Hypofysen

Hypofysen er en kjertel i hjernen og er kroppens kontrollsentral som styrer mange av kroppens hormoner.

HER ER HYPOFYSEN: Hypofysen sitter i hjernen, i linje bak fra nesen. Den henger sammen med hypofysen. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
HER ER HYPOFYSEN: Hypofysen sitter i hjernen, i linje bak fra nesen. Den henger sammen med hypofysen. Medisinsk illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hypofysen er en liten, rødbrun kjertel på størrelse med en ert. Den sitter rett bak neseroten, i en liten grop i kraniet som kalles for sella turcica, eller tyrkersadelen. Over hypofysen sitter hypothalamus.

Hypofysen er bundet til hjernen via en liten stilk. Selv om hypofysen er liten, kalles den for «mesterkjertelen». Dette er fordi den styrer mange andre kjertler i kroppen via hormoner den sender ut.

Hypofysen er en del av det endokrine system

Hypofysen er en del av hormonsystemet (det endokrine systemet) som styrer kroppens hormonproduksjon, og består av blant annet av kjertler og vev i hjernen. Det endokrine systemet består også av:

HORMONER: Hypofysen spiller en viktig rolle for mange hormonelle prosesser i kroppen. Her ser du noen av dem. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen.
HORMONER: Hypofysen spiller en viktig rolle for mange hormonelle prosesser i kroppen. Her ser du noen av dem. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock. Norsk tekst v. Lommelegen. Vis mer

Hormonene hypofysen skiller ut

Hypofysen består av en forlapp som i fosterlivet stammer fra samme celler som deler av svelget vårt, og en baklapp.

Forlappen produserer og utskiller disse 7 hormonene:

  1. ACTH (adrenokortikotropt hormon) som styrer utskilling av kortisol fra binyrene
  2. TSH (thyreoideastimulerende hormon) som styrer stoffskiftet.
  3. FSH (follikelstiumlerende hormon) som styrer follikler i eggstokkene hos kvinner og spermproduksjon hos menn.
  4. LH (luteiniserende hormon) som stimulerer produksjon av kjønnshormoner eller seksualhormoner hos menn og kvinner og også fremkaller eggløsning og dannelse av det gule legemet som støtter fosteret tidlig i svangerskapet.
  5. Somatotropin, eller veksthormon som styrer vekst i kroppen.
  6. Prolaktin som styrer amming, eller melkeproduksjon hos kvinner som har født barn.
  7. I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon. Virkningen er mindre kjent.

Baklappen produserer ikke hormoner, men den skiller ut to hormoner som produseres i hypothalamus:

  1. ADH (Antidiuretisk horon), eller vasopressin, som forteller nyrene at de må ta opp mer vann. Når nyrene gjør dette, det som kalles øket reabsorpsjon, får vi mindre urin som er mer konsentrert. Dette skjer for eksempel hvis vi er veldig uttørket (dehydrert).
  2. Oksytocin: Baklappen produserer også oksytocin, et hormon som stimulerer musklene i livmoren og som gjør også at melken slippes ut fra lagringsområdene i brystet. Når barnet ammes, sendes det signaler til hypofysen som frigjør mer oksytocin og prolaktin slik at melk både produseres og slippes ut.

Hypofysen styres av hypothalamus som utskiller det som kalles frigjøringsfaktorer, og også av hormonene som produseres i organene som påvirkes av hypofysens hormoner. Dette kalles negative feedback, og det vil si at hvis det for eksempel er mye kortisol i blodet, da sender hypofysen ut mindre ACTH slik at binyrene slipper ut mindre kortisol.

Sykdommer i hypofysen

Den vanligste sykdommen som skjer i hypofysen er en svulst. Når det er en svulst i hypofysen kan dette føre til for mye eller for lite av et av hormonene som produseres i hypofysen. I tillegg kan hypofysen påvirkes av kirurgi, andre hjernesvulster, infeksjoner som tuberkulose, hjerneblødning, blodtrykksfall eller anemi under fødsel, stråling eller cellegift, traume fra ulykker, eller medfødte sykdommer.

De vanligste sykdommene som skyldes hormonforstyrrelser i hypofysen er:

  • Akromegali: Akromegali er en kronisk sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon. Sykdommen er nesten alltid forårsaket av en godartet svulst (adenom) i hypofysen.
  • Cushings sykdom
  • Diabetes insipidus; en sjelden sykdom som er kjennetegnet ved utskilling av store mengder ukonsentrert urin.
  • hyperprolaktinemi, eller hypopituitarisme
  • Sheehans syndrom (sjeldent), og eventuelt synsforstyrrelser grunnet mekanisk påvirkning av synsnerven.
  • Andre sykdommer som kan påvirke hypofysen inkluderer tuberkulose, histiocytose, og sarkoidose.
  • Multippel endokrin neoplasi (MEN) er en svært sjelden arvelig sykdom, hvor man utvikler svulster i ulike kjertler, blant annet i hypofysen.

Behandling av hypofysesykdommer er enten medikamentell eller kirurgisk.

Kilder:

1) SML.no 2) Indremedisineren – akromegali 2) Lommelegen – cushings syndrom 3) Helsebiblioteket 4) tidsskriftet.no 5) http://www.helsebiblioteket.no: Hypofysesvikt 6) SML Sheehans syndrom 7) ncbi.nlm.nih.gov 8)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer