Hva er struma?

Struma er forstørret skjoldbruskkjertel. Skjoldbruskkjertelen – også kalt thyreoidea, er en liten hormonproduserende kjertelen som er lokalisert på halsen. Skjoldbruskkjertelen produserer flere hormoner, der særlig hormonene tyroksin – T4, og trijodtyronin – T3, er viktige komponenter i stoffskiftet.

Hva skjer i kroppen?

Struma er altså et annet ord for forstørret skjoldbruskkjertel. Forstørrelsen kan være i hele kjertelen, man kaller det da diffus struma, eller så kan områder av skjoldbruskkjertelen være forstørret, dette kalles knutestruma. Når skjoldbruskkjertelen blir forstørret vil dette vise seg som en hevelse på halsen.

Hva er forskjell på knutestruma og struma?

Skjoldbruskkjertlene kan vokse og bli uttalt forstørret, og kan utøve et press mot omkringliggende strukturer slik som luftrøret og spiserøret, og gi problemer med pust og svelging. Dette er heldigvis uvanlig i Norge, og de fleste struma skaper ikke slike problemer. (1, 2, 3)

LES MER OM:

Andre navn

Struma på engelsk heter goitre.

Struma rammer skjoldbruskkjertelen som i medisinen og på engelsk heter thyreoidea.

Knuter som man kan ha i skjoldbruskkjertelen, kalles i medisinen noduli i flertall og nodulus eller nodul i entall. På engelsk isier man nodule i entall og nodules i flertall.

Betennelse i skjoldbruskkjertelen

Symptomer

Hvor mye symptomer man får fra et struma vil variere veldig. Med struma av mindre størrelser er det ikke sikkert at man opplever så mye symptomer, mens et stort struma kan gi problemer med både spising og pusting. Symptomene som kan oppstå er blant annet:

• Hevelse på nedre del av halsen. Den forstørrete skjoldbruskkjertelen kan kjennes som en klump, overflaten kan være ujevn eller jevn.
• Ubehag og lokal trykkfølelse.
• Vansker med å svelge.
• Hoste.
• Heshet.
• Trykkfølelse.
• Besvær med å puste.
• Øvrig kan man ha symptomer på den underliggende tilstanden, eksempelvis symptomer høyt- eller lavt stoffskifte, eller utstående øyner som et symptom på Graves sykdom. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Hormonsystemet

Årsaker til struma

Det er flere årsaker som kan gi struma, de vanligste årsakene er godartete tilstander som kan behandles.

• Jodmangel: Jodmangel er på verdensbasis den vanligste årsaken til knutestruma. Du kan lese mer om jodmangel i avsnittet under.
• Lavt stoffskifte – hypotyreose.
• Høyt stoffskifte – hypertyreose, eksempelvis Graves sykdom.
• Hashimotos sykdom og betennelsestilstander i skjoldbruskkjertelen – tyreoiditt.
• Godartete svulster i skjoldbruskkjertelen: Godartete svulster i skjoldbruskkjertelen kan enten forekomme med bare en svulst/knute – såkalt enknutet struma, eller med flere knuter som kalles flerknutet eller multinodulært struma.
• Kreft i skjoldbruskkjertelen: Knutestruma kan komme av såkalte kalde knuter, de fleste kalde knuter er godartete, men i noen tilfeller kan knutene være kreft i skjoldbruskkjertelen. Navnet kalde knuter kommer av at knutene ikke tar til seg radioaktivitet ved en nukleærmedisinsk undersøkelse som heter thyroideascintigrafi. Ved påvisning av kalde knuter ved thyroideascintigrafi er det vanlig at man gjør biopsi av knutene.
• Genetiske lidelser: Genetiske lidelser som gir defekt i omsetningen av jod vil gi struma.
• Overforbruk av jod: Det er ikke bare jodmangel som kan gi struma, men også for høyt inntak av jod kan medføre tilstanden. Man kan få i seg for mye jod fra blant annet helsekost, taremel, samt at kontrastmiddel som gis ved røntgenundersøkelser er tilsatt jod.
• Graviditet: Et av hormonene som produseres under graviditeten kan medføre at skjoldbruskkjertelen blir noe forstørret under svangerskapet.
• Fysiologisk struma: Fysiologisk struma betyr at man har struma – altså forstørret skjoldbruskkjertel uten at det er en medisinsk tilstand som gir dette.
• Medisiner: Enkelte medisiner, slik som litium og amiodarone kan gi struma. (1, 2, 3)

Tegn og symptomer på sykdom i skjoldbruskkjertelen

Jodmangel

Jodmangel er på verdensbasis den vanligste årsaken til knutestruma. Jod er helt nødvendig i produksjonen av stoffskiftehormoner. Hvis det ikke er tilstrekkelig med jod i kroppen vil skjoldbruskkjertelen forstørre seg i et forsøk på å få mer jod.

Jod finnes i produkter slik som fisk, særlig sei, torsk og hyse. Egg, samt meieriprodukter slik som brunost, melk, yoghurt og syrnet melk inneholder også jod. Enkelte typer salt er tilsatt jod.

Etter at mange land, der iblant Norge, begynte å tilsette jod i blant annet salt og i kraftforet til kyr, har jodmangel blitt mindre vanlig. Men fortsatt er jodmangel et stort helseproblem, særlig i utviklingsland. Dessverre ser det ut til at det også i Norge er en negativ tendens til at flere og flere ikke får i seg tilstrekkelig mengder jod. Denne negative trenden kommer av endringer i kostholdet, og de som spiser lite fisk, melk og meieriprodukter er særlig utsatte. Gravide og ammende er særlig utsatte for jodmangel, du kan lese mer om dette i avsnittet under. (1, 3, 4)

Jod - disse er utsatt for mangel

Jodmangel, svangerskap og amming

Hormonene skjoldbruskkjertelen produserer er helt avgjørende for at fosteret skal utvikle seg normalt både mentalt og fysisk. Hvis mor har alvorlig jodmangel som gir lavt stoffskifte og struma under graviditeten vil dette kunne gi utviklingshemming av varierende grad hos barnet.

Alvorlig jodmangel kan gi nedsatt mental utvikling, nedsatt fysisk vekst og døvhet. Nye studier tyder også på at mild til moderat jodmangel kan påvirke et foster negativt og medføre redusert funksjonsevne. Anbefalingene sier derfor at det beste for både mor og barn er at mor har tilstrekkelig med jodlager i kroppen før og under graviditeten, samt når hun ammer. (4)

Risikofaktorer

Det er flere faktorer som kan medvirke og gi økt risiko for utvikling av struma, noen av disse faktorene er:

• For lite jod i kostholdet.
• Alder: De over 40 er mer utsatt for å få struma.
• Forekomst i familien: Med økt forekomst av struma i familien har man noe økt risiko for å utvikle tilstanden.
• Kvinner: Kvinner er generelt med utsatt for å utvikle tilstander i skjoldbruskkjertelen, dette gjelder også struma.
• Andre sykdommer: Autoimmune sykdommer kan gi økt risiko for utvikle struma.
• Stråling: Stråling mot hals og bryst, eksempelvis ved kreft, gir økt risiko for struma
• Graviditet.
• Menopause. (1, 3, 4)

LES OGSÅ: Betennelse i skjoldbruskkjertelen etter fødsel

Påvirker struma stoffskiftet?

Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som en av sine hovedoppgaver. Selv om man har struma betyr ikke det at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer slik den skal. Man kan ha normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, selv med struma. Men man kan også ha struma med for lavt,- eller for høyt stoffskifte (1, 3)

Utredning

Utredningen vil kunne variere avhengig av hva legen tror er årsaken til strumaen. Utredningen innebærer ofte:

• Blodprøver: Eksempler på aktuelle blodprøver er stoffskiftehormoner, samt blodprøve på jodstatus.
• Thyroideascintigrafi: Thyroideascintigrafi er en bildeundersøkelse av skjoldbruskkjertelen som gjøres på en nukleærmedisinske avdeling. Undersøkelsen gjøres ved at man får en liten dose radioaktivitet i blodet. Radioaktiviteten tas opp i skjoldbruskkjertelen og man tar så bilder med et spesielt type apparat. Stråledosen man får er liten og undersøkelsen er helt smertefri.
• Ultralyd: Ultralyd er en bildemodalitet som fremstiller skjoldbruskkjertelen godt.
• Biopsi: Noen ganger ønsker man å ta en biopsi – vevsprøve, av skjoldbruskkjertelen. Biopsi gjøres men en tynn nål ultralydveiledet slik at man vet hvor man stikker. (1, 2, 3)

Behandling

Behandlingen retter seg mot underliggende sykdom. Behandlingen kan derfor være medikamentell, operasjon eller behandling med radioaktivt jod. (1, 2, 3)

Kilder

Artikkelen er oppdatert i sin helhet den 01.05.21 av lege Anneli Moholt.

1) Store medisinske leksikon, Struma. 2) Norsk legemiddelhåndbok, Struma. 3) Mayo Clinic, Goitre. 4) Helsedirektoratet, Risiko for jodmangel i Norge, Identifisering av et akutt behov for tiltak.

Delvis basert på artikkel på Lommelegen fra 2016, skrevet av Ida H. Bergersen, journalist.