Slik kan du være en god venn til noen som har diabetes type 1

Har du en venn med diabetes type 1 bør du lese disse rådene.

DIABETES TYPE 1: En livslang tilstand hvor man er avhengig av daglige innsprøytninger med insulin. Bilde: Gecko Studio / Shutterstock / NTB
DIABETES TYPE 1: En livslang tilstand hvor man er avhengig av daglige innsprøytninger med insulin. Bilde: Gecko Studio / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Diabetes type 1 er en livslang tilstand hvor man mangler insulin og derfor har konstant for høyt blodsukker. Ved riktig behandling kan de fleste leve et langt og normalt liv med høy livskvalitet.

Ofte er det unge mennesker som får diagnosen diabetes type 1, og det kan for mange ta litt tid å bli vant til både sykdommen og behandlingen.

De fleste har god kontroll på sykdommen sin, og trenger ikke venner som "passer på", men noen som forstår og respekterer de livstilsvalgene sykdommen krever.

Har man en god venn med diabetes type 1 er det først og fremst viktig å forstå sykdommen og vite hva man skal være ekstra oppmerksomme på.

Hva er diabetes type 1?

Sukker er en viktig komponent i kosten og et av kroppens energistoffer. Normalt bidrar hormonet insulin til at sukkeret transporteres inn i kroppens celler fra blodet, hvor det enten blir omsatt til energi eller gjemt. På denne måten vil blodets sukkerinnhold være relativt stabilt. Insulin produseres normalt i bukspyttkjertelen.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem angriper bukspyttkjertelens insulinproduserende celler så de blir ødelagt. Man vil derfor mangle insulin noe som medfører at blodsukkeret stiger. Mennesker som får diabetes type 1 er derfor avhengig av tilførsel av insulin gjennom daglige sprøyter.

Vær nysgjerrig og lyttende

Hvis du kjenner en som akkurat har fått diagnosen diabetes type 1 er det store sjanser for at denne personen har bruk for å snakke med deg. Det kan være overveldende å få en kronisk sykdom, og i starten er man ofte redd for hvilke konsekvenser det kan ha for resten av ens liv. Kanskje har man mange ubesvarte spørsmål dere sammen kan finne svaret på.

Ofte kan man som venn være bekymret for å si noe feil eller spørre om noe dumt, men de aller fleste med sykdommen vil sette pris på at man bryr seg og viser nysgjerrighet.

Beveg dere sammen

Ved diabetes type 1 har man risiko for å utvikle komplikasjoner på sikt, spesielt hvis man ikke holder blodsukkeret rimelig stabilt. Det kan blant annet dreie seg om blodpropper i hjerte og hjerne, nedsatt blodomløp i beina, nyreskade og øyesykdom.

En viktig del av behandlingen går derfor ut på å forebygge disse komplikasjonene ved å unngå at blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. Det gjør man blant annet gjennom fornuftig kost, mosjon og daglige innsprøytninger med insulin.

Fysisk aktivitet bidrar til positiv effekt på blodsukker, kolesterol og vekt, og nedsetter risikoen for hjertekarsykdommer. I noen tilfeller kan økt fysisk aktivitet føre til nedsatt behov for insulin.

Har du en venn med diabetes type 1 er det derfor en god idé å foreslå en løpetur eller annen fysisk aktivitet hvor dere kan være sosiale mens dere beveger dere. Det er midlertidig viktig å huske på at fysisk aktivitet kan medføre lavt blodsukker og føling, og da er det godt å kjenne tegnene på dette, og huske å alltid ha en flaske saft eller energidrikk og en energibar eller tørket frukt med på treningsøkten.

Vit hva føling er

Hvis du kjenner en med diabetes type 1 er det viktig at du vet hva føling er for noe, da det kan være en farlig situasjon for vennen din.

Lavt blodsukker ved diabetes kalles insulinføling eller bare føling. Har man veldig lavt blodsukker kan det utvikle seg til sjokk og bevisstløshet. Hos mennesker med diabetes type 1 kan føling blant annet oppstå hvis man har tatt for mye insulin i forhold til hvor mye man spiser, ved trening, eller etter alkoholforbruk.

Symptomene på føling er:

  • Indre uro
  • Rystelser på hendene
  • Svimmelhet
  • Man svetter mer enn normalt
  • Rask puls og hjertebank
  • Humørsvingninger
  • Følelse av sult
  • Hodepine
  • Konsentrasjonsvansker
  • Forvirring eller aggressivitet

Symptomene varierer fra person til person, og det er derfor en god idé å spørre inn til om vennen din har opplevd føling og hvilke symptomer som da oppstår. På denne måten kan du hjelpe ved å være oppmerksom på symptomene og oppfordre vennen din til å måle blodsukkeret eller innta sukker.

Hvordan kan du hjelpe en med føling?

Hvis man har diabetes type 1 og har for lavt blodsukker eller tegn på føling er det viktig at man straks inntar raske karbohydrater (sukker) slik at blodsukkeret stiger. Det kan være fruktjuice eller saft. Deretter bør man spise en skive brød eller annen mat for å hindre at blodsukkeret faller igjen.

Hvis du har en venn som ofte opplever føling kan det være at vennen din har fått utskrevet glukagon av legen. Hvis du føler det trygt kan det i dette tilfelle være en god idé at du blir lært opp i hvordan man gir det. Glukagon gis som en injeksjon hvis din venn med diabetes type 1 blir bevisstløs på grunn av lavt blodsukker.

Spis sunt sammen

Sunt kosthold er spesielt viktig hvis man har diabetes type 1. Er dere vant til å møtes over en pizza og en stor skål med sjokolade og annet godteri, kan det være en stor hjelp hvis du foreslår sunnere snack. Mennesker med diabetes type 1 skal ikke følge en spesiell diett, men spise det samme som resten av befolkningen.

Et sunt kosthold kjennetegnes av:

  • mye grønnsaker
  • fullkornsprodukter
  • Belgvekster
  • Fisk, sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt
  • Magre meieriprodukter
  • Et begrenset inntak av alle typer tilsatt sukker, og moderat bruk av kunstige søtningsstoffer
  • Begrenset bruk av søte mat- og drikkevarer som godteri, kaker, kjeks og brus

Vær oppmerksom på alkohol

Som en god venn er det viktig å være oppmerksom på hvordan alkohol påvirker en med diabetes type 1. Alkohol har nemlig effekt på blodsukkeret. Mens man drikker alkohol stiger blodsukkeret, men bare få timer etter man har drukket begynner blodsukkeret å synke igjen. Blodsukkeret kan fortsette å falle i opptil tolv timer etter man har sluttet med å drikke, og kan medføre lavt blodsukker og føling.

Føling kan forveksles med å være beruset. Er det tidlig på kvelden og vennen din bare har drukket en enkelt øl men sjangler rundt, bør du overveie om det kan dreie seg om føling. Da bør du minne vennen din på å måle blodsukkeret.

Dump røyken sammen

Hvis dere røyker kan det være en stor hjelp for vennen din hvis du foreslår at dere skal slutte sammen. Røyking er skadelig for alle, men har man diabetes øker man risikoen for komplikasjoner som insulinresistens, hjertesykdom og åreforkalkning, og det er derfor ekstra viktig med røykeslutt.

Kilder:

1) Sundhed.dk: lægehåndbogen – Type 1 diabetes 2) Helsenorge: Diabetes, trening og kosthold 3) Sundhed.dk: patienthåndbogen – Hypoglykemi ved diabetes mellitus 4) Diabetesforbundet – livet med diabetes type 1

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer