Insipidus: Sjelden sykdom forveksles med diabetes

Har samme symptomer, men det er en helt annen sykdom som skyldes mangel av hormonet ADH.

TØRST: Ekstrem tørste er en av symptomene ved diabetes insipidus. Foto: Stock 4you / Shutterstock / NTB Bildetekst: lommelegen.no
TØRST: Ekstrem tørste er en av symptomene ved diabetes insipidus. Foto: Stock 4you / Shutterstock / NTB Bildetekst: lommelegen.no Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Diabetes insipidus er en sjelden sykdom som skyldes mangel på hormonet antidiuretisk hormon (ADH). Dette hormonet konsentrerer urinen, og når du mangler det vil kroppen din produserer store mengder ukonsentrert urin.

Symptomer

Ved diabetes insipidus opplever du å være svært tørst, og uansett hvor mye du drikker klarer du ikke stille tørsten. Samtidig produserer kroppen store mengder urin, opp til så mye som 30 liter (!) i døgnet. Dette skyldes at kroppen din ikke konsentrerer urin i nyrene slik den skal. Dermed taper kroppen mye væske, som også er årsaken til at du føler deg tørst.

I tillegg til å tape væske, vil kroppen også tape salter i urinen. Saltene trekker med seg enda mer væske og du står i fare for å bli dehydrert.

Årsaker

Det hormonet som konsentrerer urin heter antidiuretisk hormon, eller ADH. ADH produseres i hjernen, i et lite organ som heter hypofysen. Hormonet virker ved å feste seg til celler i nyrene som konsentrerer opp urinen.

Det er to ulike typer diabetes indipidus, som på hver sin måte fører til for lite ADH:

Sentral diabetes insipidus

Har du en sykdom i hjernen som påvirker hypofysen, kan dette føre til redusert produksjon av ADH. Dette kalles sentral diabetes insipidus. Flere ulike sykdommer, skader, medisiner og giftstoffer kan føre til sentral diabetes insipidus.

Nefrogen diabetes insipidus

Du kan også utvikle sykdommen dersom cellene i nyrene ikke er følsomme for ADH. Dette kalles nefrogen diabetes insipidus. Det er mange ulike tilstander som kan føre til at nyrene ikke reagerer som de skal på ADH, både sykdommer, medisiner og graviditet. Hos barn er det nesten alltid en arvelig defekt som gir tilstanden.

Utredning og Behandling

Dersom du har symptomer på diabetes insipidus vil legen forsøke å finne ut hva som er årsaken. Dette gjøres ved å ta prøver av urinen, blodprøver og kanskje også billedundersøkelser av hodet.

Behandling er rettet mot årsaken til at du er blitt syk, i tillegg til tilførsel av hormonet ADH. Den vanligste formen for syntetisk ADH er smeltetabletter eller nesespray. Når kroppen tilføres hormonet, vil symptomene avta. Det er også viktig å behandle årsaken til tilstanden.

Samme symptomer som diabetes mellitus

Det fins to varianter av diabetes; diabetes insipidus som er beskrevet ovenfor og diabetes mellitus, som er det de fleste forbinder med «diabetes». Det fins dessuten både diabetes mellitus type 1 og type 2.

Diabetes mellitus skyldes at kroppens celler ikke klarer å ta opp sukker grunnet mangel på hormonet insulin. Dette fører til at sukkeret skilles ut i urinen og trekker med seg væske. Du kan lese mer om diabetes mellitus her.

Ved diabetes mellitus produserer kroppen også store mengder urin, men urinen er da søt grunnet høyt sukkerinnhold.

Symptomene på de to tilstandene er like, og det er derfor vanskelig å skille dem fra hverandre.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer