blodsukkeret, som cellene trenger for å få energi.
Forhøyet blodsukker over lang tid som følge av for lite insulin er også skadelig for kroppens organer av andre årsaker, og bør unngås. Denne saken fokuserer spesielt på behandlingen av diabetes type 1.
Da ni år gamle Emilie plutselig gikk ned sju kilo, skjønte familien at noe var galt
Regulering av blodsukker
Behandlingen av diabetes type 1 har to hovedelementer: man skal tilføre insulin for å kunne benytte seg av glukose og samtidig forebygge for høyt blodsukker, hyperglykemi, og man skal forhindre å få for lavt blodsukker som man kan se ved tilførsel av for mye insulin i forhold til behovet, kjent som hypoglykemi. Prinsippet er i grunn ganske enkelt - man tilfører det stoffet som kroppen mangler.
Problemet er at kroppen normalt hele tiden måler og regulerer når og hvor mye insulin den skal slippe ut i blodet fra bukspyttkjertelen til enhver tid. Når en person med diabetes type 1 selv skal gjøre denne jobben manuelt, er det viktig med en god forståelse av tilstanden og kroppen sin for å kunne gjøre dette riktig - som vil gi et mest mulig stabilt blodsukker.
Oppstart av behandling
Diabetes type 1 oppstår vanligvis i barne- eller ungdomsalderen, og som regel skal man legges inn på sykehus for oppstart av behandling. Behandlingen starter så snart barnet er innlagt på sykehuset. Ofte kan kroppen være i metabolsk ubalanse ved diagnosetidspunktet og tilstanden kan noen ganger være ganske dramatisk dersom det dreier seg om en potensielt livstruende ketoacidose. Den initiale behandlingen innebærer intravenøs væske med salter, sukker og insulin. Insulinbehandlingen kan på sykehuset bli gitt intravenøst, men etter hvert i en mer stabil fase vil man kunne gå over til de vanlige sprøytene som settes under huden. Det tas gjerne mye blodprøver i denne fasen, slik at legene kan forsikre seg om at salt- og væskenivåer kommer i balanse igjen.
Undervisning på sykehus
Når barnet har fått diabetes vil sykehuset gjennom et systematisk opplæringsprogram forklare og instruere barnet og foreldrene om hva diabetes er, hvordan kroppen virker med tanke på ernæring og metabolisme, hva insulin er og hvordan det kan brukes til behandling av tilstanden.
Etter en stund vil både barnet og foreldrene bli ekspertene, og helsepersonellet som har regelmessig kontakt med barnet gjennom flere år får gradvis en rolle som samarbeidspartnere fremfor å være behandlere som vet og bestemmer alt.
Forskere mener at diabetes består av fem undergrupper - ikke to
Den videre behandlingen
Som nevnt består hovedbehandlingen av diabetes type 1 av tilførsel av insulin og å samtidig forhindre at hypoglykemi oppstår som følge av for mye insulintilførsel i forhold til kroppens behov. Det er likevel en rekke ting man bør tenke på. Prinsipper ved den videre behandlingen av diabetes type 1 inkluderer:
- Daglig tilførsel av insulin gjennom sprøyter med regulering av mengde i forhold til behovet
- Hyppig blodsukkermåling, spesielt i starten slik at man kan lære seg om kroppens behov og reaksjoner på ulike situasjoner
- Regelmessig og sunt matinntak
- Fysisk aktivitet
- Lære gode rutiner og opparbeide lærdom om hva man skal gjøre når rutinene brytes, som for eksempel hva man skal gjøre ved lengre tid uten mat, ved store treningsøkter, sykdom og stress
- Lære hvorfor både for høyt og for lavt blodsukker er uønskelig
Insulin
Det er vanlig å ta insulinsprøyte 2 eller 3 ganger daglig etter sykehusutskrivelsen. Ofte må man benytte seg av både langtidsvirkende og korttidsvirkende insulinpreparater i forbindelse med matinntak for å oppnå et mest mulig jevnt blodsukker i løpet av dagen. Ideelt burde kanskje insulin kontinuerlig vært sprøytet inn i kroppen ved hjelp av en pumpe, der mengden hele tiden varierte etter hvor høyt blodsukkeret var. Slike insulinpumper finnes, og vil for noen være et alternativ som kan tilby enklere dosering og mer fleksibilitet.
Mengden insulin som behøves varierer fra dag til dag og fra uke til uke - dette lærer man etter hvert som barnet blir vant med tilstanden og kjenner sitt eget behov. På sykehuset vil foreldre og større barn lære å sette sprøytene selv. Etter hvert vil barnet kunne overta sprøytesettingen helt, men vil av og til ha behov for hjelp av foreldrene. Det er selvfølgelig viktig at foreldrene setter seg godt inn i barnets tilstand.
Lavt blodsukker - føling
Mat
En diabetiker skal ha et sunt, normalt kosthold. Barnet trenger nok mat, slik som alle andre barn. Man skal også ta hensyn til at barnet, også som andre barn, har variasjoner i matlysten fra dag til dag, men likevel forstå at måltider så godt det lar seg gjøre bør komme noenlunde regelmessig og uten altfor store variasjoner i mengde med tanke på at barnet får insulin 2-3 ganger i døgnet.
Likevel, det er viktig å huske på at det er lov å “skeie ut” av og til, så lenge man vet hvordan man skal forholde seg til det. Barnet må få spise festmat i bursdager, og godteri er også lov, så lenge man har gode rutiner.
Karbohydrater
Det gamle navnet “sukkersyke” kan oppfattes som at diabetikeren blir syk av sukker. Dette stemmer ikke, og sukker er ikke farlig, men kroppen må tilføres ekstra insulin for å kunne benytte seg av dette sukkeret og for å hindre at blodsukkeret blir værende for høyt. For høyt blodsukker trenger ikke ha noen effekt på kort sikt, men over lang tid er dette skadelig for flere av kroppens organer. I
korn- og melprodukter, poteter og noen grønnsaker finner man rikelig med stivelse. Ulike sukkerarter finner man i frukt og bær, samt matvarer som er tilsatt sukker. Stivelse og sukker inngår i det vi kaller karbohydrater, og i kroppen blir karbohydrater omdannet til glukose.
Mat med et høyt fiberinnhold som grønnsaker og grovt brød gir typisk en mer stabil endring i blodsukkeret, mens “lettere” karbohydrater som godteri og for eksempel banan gir raskere endringer i blodsukkeret.
Nivået av glukose i blodet er det man omtaler som blodsukker. Glukose er et viktig “drivstoff” i kroppen vår, som bensin for en motor, og dersom cellene i kroppen ikke får nok glukose, går maskineriene for sakte og ved svært lave nivåer kan det bli direkte farlig.
Dette organet spiller en stor rolle ved diabetes
Lek og fysisk aktivitet
Barnet skal leve et mest mulig naturlig og normalt sosialt liv, og lek og fysisk aktivitet er en viktig del av dette. Fysisk aktivitet er også svært bra med tanke på diabetestilstanden, da insulinbruken stabiliseres ved aktivitet. Likevel er det viktig å være klar over at på dager med høy aktivitet bør insulinmengden reduseres eller matmengden økes - dette kan man finne ut av ved å måle blodsukkeret. Deltagelse i lek og aktiviteter med andre barn er også viktig for at barnet skal bli kjent med sin diabetes.
Prognose
Man kan leve et tilnærmet helt normalt liv med diabetes type 1. Prognosen varierer og er veldig avhengig av hvor flink man er til å behandle tilstanden. Følger man følgende grunnprinsipper er man svært godt på vei:
- Regelmessig og korrekt insulindosering
- Sunt kosthold
- Regelmessig fysisk aktivitet
- Regelmessig sjekk av langtidsblodsukkeret (HbA1c) og øvrig helsetilstand hos lege
Komplikasjonene ved diabetes kommer først etter mange år og skyldes forhøyet blodsukker over lang tid. Ikke alle får komplikasjoner, men sjansen er større om man ikke har vært flink til å regulere blodsukkeret. Organer som særlig kan skades inkluderer øynene, nyrene, hjertet og blodårer samt føttene.
Denne artikkelen ble i sin helhet oppdatert og utvidet av lege Rune Erlandsen. Kilder til revisjon: 1)helsebiblioteket.no, 2) helsedirektoratet.no. Artikkelen ble opprinnelig publisert 5.mai 2003 av ukjent legeforfatter.