Det finnes mange myter om diabetes. Leger og annet helsepersonell møter disse mytene med jevne mellomrom.
Mytene er knyttet til manglende kunnskap om sykdommen, og det er derfor viktig at de belyses, slik at fordommer og uvitenhet kan erstattes med forståelse og økt empati.
For det er ikke lett å leve med en kronisk sykdom, og er det én ting kronisk syke ikke har bruk for, så er det uvitende og fordomsfulle kommentarer og holdninger. Vi oppklarer derfor noen av de hyppigste mytene her.
Insipidus: Sjelden sykdom forveksles med diabetes
Myte 1: Bare overvektige får diabetes
Svar: Feil!
Her er det viktig å skille mellom diabetes type 1 og diabetes type 2.
Overvekt øker ikke risikoen for diabetes type 1. Diabetes type 1 skyldes at kroppen ødelegger noen spesielle celler i bukspyttkjertelen, som produserer insulin. Det regnes derfor som en såkalt autoimmun sykdom, og årsaken til sykdommen anses å være en kombinasjon av arv og utløsende miljøfaktorer. Overvekt har dermed ingen innvirkning på utviklingen av diabetes type 1.
Når det gjelder diabetes type 2 er det riktig at overvektige har større risiko for å utvikle sykdommen. Risikoen for sykdommen stiger jo høyere BMI du har, og er særlig høy hvis du har mye fett omkring magen.
Det betyr imidlertid ikke at bare overvektige får sykdommen. Alle kan få diabetes type 2 – uansett vekt. Overvekt er nemlig bare én av flere risikofaktorer. Alder og arv er eksempler på andre viktige risikofaktorer.
Hvor fysisk aktiv du er, betyr også mye. Hvis du er veldig fysisk aktiv i hverdagen har du 40 til 60 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenliknet med personer som er lite fysisk aktive.
Varseltegn på diabetes type 2
Myte 2: Diabetes kan kureres
Svar: Feil!
Både diabetes type 1 og diabetes type 2 regnes som kroniske sykdommer. Personer med diabetes type 1 mangler celler som produserer insulin, og skal derfor behandles med insulininjeksjoner gjennom hele livet.
Heller ikke diabetes type 2 kan kureres. Du kan med andre ord ikke bli kvitt diabetes type 2. For noen er det er imidlertid mulig å bli symptomfri -og medisinfri med diabetes type 2, ved økt fysisk aktivitet, sunt kosthold og vektreduksjon ved overvekt.
Å være symptomfri -eller medisinfri med diabetes type 2 betyr ikke at du er kurert. Hvis du stopper livsstilen som holder deg fri for symptomer, får du for høyt blodsukker igjen.
Det er viktig å understreke at diabetes type 2 er en kompleks sykdom, og det er ikke alle som kan få et normalt langtidsblodsukker ved å endre kosten og mosjonere mer.
Når bør du gå ned i vekt?
Symptomer på metabolsk syndrom, en helsefarlig tilstand
Myte 3: Diabetes skyldes for mye sukker i kosten
Svar: Feil!
En av årsaken til denne seiglivede myten er sannsynligvis det gamle, utdaterte begrepet «sukkersyke». Det er imidlertid helt feil! Diabetes type 1 har ingen sammenheng med usunt kosthold eller for mye sukker i kosten.
Det er heller ikke riktig når det gjelder diabetes type 2. Som vi tidligere har vært inne på er det flere risikofaktorer for å utvikle diabetes type 2. Overvekt og manglende fysisk aktivitet øker risikoen for sykdommen, men står ikke alene. Andre faktorer som arv har også mye å si.
Når det er sagt er det ingen som har godt av for mye sukker i kosten. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for alle, og bidrar til mer stabilt blodsukker og bedre helse.
Myte 4: Diabetes type 2 kan utvikle seg til diabetes type 1
Svar: Helt feil!
Diabetes type 2 og diabetes type 1 er to forskjellige sykdommer. Noen mennesker med diabetes type 2 vil trenge behandling med insulin. Det gjelder hvis langtidsblodsukkeret ikke kan holdes stabilt nok med endringer i kosten, fysisk aktivitet og tabletter. At de får insulin betyr imidlertid ikke at de dermed har fått diabetes type 1.
Enkelte ganger får personer diagnosen diabetes type 2 ved en feil. Det finnes nemlig en versjon av diabetes 1 som kalles langsom debuterende diabetes type 1 (LADA). Her ser man tegn på autoimmun ødeleggelse av cellene i bukspyttkjertelen, slik som ved diabetes type 1, men sykdommen utvikler seg langsommere. En del får derfor først symptomer i voksen alder. Ved LADA vil man etterhvert trenge behandling med insulin.
Sykdomsutviklingen ved LADA kan likne diabetes type 2. Hvis du har fått diagnosen diabetes type 2, er voksen, slank og fysisk aktiv og har hatt utilsiktet vekttap, kan det være du har fått feil diagnose. Snakk med legen din hvis du har mistanke om dette.
Fysiske årsaker til tretthet og slapphet
Nyreskade og diabetes
Fotpleie og diabetes type 2
