Skjoldbruskkjertelen kalles på det medisinske fagspråket tyroidea eller thyreoidea. På engelsk thyroid gland.

Skjoldbruskkjertelens anatomi

Skjoldbruskkjertelen er en del av strupehodet og er bundet til luftrøret, i halsen. Den består av to sidelapper med en mindre midtlapp, og de to sidelappene strekker seg litt oppover langs skjoldbrusken, som har gitt kjertelen sitt navn.

Skjoldbruskkjertelen veier 20–25 gram og er rødbrun i fargen. Den er noe større hos kvinner enn menn, og blir større ved graviditet. Du kan vanligvis verken se eller kjenne skjoldbruskkjertelen utenpå halsen, fordi den er så liten og bløt. (2)

Skjoldbruskkjertelen består av et ytre kapsel, og en indre kapsel. Innenfor kapslene er selve kjertelvevet som består av 30 millioner follikler som produserer hormoner.

Hormonproduserende celler

De fleste cellene i skjoldbruskkjertelen er såkalte follikulære celler. Folliklene har et lager av hormoner, som normalt kan dekke et par måneders forbruk. Disse cellene lager thyroideahormonene tyroksin og trijodtyronin, de forkortes som T4 og T3. Disse hormonene flyter ut i blodet og regulerer stoffskiftet i kroppen. Ved for mye thyroideahormoner, vil kroppen gå på «høygir», og man får et for høyt stoffskifte (en klinisk tilstand kjent som hypertyreose). Ved for lite thyroideahormon sirkulerende i blodet, går de fleste funksjonene langsommere, og man får et for lavt stoffskifte (kjent som hypotyreose).

Dette bør du vite om kreft i skjoldbruskkjertelen

I tillegg finnes også C-celler i skjoldbruskkjertelen som produserer hormonet kalsitonin.

På baksiden av kjertelen ligger fire små biskjoldbruskkjertlene (parathyroid), som produserer parathyreoideahormon. Se bildet nedenfor.

Skjoldbruskkjertelen er et blodrikt organ, og gjennomstrømmes av cirka fem liter blod i timen. (2)

Skjoldbruskkjertelen er en del av hormonsystemet

Skjoldbruskkjertelen og paratyroidkjertlene er en del av hormonsystemet (det endokrine systemet) som styrer kroppens hormonproduksjon. Det endokrine systemet består også av:

• Deler av bukspyttkjertelen
• Eggstokker og testikler (gonader)
• hypothalamusdelen av mellomhjernen
• hypofysen
• epifysen

Skjoldbruskkjertelens funksjon

Skjoldbruskkjertelen produserer hormoner som regulerer stoffskiftet vårt – høye eller lave nivåer av disse hormonene virker inn på stoffskiftet, energibruk og energinivå, og flere ting som hjertefunksjon og utvikling. I tillegg er skjoldbruskkjertelen med på å regulere kalsiumbalansen i kroppen. (4)

Stoffskifte: Tester og blodprøver

Hvilke hormoner produseres og skilles ut i skjoldbruskkjertelen?

• Tyroksin (T4): Thyroksin er et hormon som produseres i skjoldbruskkjertelen. Tyroksin spiller en viktig rolle i regulering av energi, og langtidsreguleringen av stoffskiftet. Hormonet er viktig for vekst og normal utvikling og tyroksinmangel fører til hemming av både fysisk og psykisk utvikling. Mangel på jod kan føre til nedsatt produksjon av hormonet og utvikling av struma.
• Trijodtyronin (T3): Dette hormonet produseres også i skjoldbruskkjertelen. Hormonet virker stimulerende på stoffskiftet sammen med tyroksin.

• Kalsitonin: Hormonet produseres i de såkalte C-cellene i skjoldbruskkjertelen. Kalsitonin bidrar i reguleringen av kalsium- og fosfatstoffskiftet.

Hvor mye tyroksin som skal produseres blir styrt fra hjernen via hypofysen. Hypofysen påvirker skjoldbruskkjertelen gjennom å lage skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH). TSH stimulerer til høyere produksjon av tyroksin. Dersom skjoldbruskkjertelen sin produksjon av tyroksin avtar, sender hypofysen mer TSH ut i blodbanen. (5)

Sykdommer i skjoldbruskkjertelen

Man kan dele inn sykdommer i skjoldbruskkjertelen i to grupper:

• Sykdommer som innebærer en endring i hormonproduksjonen og hormonsekresjonen (hypertyreose og hypotyreose)
• Sykdommer som påvirker kjertelens form og størrelse (struma, skjoldbruskkjertelkreft). (2)

Tegn og symptomer på sykdom i skjoldbruskkjertelen

Betennelse i skjoldbruskkjertelen

Betennelse i skjoldbruskkjertelen heter tyreoiditt på det medisinske fagspråket. Betennelse i skjoldbruskkjertelen er som regel en autoimmun reaksjon, det vil si at kroppens egne forsvarssystemer angriper skjoldbruskkjertelen. Det finnes også andre årsaker, som er mer sjeldne, for eksempel bakterielle infeksjoner og betennelser etter radiojodbehandling. Symptomene kan være de samme som ved hypertyreose og senere hypotyreose.

Les mer om ulike typer tyreoiditt, symptomer, faser og behandling

Hypotyreose: Lavt stoffskifte

Hypotyreose er en sykdom hvor skjoldbruskkjertelen, som ligger i strupen, ikke produserer nok hormoner du trenger.

Symptomer på hypotyreose er variable fra pasient til pasient, og det avhenger også av hvor alvorlig graden av hormonmangel er. Til å begynne med merker man ikke så mye til sykdommen, men hvis du ikke blir behandlet, blir symptomene verre ettersom tiden går. De vanligste tidlige symptomene er økt vekt og tretthet. Ved ubehandlet hypotyreose kan man utvikle mange problemer med helsen som fedme, leddsmerter, kolesterol problemer, infertilitet, og hjerteproblemer.

Les mer om hypotyreose

Hypertyreose: Høyt stoffskifte

Hypertyreose kalles også høyt stoffskifte. Det er flere årsaker til at kroppen produserer for mye stoffskiftehormon, hvor den vanligste er såkalt Graves sykdom. Andre årsaker er knuter eller betennelse i skjoldbruskkjertelen.

Slapphet og uopplagthet, vekttap (men økt appetitt) og diaré kan være symptomer på høyt stoffskifte. Andre tegn er svette og ubehag i varme omgivelser, rastløshet, fine skjelvinger (mest synlig på fingrene), sjeldnere menstruasjon enn vanlig, hurtig puls og utstående øyne. Skjoldbruskkjertelen kan være synlig forstørret.

Les mer om hypertyreose

Tyreotoksisk krise

Tyreotoksisk krise er en sjelden og akutt, livstruende tilstand. Kan blant annet oppstå hos pasienter ved udiagnostisert hypertyreose, og ved hypertyreose hos pasienter med utilstrekkelig eller avsluttet behandling.

Symptomene er feber, svetting, takykardi ev. rask atrieflimmer som kan føre til hjertesvikt og lungeødem. Uro, tremor, irritabilitet, delirium og psykose, men også apati, stupor og koma kan forekomme. Kvalme, oppkast, diaré, dehydrering, hypotensjon, stigende leverenzymer og muskelsvakhet. (6)

Struma

Struma betyr rett og slett at skjoldbruskkjertelen er forstørret. En hoven skjoldbruskkjertel (struma) synes som en klump eller knuter foran på halsen. Tidligere var struma et stort helseproblem i Norge, noe det fortsatt er i mange land. Struma utvikles på grunn av en stadig stimulering av hormonene i skjoldbruskkjertelen

Symptomer er hevelse på halsen. De fleste tilfellene er smertefrie, men en betent skjoldbruskkjertel kan være smertefull.

Hovedårsaken til redusert produksjon av disse hormonene er først og fremst en kronisk autoimmun betennelsesreaksjon, jodmangel eller genetisk defekt i opptak av jod. (6)

Les mer om struma

Skjoldbruskkjertelkreft

Hvert år blir 3–400 norske menn og kvinner rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen. Heldigvis er prognosen for denne kreftformen god, og nesten alle av de rammede blir helt friske igjen.

Det første synlige tegnet på en kreftsykdom i skjoldbruskkjertelen er som regel en kul i kjertelen. Å ha kuler i skjoldbruskkjertelen er dog svært vanlig, og det er imidlertid ikke slik at alle disse gir sykdom – mer enn 99 prosent av dem er helt ufarlig. Vedvarende kuler bør undersøkes av lege.

Kreft i skjoldbruskkjertel behandles med operasjon (kirurgi).

Les mer om skjoldbruskkjertelkreft

Kilder

1) Medscape: Endocrine System Anatomy 2) Store Medisinske Leksikon: Skjoldbruskkjertelen 3) Medscape: Thyroid gland 4) Lommelegen: Hormonsystemet 5) Lommelegen: Hypotyreose 6) Helsebiblioteket.no: Tyreotoksisk krise 6) Lommelegen: Struma