Behandling av diabetes type 2

Behandling av diabetes type 2 gjøres først og fremst for å minske risikoen for langtidskomplikasjoner av sykdommen, og går hovedsakelig ut på å få normalisert blodsukkeret.

KOSTHOLD OG MEDISINER: Hvis ikke blodsukkeret er for høyt, kan kosthold og fysisk aktivitet prøves i første omgang. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
KOSTHOLD OG MEDISINER: Hvis ikke blodsukkeret er for høyt, kan kosthold og fysisk aktivitet prøves i første omgang. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Behandling av diabetes type 2 kan gjøres hos fastlegen, eventuelt i samråd med spesialist. For noen vil behandlingen innebære kostholds- og livsstilsendringer, men for mange vil også medikamenter være nødvendige for å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå.

Denne saken fokuserer spesielt på behandlingen av diabetes type 2, for mer generelt om denne tilstanden, les egen artikkel om diabetes type 2.

Hvorfor skal man behandle diabetes type 2?

Det å ha diabetes type 2 innebærer økt risiko for å få en rekke andre problemer, da det høye blodsukkeret over lang tid, hovedsakelig via skade av små og større blodkar, medvirker til følgende:

Når man behandler diabetes type 2 har man alle disse langsiktige komplikasjonene i tankene og ofte må disse behandles selvstendig i tillegg til selve sykdommen (såkalt sekundærbehandling), dersom de først oppstår. Ved god kontroll av blodsukkeret minsker man risikoen for å utvikle disse sekundære tilstandene.

Målet med behandlingen

Først og fremst er det viktig å få blodsukkeret til å normalisere seg for å unngå de nevnte senkomplikasjonene. I tillegg følges andre parametre jevnlig hos de med diabetes type 2, som blodtrykk og kolesterolverdier. Følgende verdier er anbefalt jmf. med nasjonale retningslinjer:

  • Fastende blodsukker bør ligge mellom 4-6 mmol/L
  • Blodsukkeret ellers i døgnet bør ligge mellom 4-10 mmol/L
  • HbA1c (“langtidsblodsukkeret”) bør ligge på eller under 7%
  • Blodtrykket bør normalt være under 135/80 mmHg
  • LDL-kolesterolet (den “usunne typen”) bør ligge under 1,8 mmol/L
  • Ved overvekt bør man normalt gå ned 5-10%
  • Ingen røyking
  • Regelmessig mosjon, minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende daglig

LES OGSÅ: Diabetes LADA

SUNN MAT: Et sunnere kosthold og vektreduksjon kan normalisere et lett forhøyet blodsukker. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SUNN MAT: Et sunnere kosthold og vektreduksjon kan normalisere et lett forhøyet blodsukker. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Ikke-medikamentell behandling av diabetes type 2

Hvis man har fått diagnosen insulinresistens eller diabetes type 2 kan man i samarbeid med fastlegen forsøke å gjøre noe med blodsukkeret uten medisiner, og dette er normalt det første man skal forsøke, gitt at blodsukkeret ikke er altfor høyt ved diagnosetidspunktet.

Les mer om diabetes type 2 og kosthold

Det viktigste man kan gjøre for å senke blodsukkeret uten hjelp av medisiner er å endre livsstilsvaner, og dette bør gjøres i samarbeid med legen og tilpasses individuelt.

Livsstilsendringer vil kunne innebære et sunnere kosthold, vektreduksjon, røykestopp og økt fysisk aktivitet. Hos noen kan dette være god nok behandling og man unngår derfor å måtte bruke medisiner, som er en belønning i seg selv for mange!

LES OGSÅ: Symptomene ved diabetes type 2

Medikamentell behandling av diabetes type 2

Dersom endring av livsstil ikke hjelper må man ty til medisiner i tillegg. Hvilke medisiner man starter med avhenger av pasienten og behandlingen må tilpasses til hver enkelt. Det finnes mange ulike preparater - noen er gamle og godt kjente, mens noen er ganske nye med tilsvarende mindre erfaringsgrunnlag.

Videre følger momenter vedrørende de viktigste medikamentene man kan ty til ved behandling av diabetes type 2. Det vanligste er at behandling gis i tablettform, men insulin og GLP-1-analoger gis ved injeksjon.

Førstevalget er som regel å starte med metformin, og dette gjelder spesielt om man er overvektig. Metformin hjelper kroppen til å utnytte hormonet insulin bedre, og medfører ikke vektoppgang som er et problem ved en del medikamenter.

Når metformin ikke kan brukes eller ikke har tilstrekkelig effekt, har man flere andre typer medikamenter som kan brukes som andrevalg. Sulfonylurea er et kjent medikament som kan tas i kombinasjon eller alene, og stimulerer til insulinproduksjon. En for høy dose av sulfonylurea kan medføre føling (hypoglykemi).

DPP-4-hemmere kan ofte gis i kombinasjon med metformin, og er en type medikament som øker frislipp av insulin i blodet. GLP-1-analoger er et syntetisk inkretin-hormon som kan brukes i kombinasjonsbehandling, og bidrar til økt sekresjon av insulin, og mindre frisetting av hormonet glukagon.

Glinider kan brukes i kombinasjon med metformin i stedet for sulfonylurea. Disse medikamentene er korttidsvirkende og stimulerer til økt produksjon av insulin. Andre medikamenter som kan brukes ved behandling av diabetes type 2 er alfaglukosidasehemmere, SGL2-hemmere og glizatoner.

Dette sier blodsukkeret om helsa di

Insulin ved diabetes type 2

Ved dårlig regulert diabetes type 2, til tross for forsøk på livsstilsmessige og medikamentelle tiltak, vil behandling med insulin kunne være et alternativ.

Denne saken er i sin helhet oppdatert og utvidet av lege Rune Erlandsen 11.05.2018.
Kilder brukt til revisjon: 1) Helsedirektoratet 2) Helsebiblioteket .Opprinnelig skrevet av: sirihh. Opprinnelige kilder: NSAMs handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis Folkehelseinstiuttet Stein Vaaler: Diabeteshåndboka WHO: Laboratory diagnosis and Monitoring of Diabetes Mellitus, 2002

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer