Hva er struma?
Skjoldbruskkjertelen – også kalt thyreoidea, er en liten hormonproduserende kjertel som er lokalisert på halsen. Struma betyr at skjoldbruskkjertelen generelt er forstørret.
Hva er knutestruma?
Knutestruma er en form for struma med knuter og kuler i skjoldbruskkjertelen. Det kalles også struma nodosa. Man kan enten kjenne knutene utenpå halsen, eller man avdekker kuler ved hjelp av en undersøkelse. Noen av knutene kan være cyster.
Tegn og symptomer på sykdom i skjoldbruskkjertelen
Forskjellen
Forskjellen på struma og knutestruma er altså at struma er en generell forstørret struma, hvor hele skjoldbruskkjertelen er forstørret, uten at formen er endret.
Knutestruma har tydelige knuter og kuler – noduler. Enten en kul eller flere.
Årsaker til struma
Er struma farlig?
Årsaken til struma og knutestruma er ukjent, men både jodmangel og genetiske faktorer kan ha betydning.
Mange blir redd hvis man kjenner en forandring i skjoldbruskkjertelen, men det er ikke nødvendigvis en tilstand som er farlig. De fleste har ikke andre symptomer enn hevelse. (3)
Man kan ha et fysiologisk struma: Fysiologisk struma betyr at man har forstørret skjoldbruskkjertel uten at det er en medisinsk tilstand som gir dette.
Bare et mindretall strumaer er ondartet, det vil si tegn på kreft.
En russisk studie fra 1997 undersøkte om knutestruma var en form for forstadium til kreft. Konklusjonen var at det var det ikke, og det er derfor ikke noe poeng i å operere bort knutestruma for å forebygge kreft. (4)
Noen ganger kan knutestruma og struma vokse så mye at det gir plager, da er det selvfølgelig viktig å finne ut hvordan dette kan behandles bet mulig, og operasjon kan være helt nødvendig.
- Det tok halvannet år før jeg følte meg normal igjen
Når bør man oppsøke lege?
Hvis du mener at din skjoldbruskkjertel har endret seg, vokst, eller har knuter bør du oppsøke din fastlege. Fastlegen kan undersøke halsen din, og vurdere om det er hevelse eller ikke, og sjekke med en blodprøve om skjoldbruskkjertelen produserer hormoner slik den skal.
Fastlegen kan på bakgrunn av undersøkelsene og opplysninger fra deg vurdere om du skal undersøkes mer av en legespesialist, som ofte vil være en endokrinolog eller indremedisiner.
