Det viktigste fargestoffet i huden vår er melanin. Dypt nede i huden vår har vi alle et nettverk av pigmentproduserende celler, kalt melanocytter, som produserer dette brunsvarte pigmentstoffet. Noen av oss er født melaninfattige og lyse, mens andre er født melaninrike og mørke. De mørke blant oss har altså en høyere produksjon av melanin.
Hypofysen
Produksjonen av melanin i huden styres av hypofysen, som er en liten utvekst under hjernen vår, bak svelget, som fungerer som en kommandosentral for all hormonproduksjon i kroppen. Av og til vil sykdommer i én hormonakse påvirke en annen akse, i dette tilfelle melaninproduksjonen.
Vi må imidlertid skille spesifikke sykdommer i denne hormonaksen, som tross alt er sjeldent, fra mer vanlig forekommende hormonelle svingninger, som også kan endre hudens brunfarge.
Hormonelle endringer som er vanlige
Melasma er en av de vanligste tilstandene med hyperpigmentering hos unge kvinner. Tilstanden opptrer ved graviditet eller ved bruk av P-piller.
Det finnes også mer ugunstige endringer i hormonprofilen, som gjør at huden blir mørkere. Godartet acanthosis nigricans skyldes insulinresistens sekundært til andre tilstander, viktigst er overvekt.
Brune flekker i ansiktet? Noen kvinner er spesielt utsatt
Hudsykdom kan gi mørk hud i nakke og hudfolder
Addison sykdom
Denne sykdommen er den viktigste sykdommen i den hormonaksen som styrer brunfargen vår, men den er heldigvis sjelden.
Oppå nyrene dine sitter det to lue-lignende organer, én lue på hver nyre. Denne kalles binyren, og har en marg og en bark. Sykdommer i barken vil kunne gi for lav produksjon av hormonet kortisol, som kan medføre ganske uspesifikke plager som svakhetsfølelse, apati og dårlig matlyst. Men det som ofte gir pekepinn om diagnosen er at huden endrer farge. Huden blir mørkere, mest der det er utsatt for sollys, men også på spesielle steder som armhuler, brystvorter, innsida av munnslimhinner og ikke minst bøyefurene i håndflater og fotsåler.
Addisons sykdom
Akromegali
Av og til setter det seg en godartet svulst i hypofysen som produserer for mye veksthormon. Sykdommen kjennetegnes ved mye smerter knyttet til muskel-skjelettet i kombinasjon med at ulike benete strukturer i voksen alder begynner å vokse, for eksempel at skostørrelsen øker. Men også her kan hudorganet bli mørkere på grunn av hyperpigmentering. Mønsteret er ikke så klassisk som ved Addison, men likevel ofte påfallende nok.
Blir du brun der solen ikke slipper til?
De fleste av oss utvikler i løpet av livet ulike former for hyperpigmenteringer, men disse kommer særlig der huden har vært utsatt for sollys.
Hovedregelen er at hvis du utvikler mørkere hud på andre deler av hudorganet enn der lyset slipper til bør du la legen undersøke deg. Det er kun noen enkle blodprøver som skal til for å utelukke hormonsykdom.
